Reiseblogg fra Travellerspoint

Om det å forberede seg og forberedelser

Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det!

snow -1 °C

28.12.2009

Hvordan har du forberedt deg? Har du kontroll? Er du sikker på hva du vil? Hva skjer hvis...? Føler du deg godt nok forberedt?"

-Hørt det før? Yepp!
Alle, inkludert deg selv, lurer på disse tingene forut for hendelser av en viss dimensjon, en litt lengre skitur, en eksamen, en konsert man skal spille osv osv.
I mitt tilfelle, nå om dagen, handler dette om å realiserere en reisedrøm som har stått til heving inni meg i en del år nå. (Skriver litt mer om tanker rundt det å reise seinere). Hvis en har gått med en tanker om å gjøre en litt lengre reise i noen år så tror du sikkert at jeg har kontroll, basert på god tid til forberedelser, nå drøye tre uker for avreise? Svaret er ubetinget; Nei! - Noe jeg er glad for, -liker jeg å tro.
Jeg tror at hvis man, forut for en reise alla den jeg skal legge ut på, tror man er ferdig forberedt, ferdig lest, ferdig pakket, og at alle krysssjekkinger er gjennomført så mangler du noe viktig. Da mangler du den spenningen som skal til for at du skal bl.a. skal kunne; glede deg til å oppleve noe nytt og være skjerpet nok underveis til å styre unna potensielle farer og ikke falle i naivitetens klør. Dine forutinntagelser vokser i takt med forberedelsene og du har allerede (i en viss grad) bestemt hvordan ting blir. Trygt og godt? Kanskje...
Videre så avhenger en slik reise av så mange andre forhold utenfor deg selv, mennesker du møter, vær, mat, sykdommer, transportmidler, kommunikasjon, bosted osv. Skulle jeg hatt et ambisjon å få kontroll på disse tingene før avreise, ja da hadde jeg aldri kommet meg avgårde. Ambisjonen min er å ha tilstrekkelig kontroll (kalibrert i forhold til den til enhver tid eksisterende magefølelsen). Jeg skal ikke forsøke å ta kontroll over "kaoset", men snarere akspetere det, MEN se mine "aksjer" i situasjoner som oppstår. DET ER IKKE HVORDAN MAN HAR DET, MEN HVORDAN MAN TAR DET!

Dette var noen foreløpige løse tanker om forberedelser. Jeg har et ønske om etter hvert å kunne legge inn litt mer detaljer, og det helst før jeg drar avgårde. Så når dere ser pakningsplanen min så kan dere enten nikke anerkjennende, riste på hodet og lure på hvordan jeg skal klare meg uten (...), eller aller helst gi meg en tommel opp på det som ser bra ut og/eller komme med deres egne tanker rundt hva dere ville ha gjort eller tenkt på. På den måten kan dere som lesere lære sammen med meg.

Rune_er_p_..i_India.jpg"
REISEWORKSHOP Nr 1: Rune er på besøk for å drodle om reiserute i India/Nepal/Tibet/Kina. Planen er at vi møtes på et hjørne i India...

OM DET Å DRA ALENE

Det er ikke så lett å dra på tur sammen med bestekameraten når man plutselig tar seg selv i å bli tredve i inneværende år. Mennesker på denne alderen har en tendens til å være godt i gang med etableringsfasen og det er ikke lenger så lett å "bare stikke". Men, skal det bli noe reise, så må man bare reise. Jeg skal ikke gå inn på alle fordelene med å reise alene eller sammen med andre, men jeg vet at det alltid er hyggelig å dele minner med noen og oppleve ting sammen med noen som skjønner hva du mener når du kommer hjem.

Jeg starta denne reisen alene, men søkte etter reisefølge på et nettsted som heter Reisevenn. Det var her Rune, som også gikk emd reiseplaner, kom inn i bildet. Vi mailet litt frem og tilbake for å føle litt hvor landet lå, før vi møttes over en pizza og fant ut at vi var interessert i å gjøre deler av reisen sammen. Det som er fint med Rune og meg er vi er innefortsått med at vi har noen felles interesser og at vi har hver våre interesser, og at vi derfor er forberedt på at våre veier krysses, spres, krysses, spres osv. Men, Nepal og Tibet... der snakker vi samma språket. Etter hvert utviklet det seg til at vi ser ut til å gjøre store deler av India sammen, og noe i Kina. Så får vi se da. Blir spennende å reise med noen man knapt kjenner:-)

05.01.2010:

REISEWORKSHOP Nr 2

Rune og jeg har fått selskap av ei sporty dame, Toni, som plutselig fikk en annen tur avlyst og som står og er klar for alt. Toni og jeg har hatt sporadisk kontakt gjennom Reisevenn. Hva vi ender opp med å gjøre sammen er ennå ikke hugget i stein, men deler av India, Nepal og Tibet ser ut til å være steder vi alle har stor interesse av. Det som begynte som en solo-prosjekt har plutselig blitt en trio. Toni var et frisk pust inn til oss gutta. Hun er ei dame som har masse å by på og som har prøvd å være på farten før! Det som også ser ut til å være bra med trioen som har blitt er at vi er på noenlunde samme frekvens på en del ting som har å gjøre med økonomi, standarder på overnattingssteder osv.

Slik det ser ut nå reiser jeg alene til Syria (Jordan), Iran, linker opp med dem i India, reiser med Rune i Nord KIna og alene på kryss og tvers ellers i Kina, Vietnam og Kambodsja.

Rune og Toni turdebatterer

Rune og Toni turdebatterer

Vi hadde i alle fall en bra kveld med frossen-pizza hjemmelaget øl og det-ene-ordet-tok-det-andre-samtale. Vi snakket godt ut om hva det vil si å reise sammen, 3 stk, om positive og mulige negative konskvenser, og giret hverandre opp:-)

Asia-trioen 2010

Asia-trioen 2010

18.01.2010

ALT PÅ STELL?

Da er det seks dager til avreise. Mye er ordnet og noe er igjen. Her er noe av tingene som jeg har tikket av som en del av forberedelsene.

VISUM:
Dette er ikke noe problem, - så lenge man bor i Oslo og har en fleksibel arbeidsplass. Det tar en del tid og farte rundt for å levere hente pass, men hele greia har gått problemfritt. Hvis man ikke vil tenke på noe av dette selv kan man bare sette alt vekk til Visumservice, og du trenger ikke tenke noe mer på det. Men, det koster penger; 500,- "raske på labben" pr visum og noe varierende fra land til land ifht ønsker og behov for invitasjoner ol.(Mer info? Sjekk hjemmesider)

Et tips her kan være å ordne alle visum selv der passet må ut av landet. F.eks i mitt tilfelle Vietnam hvor amb ligger i Stockholm, så sparer man rikelig med penger på å fikse den biffen selv! Faktisk halve prisen! Passet må jo sendes utenlands uansett og posten er "lik for alle". Dog kan visumservice vise til endel gode avtaler ved oppdukkende problemer. V-søknaden til Vietnam var sendt, behandlet og tilbake i min lomme i løpet av en uke. Visabetalingen kan sendes i NOK (500,-) vedlagt i konvolutten, og i tillegg ble det ca 300,- for solid konvolutt med rekkomendert post.

IRAN: Du store min hvor mye unødig tid jeg brukte for en så enkle operasjon som med dette visumet. Overalt i bøker (også reisebøker), på nettet, hos visum service osv. står det at man må ha en invitasjon til landet for å få visum. Og det stemmer forsåvidt, men det er på langt nær så omfattende som det enkelte vil ha det til, i alle fall for oss normenn. Noen stiller krav til å reise med et autorisert reiseselskap, sende søknader gjennom utenriksdep. i Iran, "beregn lang ventetid" selv det er "raskt gjort" osv osv. En del frustrasjon pga mye rar veiledning fra mange hold gjorde hele greia unødvendig omfattende.
Måten det kan gjøres på (min erfaring) er å møte opp på amb. med søknad og en hotell-booking som "permanent adress in Iran", -og 4 dager etter lå passet i postkassa, sendt rekkomendert fra amb. Lettelse ble erstattet av alvor som igjen ble erstattet av skrekkblandet fryd.

...Skriver mer her seinere, -kvelden!

Skrevet av Hilmann 05:25 Arkivert i Norge Tagged preparation Kommentarer (0)

Hva inneholder pakningen?

-20 °C

Da har jeg gleden av følelsen av at stort sett alle innkjøp er unnagjort. Så blir det spennende å se da, hva som dukker opp i siste liten. Anyway; Her kommer en liten oversikt over hva som jeg har tenkt skal være med i sekken. Det gode reise-selskap skal ha en liten pakke-work-shop neste lørdag så får vi se om ting forandrer seg
.
Det er mye som er fint å ha med på tur, som kan være kjekt å ha med seg. Men det skal bæres! Og hvor skal det bæres? Jo når man ser på severdigheter og er litt sliten, litt trøtt, kanskje litt sulten, litt lysten på sukker, og når man skal lete etter et sted å sove, på lokale transportmmidler osv osv. Alle som reiser litt kjenner til frasen om å ta med seg bare det du absolutt må ha og du halverer pakningen. For meg så er det ikke noe mål i seg selv å dra på tur med så lite som mulig, eller med en så lett sekk som mulig. Målet er å pakke det jeg tror jeg vil sette pris på å finne i sekken når jeg "står der". Om det veier litt ekstra? OK, så gjør det det da.

Nederst på siden kommer noen tanker i etterpå-klokskapends-ånd når jeg kommer hjem der jeg håper å kommentere hva som var lurt og hva som var teit å ta med.

[list]KLÆR

Hva jeg skal ha med av klær på denne turen er faktisk en liten utfordring; Avreise januar-hjemreise i juli, fra 0 moh til 5200 moh. Man kan ikke pakke med alt for alle tider/steder, men det ser ut til å bli som følger.

"4 sokker
1 pr tykke/tynne
medium"
4 t-skjorter
5 Underbukser
Badeshorts
Belte
Bukse, felt el.l. (Forkastet)
Bukse, lett
Skjerf
Fleece
Sandaler
Shorts
Skjorter
Sko (fjell)
Ullundertøy
Vindjakke

TOALETTART.
Deodorant
Håndkle
Neglklipper
Shampoo
Tannbørste
Tannkrem
Toalettpapir
Vaskeklut
Våtservietter

DOKUMENTER
Her scanner jeg inn det viktigste og legger det i mailboxen min slik at jeg kan hente det opp dersom Murphy kommer på besøk. I tillegg tar jeg papir-kopier som er med i sekken i tilfelle nettet ikke er tilgjengelig

Forsikringspapirer/Tlf.nr
Førerkort
Kontanter USD
Kopi Norsk Luftamb.
Kopi Reiseforsikring
Kopi-Bankkort
Kopi-Billetter
Kopi-Pass
Kopi-Visakort
Mastercard
Passbilder, 8stk
Vaksinasjonsbok

FIX-IT
Som friluftsmenneske er jeg glad i ting som går under denne kategorien; "problemløsere".

Fiskesene
Leatherman
Røreleggerteip
Tynn ståltråd
Strips
Sysaker
Teip, el.+gaffa

SANITETSUTSTYR
Ja, enkelte vil kanskje si at denne listen er lang og overdreven, eller hva? Mange har sikkert klart seg meg mye mindre enn dette og " (...) det får en aldri bruk for", men jeg kjenner noen som måtte spørre etter soppkrem for underlivet på tegnspråk, fordi ingen i apoteket kunne engelsk :-) Jeg styrer unna den. Uansett om en ikke får bruk for dette selv er det hyggelig å kunne hjelpe andre. Videre er dette en formidabel ugiftspost hvis man ikke har ting fra før eller kan spleise med en tur-kompis.

Aloveragel
Antibac
Bakteriedrepende salve, bacimycin
Canesten
Compeed
Eurax
Gassbind
Immodium
Kulltabletter
Myggstift
Paracet
Pinsett
Plaster
Saks
Sikkerhetsnåler
Solkrem
Sportstape
Sterilt kompress
Sårsalve
Termometer
Toalettpapir
Vannrensetabletter
Våtservietter

DIVERSE
Her er måtehold en dyd... Mye som kan være kjekt å ha, men det skal bæres.
Når det gjelder reisebøker er det en ting som veier mye. Jeg har valgt å kjøpe alle i Norge og tenker å sende dem hjem etter hvert som reisen går sin gang. Jeg har hørt om bytte-steder på hostels/backpacker-steder hvor man bytter reisebøker. Jeg har aldri vært borti dette før så jeg sjanser ikke på den. Dessuten har jeg prøvd å reise på tur med en gammel bok tidligere, som ikke var oppdatert , -gjør ikke det igjen. Og så får jo slike bøker en viss affeksjonsverdi!

5m tynt tau
Adresser
Bestikk
Camelbackpose
CAP
Ekstra kamerabatt.
Fotoapparat
Fotostativ, lite
Gaver til folk på veien (Norske små-troll)
Gerhard Giraff (Turmaskot)
Hengelåser (m/kode)
Hodelykt m/xtra batt
Kalkulator
Karabinkroker, 6 stk, lette
Kart
Klessnor
Kompass
Lader-Fotoapparat
Lader-Mobil
Lader-MP3
Lakenpose
Leatherman
Liten sekk
Lommepalør
Minnekort
Mobil
MP3 spiller
Pengebelte
Plastmappe til papirer
Pose, bære 2
Pose, fryse 10
Postkort fra Norge
Reisebøker
Remm, feste pakningen på busser/biler
Sekktrekk for flygninger
Skolisser 2 stk
Skrivesaker
Skulderveske
Skype headsett
Solbriller
Sovepose
Strikker
Strømadapter
Søppelsekker
Toalettpapir
Universalpropp
zipp-pose
Ørepropper

17 Januar 2010: Pakke seminar.

I helga hadde Rune og jeg et lite pakke seminar for å synke litt hva vi har i sekken, omfordele, tenke høyt, veie sekken, se på nye kles-og-duppe-ditt-investeringer. Jeg hadde en ambisjon om å lette sekken litt i løpet av en sånn økt, men den gang ei. Enten så jeg dårlig til å legge vekk, eller så har jeg skapt meg en del kunstige behov.
Utlegging av sekken

Utlegging av sekken


Sekken veier i alle fall pr nå ca 24,5 kg (inklusive tøyet jeg drar i). Hva som veier? Jo det er: Sekken i seg selv veier ca 5 kg (Norrøna Recon-pack). En vannvittig god sekk å bære tunge bører i, men egenvekten kunne vært noe lavere, men, det blir den sekken! I tillegg veier sanitets- og toalettartikler en hel del, nærmere bestemt 2,2 kg (!), og til slutt er det jo med 3,6 kg bøker/kart. Tunge ting dette her, men jeg støtter meg på at sekken bli litt lettere etter hvert som en del bøker sendes hjemover og overfødige ting skifter eier.

-Alt blir en vane...
Pakking av sanitetsmateriell

Pakking av sanitetsmateriell


Reiselitteratur

Reiselitteratur

Skrevet av Hilmann 08:04 Arkivert i Norge Tagged preparation Kommentarer (1)

HVORFOR REISE DEL II, Nåtid (Før avreise)

"En turist ser det han har kommet for å se, en reisende ser det han ser". (G.K. Chesterton)

En reise slik som jeg skal ut på vekker ikke den store oppmerksomheten i 2010. Men, for meg, og mine nærmeste, er det jeg skal utpå en stor begivenhet. Den er så stor at jeg hører ”…Du tør det her da”, ”Jommen er du modig”, ”Ja, nei, detta hadde ikke jeg turt”. Så spør jeg jo meg selv titt; hva er vitsen, hva kommer jeg til å oppnå, vil jeg endelig få ro i reise-sjela mi, eller sår jeg nå frøet til å bli en rotløs Globeltrotter som mister øyne for et normalt A-4 liv? Innerst inne håper jeg på en mellomting.

OM Å LESE SEG OPP
Jeg har over lengre tid tenkt litt store tanker om en slik tur vil hjelpe meg ytterligere til å sette meg selv som menneske og mine forutsetninger i et større perspektiv. I en stadig mer globalisert verden er det jo ingen grunn til å ikke la seg selv globalisere og kunne møte sine medmennesker på halvveien? Torbjørn Færøvik sier i forordet til en av sine bøker at reisen: "Den gir ro og klarhet - nye perspektiver. Men den som reiser riktig, vil alltid sitte igjen med mange og ubesvarte spørsmål." Torbjørn Færøvik er nok av den typen som reiser riktig og som søker svar. Dette har ført til at, som han selv har sagt "...har vært gift med Asia i over tredve år" og resultatet er et sted rundt 50 reiser (så vidt jeg vet) til Asia og flere bøker som er verdt å lese, - for alle! Torbjørn Færøvik har gjennom sine bøker vært en av mange som har inspirert meg til å reise, til Asia. Han oser av kunnskap og har en ydmyk og fin tilnærming til stedene og menneskene han møter. På mange måter er han et forbilde for meg, som et reisende menneske. En ting som jeg har hørt ham gjenta og presisere flere ganger, og det er oppfordringen til å lese seg opp før man drar på tur, og refererer da til andre reisende han har sett på tur som står foran den ene kirken, tempelet, byggverket, arkeologiske utgravning etc etter den andre og ikke har snøring på hva de ser. -Kanskje litt pinlig, synes noen. Jeg er ufattlig enig med Færøvik at det å lese seg opp før man drar på tur er viktig, og dette er noe jeg selv streber etter. Så kommer jo spørsmålet opp; Når har man lest nok til å reise med god samvittighet i forhold til dette? Tanken har i alle fall slått meg, og jeg kjenner jeg må slå litt tilbake...

For den turen jeg skal ut på, må jeg bare akseptere at behovet/ønsket om å kunne ha bedre historisk kontroll, bedre kulturell forståelse, større innsikt i geografi og samfunnsstrømninger før man drar ut på tur, aldri blir godt nok tilfredsstillet. Jeg skulle så gjerne hatt enda mer kunnskap om ALT. Men så er jeg også av den oppfatning at kunnskapen i veldig stor grad kommer til meg der jeg er, og ikke minst spørsmålene og ønsket om å vite mer. Forkunnskaper kan skape forutinntatthet, og det kan igjen hindre meg i å møte verden med et åpen sinn. Og så tror jeg det er viktig å ikke stille for store krav til seg selv. Man/jeg må reise, -bare gjøre det. Det som skaper de store opplevesene er ofte det som ikke er/var planlagt, så selv om kunnskapstørsten er stor, så skal tørsten etter å bli rikere på opplevelser være større.

LITT OM MENNESKER OG OM DET Å UTVIKLE SEG:
Jeg synes det er artig å se fantastiske byggverk, arkeologiske utgravninger, store byer, kirker/moskèer/templer, men fremfor disse tingene er det mennesker i samtiden og hvordan de lever som jeg ønsker å oppleve. Jeg var i Colosseum i Roma for noen år siden, og når jeg tenker tilbake på det slår det meg at jeg husker mer om et ektepar jeg var i snakk med, enn selve Colosseum :-) Så hvorfor reise til Asia for å treffe mennesker? -Hoppet over kulturkløften!
Visst kommer jeg til å "tikke av" severdigheter, og mye av turen er, for enkelthets skyld, knyttet opp mot steder man leser om i reisebøker, men det er menneskene jeg skal møte som jeg virkelig gleder meg til. For meg, så baserer min personlige utvikling seg i stor grad på møtet med andre mennesker. Utvikling handler om å gå det ukjente i møte. Forutsetningen for å kunne gjøre det er tilstrekkelig følelse av trygghet. Og disse går igjen på bekostning av hverandre. Har man en for stor grad av trygghetsfølelse kan man fort kvie seg for det ukjente/utvilking, og har man ikke trygghet i en utviklingsfase blir man fort dumdristig og naiv. Så, poenget mitt i denne sammenhengen blir da; at det finnes vel knapt noe mer forutsigbart i verden enn byggverk som allerede har klart seg i hundre-/tusenvis av år, og neppe noe mer uforutsigbart enn mennesket du møter rundt neste hjørne.

Ble store tanker det her, og kanskje mye å leve opp til underveis. Men, det eneste jeg skal sørge for å leve opp til, er tiden og situasjonen jeg til enhver tid befinner meg i.

Kort og grovt oppsummert:

1) Jeg har en klar ambisjon om å reise mer i nåtiden, enn i fortiden det neste halvåret
2) Man kan diskutere forberedeslser frem og tilbake, men uansett bør man lese UD´s Landsider før man legger ut på tur slik at sikkerheten er ivaretatt. Ingen reisemål er så eksotiske at de ikke er verdt å komme tilbake til...

Skrevet av Hilmann 07:15 Arkivert i Norge Tagged preparation Kommentarer (0)

HVORFOR REISE? Del I: Bakgrunn/Fortid

Noen av mine tanker rundt hvorfor jeg jeg reiser og hva slags reisende jeg er, -tror jeg...

Man velger sine interesser/prosjekter. Jeg har hoppet på et reiseprosjekt. Hvorfor reising?
I nåtidens "se-og-bli-sett" samfunn svømmer vi i kortere og lengre portrettintervjuer i avisene. Det har slått meg når jeg leser de "5 kjappe" knyttet til portrettintervjuet av mennesker som kanskje ser mer tilbake på livet enn de ser fremover, og de blir spurt om det er noe de angrer på i livet, så er det et svar som har gått igjen flere ganger: "At jeg ikke lærte i spille et instrument, og at jeg ikke har reist mer". Jeg tør påstå at jeg kan si "Check" på det første, men jeg kan ikke vise til noen voldsom horisont over hva som befinner seg på jordens overflate, - sett med egne øyne. - Og det har jeg tenkt å gjøre noe med.

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg i ung alder selvstendig la ut på ekspedisjoner som vakte oppsikt hos/i meg selv eller andre, sett i forhold til alder. Jeg lå ikke alene ut i naturen som barn slik Lars Monsen gjorde, jeg har aldri hoppet i strikk eller fallskjerm eller drevet noen form for risikosport, jeg synes ikke det er fett å kjøre fort med bil, jeg jakter ikke, -selv ikke på adrenalin-kikket. Jeg tror ikke jeg kan beskrive meg som spesielt eventyrlysten. Men visstnok har jeg har vært sulten på livet, og forsynt meg godt synes jeg. Jeg føler meg rik på opplevelser.

I forhold til reising så er det ikke uvanlig at mennesker har gjort lengre reiser i tid og rom. Jeg har reist en del. Ikke mye, men en del. Stort sett i egen verdensdel/kultur, med et par untak. Grunnen til at jeg har fattet interesse for reising kan være sammensatt, men da jeg var 7 år gammel var jeg med foreldre og noen andre slektninger på tur for første gang.På tur for første gang

På tur for første gang


Pappa og jeg har plukket blomster langs autobanen.

Vi var 8 stk i en gammal buss som i 1987 la svart røyk bak oss i deler av daværende Øst Europa. Spør du om hva jeg husker fra turen begrenser det seg noe. Men, jeg vet at det et barnesinn så i Øst i 1987 var noe helt annet enn det jeg hadde sett før, og noe helt annet enn det jeg kom hjem til. Det var spennende.Underbevisstheten jobber med dagens inntrykk i en ungarsk gjestgiverseng

Underbevisstheten jobber med dagens inntrykk i en ungarsk gjestgiverseng

Det var noe ingen på min alder den gangen hadde opplevd, og summen av flere forhold gjorde at det å reise ble forbundet med noe som var positivt. Vi hadde ingen (så vidt meg bekjent) traumatiske opplevelser, så det å bevege seg uten for eget land ble ikke assosiert med noe som var skummelt, tvert i mot. I 1989 la samme gjengen ut på en ny busstur i Europa som bekreftet og forsterket spenningen og gleden over å reise.

Carnaq

Carnaq


Obelix sine bautasteiner i Carnac...?

Mye vil ha mer...

Skrevet av Hilmann 12:31 Arkivert i Norge Tagged preparation Kommentarer (0)

(Innlegg 51 - 54 av 54) « Side .. 6 7 8 9 10 [11]