Reiseblogg fra Travellerspoint

PUNJAB, AMRITSAR "Morgendagen kan bli min beste dag"

Ring en venn...

MANDAG 30/03-2010 AMRITSAR

Nok en rolig dag paa Mr Singh's farm. Vi tusler en liten tur rundt i landsbyen som ligger like ved, sammen med en av tjenerne paa stedet, og vi drikker te, spiser papaya og utveklser ydmyke smil med mennesker vi moter paa veien. Overalt kommer sporsmaalet: "One "snap" please, One "snap" with you!?". De elsker aa bli avfotografert. En annen konversasjon kan vaere omtrent som denne:

- Hellooooo!
- Hellooooo!
- Which are your country from?
- Norway
- Ahh, Naalwey!
- Yes. Do you know where that it is?
- Eehhh, yes. It is in New York!? (Rajasthan/Dehli/Hong Kong eller andre fjerne plasser)
- No. It is in Europe!
- Yes, yes. I understand. North Pole!
(...)

Dagen og kvelden rundes av med gode samtaler med vaar ekselente vaert Narinderjit Singh, som er en mann hvis verdier jeg gjerne skulle sett mere av i verden.
Jeg snakket ogsaa med mine foreldre i kveld. Vi ringes reglemessig og det er veldig hyggelig! De ringer paa Skype og det er veldig billig baade for dem og meg. Jeg betaler kanskje 6-7 NOK for en 45 min prat. De betaler snaue 1 NOK pr min. Rune og jeg sa til dem at vi, med vaare reisemager, for tiden savner norsk hjemmebakt grovbrod med brunost og bringebaersyltetoy med en glass kald melk ved siden av. Ikke lenge etter var det bilder i mailboksen med akkurat det vi onsket oss, + en sot liten gul paaskekylling: som klapper seg fornoyd paa magen:-) Snakker om service! Spyttkjertlene jobber som geysirer i munnen.
Hvis det er flere der ute som har lyst til aa slaa paa traaden saa er dere mer enn gjerne velkommen til aa gjore det! Saa lenge jeg er i India er jeg aa treffe paa folgende nummer: 0091 97 11 53 09 86. Snakkes?

Dagen er ikke helt rundet av ennaa; En av tingene jeg har satt stor pris paa under reisen saa langt er MP3-spilleren min. Hver kveld de siste ukene har jeg hatt en musikalsk date med Erik Bye og hans tidlose svisker som: "Dagen i dag kan bli vaar beste dag", Saa lenge skuta kan gaa", "Hildringstimen", "Da far min sang", "Vaar herres klinkekule" osv. De faar meg til aa savne Norge, paa den gode maaten. Erik Bye har blitt en av mine gode reisevenner og bringer meg inn i en trygg sovn hver kveld. Morgendagen kan bli min beste dag...

Skrevet av Hilmann 09:48 Arkivert i India Kommentarer (0)

PUNJAB, AMRITSAR Fra turist til reisende igjen:-)

SONDAG 29/03 AMRITSAR (inkl. fra turist til reisende)

Aahhh for en deilig dag! Slappe av i vaart romslige hersakpshus ute i aakeren. Smaaspise, lese bok, og med et maal for dagen; se "Beating the Retreat" paa grensen til Pakistan.
Etter aa ha ristet oss en time i en autorickshaw kommer vi omsider frem og vi folger strommen av tusenvis av indere som skal se det samme som oss. Som turist ledes vi inn paa VIP tribunen og Toni, Dana og jeg faar gode plasser tett paa soldatene. Stemningen er skyhoy. Jeg hvet ikke hvor mange indere det er rundt oss, men kanskje et sted mellom 3000-5000. De roper slagord og har ogsaa en egen "oppisker" (som paa tv-show) som gjor tegn for naar det skal broles og ropes "Hindustan-Hindustan-Hindustan". Og selve flaggfiringen og vaktbytte er spektakulaert. Marsjeringen og vendingen faar norsk militaer sluttet orden til aa blekne. Dana synes hele greia er taapelig, mens jeg sitter med gaasehud og synes hele greia er kjempemorsomt og kraftfullt.

Wagha

Wagha


Selv de toffe gutta lurer frem smilet naar de moter likesinnede...

Vi har noen nydelig dager her paa Rajewal Stud Farm og jeg setter skikkelig pris paa aa vaere paa egenhaand igjen uten sjaafor. Paa mange mater var det veldig behagelig aa ha sjaafor og slippe trange busser og tog, og bruke masse tid paa bookinger, finne frem osv. Men, i en saann bil havner man lett i sin egen boble og mister noe av kontakten med folket. Jeg folte meg mer som en turist enn en reisende. Men naa er vi paa egenhaand igjen og jeg foler meg som en reisende. Forovrig saa kostet hele gildet i Rajasthan meg ca 5700,- NOK (dvs 360 kr dagen) inkludert absolutt alt fra sjaafor til noen smaa-innkjop, inngangsbilletter, camelsafari osv. Budsjettet for et halvt aar for jeg dro hjemmefra var 300 NOK dagen (inkl.alt). Saa det som er litt overbudsjett i Rajasthan tar man fort igjen paa Couch Surfing.
Jeg har ennaa ikke gjort meg opp en mening om hva som er aa anbefale, bil eller avhengig reising i Rajasthan, men hvis attraksjonene er det som er viktigst med aa reise i R. ville jeg definitivt anbefale sjaafor. Har snakket med en del folk som har syntes det har vaert tungt aa reise paa egnehaand, og som ville gaat for bil hvis de fikk velge paa nytt. Paa den andre siden er den mange som reiser uavhengig og trives godt med det, men de har gjerne noe lengre tidsperspektiv.
Pakningen min variere i vekt. Mye er kastet eller sendt hjem og konfigurasjonen begynner aa sette seg. Vekten er fremdeles hoy, men mye paa grunn av toy for vekslende klima. Hvis jeg ikke skulle opp mot Himalaya ville jeg klart meg mer enn godt nok med en sekk paa 44 liter og en skulderveske, men med membranjakke, ullundertoy, tykk bukse og fjellstovler kryper vektnaala oppover.

Skrevet av Hilmann 09:38 Arkivert i India Kommentarer (0)

PUNJAB

TORSDAG 26/03-2010 JALANDHAR

Vi gaar av toget i Jalandhar 13:30 og faar ikke kontakt med vaar norske venn. Vi tar inn paa et hotell og dagen koker bort for oss i paavente av svar fra Mr Singh. Store deler av ettermiddagen gaar med til aa prove a skaffe noe middagsmat. Det er ikke lett! Det er rett og slett veldig vanskelig! Vi blir ikke forelsket i Jalandhar. Vi vil vekk. Dersom vi ikke horer noe fra Mr Singh innen i morgen tidlig stikker vi. Konklusjon: Dersom du ikke har et spesielt aerend i Jalandhar, skip it!

FREDAG 27/03-2010 AMRITSAR

Intet hort fra Mr Singh. Dagen ligger aapen foran oss og ingen av vet hva de neste timene vil bringe. Jeg blir mer og mer glad i denne maaten a angripe fremtiden paa.Vi gaar av toget i Amritsar og ringer Kanwaljit, vaar kommende Couch Surfer host. Han maa melde avbud fordi en av hans CS'ere har valgt aa bli lengre. Men, Kanwaljit vet raad og ringer en venn som ogsaa er CS. Vi faar surfe paa sofaen hans. Vi plukkes opp av en auto-rickshaw og det baerer ut av byen. Vi er alle spente og lurer paa hvor ferden ender. Vi tar av hovedveien og langt ute i aakeren blandt boffler, bonder og hester kommer vi til stedet vi skal bo. Det viser seg aa vaere en 300 aar gammel bondegaard som er restauret og omgjort til gjestehus. Han tar ikke betaling fra gjestene. Har driver egentlig en skobutikk og arvet dette stedet av sine besteforeldre. Han har en gjeng nepalesere som drifter stedet mot for at de faar overskuddet fra matlagingen, og tar seg av vedlikeholdet. Vaerten vaar betaler for materialene med penger han tjener paa hesteoppdretting av hvite hester. Han kan faa opp til 1000000 rupi for en god hest. Han sitter godt i det.

Paa dette idylliske stedet treffer vi Dana, en israelsk regissor som reise alene i India, og vi finner rask tonen. Ikke lenge etter sitter vi en heste-taxi paa vei til The Golden Temple, sikhenes helligste sted. Sikh-religionen er et barn av hinduismen som ble til paa begynnelsen av 1500 tallet som dyrket likeverd blandt mennesker, kort fortalt. Sikhene kjennetegnes som regel ved deres turban og uklippet haar og skjegg og et solvarmbaand. Den dedikerte sikh baerer ogsa en kam, en kniv og korte bukser, De 5 K'er.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om The Golden Temple for det var et fantastisk sted. Det beste jeg kan gjore er bare aa anbefale aa dra dit selv for aa oppleve det. -Kjokkenet som lager 10 000 gratismaatider hver dag og som faar norske institusjonskjokken til aa blekne hva angaar effektivitet, herberget hvor man kan sove over gratis, selve tempelet og bygningene omkring, vennligheten til sikhene osv osv. Den eneste jeg skal ofre et par linjer paa er de mange rommene i Parikrama, en bygning nord paa tempel omraadet, som fascinerte meg. Slik jeg forstaar det fra min sikh-venn som viser meg litt rundt, saa kan hvem som helst bestille personlige bonner/gjennomlesning av Adi Granth, sikhenes hellige bok. Rundt i alle disse rommene, kanskje et sted rundt 40-50 rom sitter "prester" og leser for en eller annen person der ute i verden. Det tar 48 timer aa lese gjennom den hellige boken. De folger en vaktliste og leser paa skift dognet rundt, 1,5 timer paa, 4,5 timer av. Naar Adi Granth er gjennomlest skal leses paa nytt for en annen person. Hvis jeg bestiller bonner/opplesning i dag maa jeg paaregne en ventetid paa 3 aar for det bli min tur. Mange moter opp personlig for aa motta varen de har bestilt, men i folge min sikh-venn har folk det saa travelt i dag at de sjelden rekker aa komme, eller de glemmer det. Men boken leses, selv om den det leses for ikke dukker opp. The Golden Temple er helt spesielt, og anbefales til alle som finner veien til Punjab!

LORDAG 28/03-2010 AMRITSAR

Rolig morgen. Vi tyter ut av senga og renner ned paa gulvet. Lang frokost, boklesing, blogg-skriving, badebasseng, mer bok og mer mat. Det eneste maalet for dagen er aa ta oss til grensen til pakistan for aa see paa dette daglige arrangerte opptrinnet mellom landene, som for var ett og etter 1947 saa og si daglig beskylder hverandre for det ene og det andre og har et kjolig forhold. Eksempelvis sa faar Pakistan mye spalteplass med negativ omtale i dagens avis for Punjab. Det handler om vaapeninnkjopene til Pakistan og om terrorisme. I gaar sies India aa ha drept 4, trolig pakistanske, terrorister/opprorere i Kashmir provinsen.

Vel, det ender opp med at dagens tar en helt annen venning. Autorickshawen vaar blir litt for mye forsinket og Rune har faatt kraftig diare og er laast til doskaala. Det ender med at Toni, Dana og jeg tar inn til sentrum for aa besoke skobutikken til vaerten vaar, og for aa se Jallianwalla Bagh. Det var her den britiske generalen R.E.H. Dyer den 13 April 1919 uanmeldt aapnet ild mot en ansamling indere som paa initiativ fra Mahatma Gandhi protesterte mot at Britenes vedtak om at de skulle kunne fengsle indere, uten rettsprosess, dersom de var ansett som en trussel mot det britiske styret. Etter massakeren opererte Britene med et dodstall paa ca 380, men inderne hevder at minst 2000 (det som staar paa minnesmerket i dag) ble skutt og drept, uten evne til aa forsvare seg. I ettertid gikk Britene med paa aa lage et minnesmerke for de falne under massakeren. Det indiske folk samlet inn, den gang, droye 150 000 rupis fra naer og fjern, bare for aa oppleve at det aldri ble reist noe minnesmerke. Nok en kamel aa svelge. I dag har stedet faatt en stor fin gronn lunge med aerverdige minnesmerker og et sted der inderne kan faa anledning til aa minnes.

Dagen i dag er ogsaa dagen for aa ta magen paa alvor. Ble aldri kvitt diareen og naa er det nok. Lei av aa pisse med baken i tre uker! Kjoper inn antibiotika paa "hjornet", sammen med nye doser immodium, re-hydrate pulver og er klar for mitt livs forste a-b kur. Fra naa av blir det bare ris, churd, vann. Jeg onsker meg selv lykke til!

Saa, minutter seinere, kommer det et tilbud det er vansklig aa takke nei til. Hva med aa bli med i innspilling av en Bollywood film? Jo det har vi lyat til og vi takker ja til den hoflige inderen som spor og en time seinere er vi paa en liten cafe hvor mange mennesker gaar i alle retninger og ordner og styrer.for aa faa settet klart. Et haerlig organisert indisk kaos. Filmen heter for sikkerhetens skyld "Mad, Mader, Madest". Vi ble lovet aa vaere ferdig til 22:00, men forst 02:30 kunne vi ta av oss kostymene, Toni og Dana som hippier paa tur og jeg som en svartkledd "Biker" som staar lettere henslengt i baren. Til tross for kraftig overtid var dette en kjempeartig greie aa vaere med paa. Og jammen fikk vi ikke 2000 rupis for innsatsen ogsaa. Filmen kommer i oktober 2010. Folg med!

Skrevet av Hilmann 02:43 Arkivert i India Kommentarer (0)

RAJASTHAN frts. BIKANER-MANDAWA-ALWAR

MANDAG 23/03-2010, BIKANER (Mandawa)

Vi faar en vannvittig vind paa 30 kilometerne ut til Karni Mata Temple, rotte-tempelet. Sanda danser over veien og Thar orkenen er litt lunefull i dag. Det er ogsaa magen til Rune, saa han ligger paa hotellrommet i dag og prover aa faa kroppen i vater. Det blir Raj, Toni og meg som skal besoke, dette visstnok noe bizarre, tempelet utenfor Bikaner. Bakgrunnen for rottetempelet er i grove trekk som folger: Medlemmer av Charan, som er en musiker-kaste, mener og tror at en reinkarnasjon av demon-slakter-gudinnen Durga, Karni Mata, paa et tidspunkt bestemte av alle mennesker som tilhorte Charan-kasten skulle unnslippe Yamas (avgrunnens/dodens gud) vrede. For aa faa til dette maa de gjenskapes som rotter fordi rotter er den eneste jordiske skapningen som Yama ikke hersker over. De troende er altsaa av den oppfatning at alle rottende som holder hus i Karni Mata tempelet er reinkarnasjoner av sjelene til de som har unnslippet Yamas vrede. Og det er ikke faa rotter her. Tempelet skuffer allikevel litt og er mer grotesk enn det jeg hadde faatt inntrykk av gjennom guide-boka, som beskriver at rottene mates og tas haand om av pilgrimer. Jeg hadde sett for meg friske dyr som pilte rundt omkring. Det vi fikk see var, for det forste, utrolig mange (!) rotter, men som desverre var i en forferdelig forfatning. Syke, dode, skabbete, fulle av saar, tynne, dovne dyr overalt og med et tydelig preg av mistrivsel. Makabert! Men indierne elsker det. De forer rottene med sotsaker som de kjoper utenfor og de som virkelig er dedikerte spiser det som blir igjen naar rottene ikke vil ha mer. Brorparten av rottene maa lide av diabetes og/eller feilernaering. Templet er laget for rottene og det er hull i veggene overalt, og trafikken er jevn. Noen av dem er saa syke at de ikke orker aa presse seg gjennom de smaa hullene og gir opp halvveis, og blir bare hengende ut av hullet naermest bevisstlose. Rottene har ogsaa sitt eget kjokken paa tempelomraadet hvor mennesker lager mat til dem hver dag i noen gedigne gryter.

Karni Mata Temple

Karni Mata Temple


-Alle faar...

Kjokkenet er stengt av med et gittergjerde saa de besokende maa staa paa utsiden aa se paa de reinkarnerte sjeler sloss om plassen rundt matfatene. Det er en hindufestival naar vi er i Rajastan og det er mange som besoker Karni Mata Tempelet, saa det sies at de fleste rottene holder seg innendors. Like greit, for meg er det mer enn nok som det er og jeg liker ikke tanken paa hvordan det ser ut her naar "beboerne" er paa fri mitr etter morkets frembrudd. Inneklimaet lukter dod og fordaervelse og ser likedan ut. Det imponerer meg at oppegaaende inderne ikke tar noen form for affaere paa vegne av de reinkarnerte. Det fortjener de!

Tilbake i Bikaner sentrum avlegger jeg Junagarh Fort et besok. Fortene i Rajastan gaar litt i hverandre etter aa ha tikket av en god del av dem, men med en god audio-guide paa oret gir det allikevel en fin mulighet til aa repetere og suge til seg litt mer laerdom om Rajastan for det ble en del av store-India.

Paa ettermiddagen forlater vi Hotel Sagar, som forovrig er et flott hotel med meget god service, og finner veien til Mandawa, med en liten strekk paa beina i Fatehpur hvor jeg stikker nesa innom et av de 300 Haveliene. Et haveli er et sirlig utsmykket herskapshus for handelsfamilier, og i Shekhawati-omraadet er det flust av dem. Desverre staar nesten samtlige aa forfaller. Noen er bebodd av etterkommere fra de som bygde dem, mens noen er overlatt til staten. For begge synes vedlikehold aa vaere et fremmedord. De fleste haveliene er ikke sort eldre enn 150 aar, mens det ser ut som de har staatt der siden krigen brant. For mer enn halvparten av dem er det for seint aa gjore noe med vedlikeholdsproblemet.

I dag snakket vi ogsaa med M. Singh paa telefonen. M Singh er en mann som Toni kom i kontakt med paa flyet til Dehli. Han driver en indisk rastaurant i Oslo og var paa vei til Jalandhar for aa besoke sine besteforeldre. Naa skal vi ogsaa snart besoke dem:-)

TIRSDAG 24/03-2010, MANDAWA-ALWAR

I gaar var vi vi noe skeptiske om vi skulle faa sove, for rett utenfor doren til hotellrommet vaart hadde det slaatt seg ned en mann og en dame som serverte primitive trommerytmer og med kontinuerlige anmodninger om aa betale dem noen rupi faar aa se deres spektakulaere dokketeater-show. Vi hadde ikke lyst paa dokketeater akkurat da, men vi maatte bokstavelig talt skritte over dem hver gang vi skulle inn og ut av rommet og tolmodigheten ble virkelig satt paa prove. Gaarsdagens donasjon gikk til en annen mann og dame som underholdt oss under middagen med sang og spill.

Anyway, formiddagen brukes til aa traale rundt i Mandawas gater sammen med en guide fra Hotel Heritage Haveli. Han gir oss en grei omvisning i noen av de finere haveliene i Mandawa. Kunnskapene hans om haveliene synes aa vaere noe begrenset, men spor vi ham om religion er han nesten ikke til aa stoppe. Han er ogsaa veldig bevisst paa indias kaster, og i et av haveliene forklarer han litt om den laveste kasten, shudras. En av tjenerne i huset er av denne kasten og han forklarer hvordan denne kasten ses paa (skal sees paa) som kraaker, underforstaatt at dette ogsaa er hans mening. Han demonstrer mer enn villig hvordan man skal snakke til disse menneskene: Han paakaller en av tjenernes oppmerksomhet, en som staar med hodet ned i et vaskevannsfat like der vi sitter i 1st. courtyard, og opp titter et, ha meg unnskyldt, rotete ansikt. "Look, you see? This is a crow. Let me demonstrate how we talk to this people..." -Og ut kommer noen "kraakelyder, etterfulgt av en god latter. Den stakkars tjeneren ser unnskyldende ned og til siden for han forlater oss for aa fortsette sitt arbeid med aa rense avlopsrorerne. Kastesystemet aander fremdeles i Hindistan...
En annenting som en interessant med de mange veggmaleriene i haveliene er de som ikke handler om religion, men om det som ble sett paa som verden utenfor India den gangen de ble malt fremtiden og drommene. Her er malerier av lokomotiver, biler, store baater, og kanskje mest fascinerende av dem alle, flyene. Ofte hadde ikke kunstnerne sett disse tingene selv saa de malte etter bilder, eller paa magefolelsen ifht beskrivelser de har faatt av andre som har sett denne "staalfuglen". Resutatet kan bl.a. bli en slags blanding av en "flygemaskin" med vinger og en varmluftsballong, men uten ballong. Ildstedet er elegant plassert under vingen:-)

Vi forlater Mandawa, det vil si Raj, Toni og jeg gjor det. Det siste stedet Rune forlot var Jaisalmer. Siden da har han stort sett ligget i ro og ikke sett annet enn hotellrommets fire vegger. Daarlig form!

Veien fra Mandawa til Alwar denne dagen synes alt annet forutsigbar. Raj sliter med aa finne frem og veiene er horrible. At Raj, som allerede har jobbet som sjaafor paa disse veiene i 12 aar ikke har prolaps er for meg helt uforstaaelig. Ryggene til blekansiktene jamrer seg. Kjoreturens hoydepunkt blir en stopp i en liten landsby hvor vi skal kjope noen gaver til familien til Raj. De har aapenbart sett faa utgaver av vaart eksemplar av menneskeheten. Det tar ikke mer enn et minutt for vi er omringet av 40-50 mennesker som stirrer oss i senk. Butikkeierne maa jage dem ut av butikken for at vi skal kunne manovrere fritt. Vi kan ikke annet enn aa nyte oppmerksomheten og smile. Og et smil er ikke overraskene nokkelen til aa faa et smil tilbake. "Jo mai flend..."

Alwar er i folge Raj ikke saa forurenset og bizzi som Dehli. Jeg skjonner ikke hva han snakker om... Alwar lukter fjos, kloakk og eksos. Vi tar inn paa et kasus av et Hostel: China Town (...) og gjor oss klare for aaa spise middag sammen med Raj, kona hans Mira (31) og sonnen Paras (6) hjemme hos dem. Paa snaue 30 kavadrat bor familien paa tre. Fjerdemann er paa vei. Vi krabber opp i sofaen, lirker inn et plastikkbord og to stoler, og ser man det, det ble plass til alle sammen. Til middag faar vi ris med lok og kummin, dal, youghurt, chapati og hakket tomat og lok. Godt! Gjestene spiser forst, etterfulgt av Raj og Paras. Til slutt spiser Mira. Huset til Raj er et rom som bruker som stue, soverom, oppholdsrom etc. Utenfor det er det et gaardsrom paa kanskje 5 kvm, et lite (!) krypinn av et kjokken og et toalett bak et forheng.

Vi tre paa tur laaser oss ydmykt inn paa vaart opphetede og mokkete hotellrom som er paa storrelsen med huset til Raj. Vi har utvidet horisonten ennaa et hakk og skal love aa ikke sporre om for mye naar vi kommer hjem til vaar egen leilighet, selv ikke her paa Hostel China Town...

ONSDAG 25/03-2010 ALWAR

Vi sender litt innkjopt haandvaerk fra Rajasthan hjem til Norge og kjoper cd'n med Adnan Sami, som heter Tera Chera (Ansiktet Ditt) som har gaatt varm i kasettspilleren til Raj under turen vaar rundt i Rajasthan. Raj viser stolt frem Alwar City Palace. Vi henger mer paa som daukjott. Nok palasser og den slags naa... Men vi har en hyggelig stund, liggende paa ryggkulen ved en liten innsjo bak palasset og slumre i skyggen. Paras er paa fotosafari med kameraet til Rune. Rune folger spent med.

Vi spiser lunsj hjemm hos Raj og faar servert turens beste maaltid til naa. Potet og blomkaals masala, youghurt, ris med erter, tomat og slangeagurk, dal og chapati, vann og Limca (sitronbrus). Vi spiser oss gode og mette. Det detter ut av Rune at han er litt trott, og 30 sekunder etter staar klappsenga klar, og 4 minutter seinere sover Rune og Paras side om side paa den smale senga. Paras ligger aa sutter paa en 10-rupi seddel i sovne som han har faat av pappa. Sote er de begge to der de ligger og sover.
Jeg faar prove sikh-"kostymet" til Raj og med bestefarsgamle sverd lager vi en foto-session og tar bilder til albumet vaart, "Happy Travelling". Moro. Morrrro!

Vi planlegger aa se solnedgangen fra fortet som troner majestetisk i aasiden over Alwar. Paa vei opp de 650 meterne flakser det paafulger rundt oss paa veien. Det er mange av dem her. Jeg visste ikke at paafulger kunne fly, men det kan de, og for meg ser de ut som skapninger fra en fantasiverden naar de bretter den fargesrike stjerten, som ofte inneholder noen striper med sterk orange-farge, strekker hodet med den saeregne "hanekammen" frem og hviler i lufta. Etter aa sett Alwar "by day" bli til "by night" gjor Rune og jeg en spennende mur-vandring i morket langs den ytre delen av fortifikasjonen. Paa yttersiden gaar det stupbratt ned i noen lyskastere som sender et gult spokelsesaktig lys opp langs muren, og paa flaggermusene som lurer paa hvem vi er. Paa vei tilbake er alle paafulgene erstattet med Summerdeer, et hjortedyr. Nydelige dyr, men som desverre synes underernaerte.

Kl 22:30 sier vi et folelsesladet farvel med vaar sjaafor og venn, Raj Singh, og gaar ombord paa toget og Sleeper, 2nd class som skal ta oss til Jalandhar og vaar norske venn Mukhtiar Singh. Vi kjorer slalaam og lirker oss frem innover i en morkalgt sovekupe der lyden av indiske "tommermenn", "eksos-kols-hoste" lager muzak til torre og sprukne indiske bein som stikker ut fra sengebriskene. Vi finner vaar plass, og dunker og tuter oss ut av Rajasthan og inn i Punjab.

Skrevet av Hilmann 02:40 Arkivert i India Kommentarer (0)

Dehli-Agra-Div.Rajastan

Kjaere lesere!

Som jeg har paapekt tidligere saa kommer innleggende sporadisk. -Snakker om sporadisk:-) Men, for dere som er sugne paa aa vite om hvordan jeg hadde det paa resten av turen i Syria, og ikke minst i fantastiske Iran, saa kommer dette etterhvert. Jeg har naa kjopt meg en liten laptop som gjor det noe enklere aa skrive dagboken som jeg mer enn gjerne deler med dere. Kjekt aa slippe aa skrive ting to ganger... Vi (Rune, Toni og meg) har ogsaa spleiset paa et indisk mobilt bredbaand som gjor det enklere aa publisere reisebrev. Saa, uten aa forplikte meg til innleggs-frekvens vil jeg tro at oppdateringer kommer noe oftere naa fremover. Reisebrevene fra Syria og Iran kommer etterhvert som de blir digitalisert. Det kommer kanskje til aa se litt rotete ut paa forste-siden i og med at den kjorer innleggene kronologisk (tror jeg), men jeg skal gi beskjed naar det kommer mer under Syria og Iran.

Jeg er ikke veldig up-to-date naar det gjelder bilder ennaa, men men Rune har ogsaa en blogg (http://runehakon.blogspot.com/) hvor det er mulig aa se noen bilder fra India.

Velbekomme!

MANDAG 08/03-2010, DEHLI

Touchdown. “Welcome to New Dehli og India, please remained seated”. Al Hamndo Lilla (Ar; Takk Gud). Henter bagasjen og etter droye seks uker i muslimske land suges blikket mot taxfree-shop’n rett paa insiden av ankomsthallen, og vips saa ligger det en flaske hvitvin i sekken. Saa er det venting paa Rune og Toni som ankommer om fire timer. 1 time. Ringer hjem og faar vite at tlfregningen fra Syria kom paa 1700 NOK. Takk skal du ha. Vyke virket ikke helt som i reklamen… 2 timer, “sovn“. 3 timer, gaa paa do. 4 timer, skrive dagbok. Og saa kommer de tuslene ut i ankomsthallen, reisefolge mitt paa ubestemt tid. De har faatt kontakt med en norsk inder paa flyet, Singh, som skal besoke besteforeldrene sine i Ananpur. Vi er herved invitert. Vi linker opp med sjoforen vaar, bagasjen kastes paa taket og han tar oss til Hotel Ivory Palace i110 kmt i timen bl.a. rickshawr, geiter, slum og alle de andre tingene som mange forbindfer med India, - og som stemmer paa en prikk.
Bagasjen baeres opp paa rommet av to flittige indere, og de blir staaende. Hmmm… aa jaaa, de var det med tips ja. De faar 50 (7 NOK) rupi i labben og ser (som sikkert vanlig) misfornoyd ut over at de faar saa lite. Kalibreringen til folelsen av aa vaere kynisk turist paa tur, uten aa vaere det, er i gang. For India er ikke et land for de med hyperempatiske evner som vil redde hele verden paa en gang, og helst i gaar..

Vi tar en cowboystrekk for vi finner veien ut i New Dehlis gater. Vi forfolges av inndpaaslitne indere som skal vise oss rundt (i hop om aa faa noen rupi for det), av (Auto-) Rickshaw-Whallas som tilsynelatende aldri gir opp hopet om at vi kanskje putter noen rupi i lommen paa dem. Kvartal etter kvartal folger de etter oss. J

Til slutt havner vi paa Connaught Place og DTTDC hvor vi faller for fristelsen og kjoper oss en privatsjaafor for 15-18 dager i Rajastan, i hop om at det skal spare oss for tid, trange busser, leting etter hoteller, kjoring frem og tilbake til steder som er verdt aa avlegge et besok osv. For 1800 NOK hver faar vi alt inkludert; Sjaafiss, forsikringer, kost og losji til sjaaforen, bensin, bompenger, parkering og alt det der. Da vi kommer tilbake til hotellet faar vi selvfolgelig hore fra bestjeningen at vi har blitt lurt. Men hvem onsker vel ikke aa si det i India mot aa faa kommisjon hvis man leder kunder til en samarbeidspartner og det drypper litt paa klokkeren. Vi har ikke tenkt aa ombestemme oss.

Vi gjor oss salongberuset paa hvithvinen fra tax-free'n paa et riktig saa rent hotellrom for vi snorker oss i gjennom den forste natta i annereledes-landet, India.

TIRSDAG 09/03-2010, DEHLI

Sjaaforen vaar, Raj (:som betyr konge) plukker oss opp paa hotellet klokken 0900. Vi aapner dagen med aa besoke et Sikh-tempel og faa en innforing i Sikh religion. Raj er Sikh og gir oss en fin omvisning og innforing i Sikh religionen paa stedet. Neste post paa programmet for min del blir aa poste ting hjem for aa lette litt paa sekken. Poste ting i India er ikke gjort i en fei. Forst skal det tollklareres, saa skal alt sammen syes inn i en nydelig liten stoffpakke av skredder utenfor postkontoret, for det baerer inn igjen paa posten for aa faa ting frankert og betalt.

Raj tar oss forst til The Red Fort, som har en gedigens rod fasade fra utsiden, men som egentlig ikke har saa mye aa by paa fra innsiden. Palasset, som er satt opp av Shah Jahan paa midten av 1600-tallet, er robbet av vandalisert av persere og briter siden den gang, egner seg, etter min mening (og tatt mine skralle historiekunnskaper om India i betraktning) bedre til aa ha en plass og slappe av en formiddag, enn det aa gaa aa dromme seg bort i fortiden.
Etter lunsj titter vi paa Jame Masjid (Hoved moskeen) i Dehli, som er den storste moskeen i India, men som ogsaa baerer preg av aa ha straalt mer for i tiden enn naa. India har i dag ca 13 % muslimer. Hores kanskje ikke saa mange ut naar man tenker paa ut store deler av India var muslimsk-styrt i mange aa men naa folke talle er paa droye 1,1 milliard mennesker blir anntallet muslimer fort formidabelt. Jame Masjid er som The Red Fort laget i rod stein og gjor seg godt i ettermiddagssola. Opp til flere muslimer kommer bort og er nysgjerrige. Aa, saa deilig det foles, allerede naa, aa treffe noen muslimer. Jeg imponerer dem med de faa muslimske/arabiske frasene jeg laerte i Syria og Iran, det tas bilder, og det er Hoda Hafez. (Ha det bra).

Til naa paa turen er det kun en ting jeg har savnet skikkelig, og det er en baerbar PC. Raj kjorer oss til Computer-Bazaren i Dehli, hvor det er nok aa velge mellom, og til tilsv. norske priser. Jeg setter noen alternativer paa blokka og besoker Lotus Tempelet, en plass for troende, uansett religion og som minner om Operahuset i Sidney. Jeg faar ikke helt kontakt med de hoyere makter, men klarer heldigvis aa at valget selv, og en droy time seinere er jeg lykkelig eier av en Acer Aspire One, til 21500 Rupi.

Vi kjorer paa med en middag, Masala Dosa til 7 kroner, for det er kvelden. Tidlig opp i morgen for aa komme morgenrushet i Dehli i forkjopet.

ONSDAG 10/03-2010, DEHLI-AGRA

07:15 tuter Tataen vaar seg gjennom Dehli-trafikken. Vi kjorer mil etter mil i tettbygde strok og spor Raj naar Dehli egentlig slutter. Svaret er at Dehli sluttet for lenge siden og vi allerede er i en annen by. -Folk, og “bebyggelse” overalt. Da det er lunsjtid stopper vi paa en veikro hvor turistsjaafoerer spiser gratis mot at turistene kan svi av penger paa dyr mat og suvernirer. Vi spiser en spartansk frokost og betaler en stiv pris, etter indisk maalestokk (ca 45 kr paa hver) og menger oss med feite hvite turister fra vaar egen verdensdel. Jeg gremmes paa vestens vegne. Vi kommuniserer til Raj at det er ikke paa slike steder vi onsker aa spise. OK.

Etter mange timer paa daarlige veier kommmer vi frem til Agra hvor vi gjor forste stopp ved mausoleet til Mughalen Akbar the Great. Akbar var en av diplomatisk hersker i sin tid og flink paa alle to fronter, i betyding koner og krig. Det sies at mausollet staar i stil til hans vesen og meritter og skal vi da bedomme ut i fra det vi ser er det ikke noe smaagutt det er snakk om.
Etter aa ha ristet av oss tiggerne paa vei inn i bilen paa parkeringsplassen skjer det. Det kommer en lyd fra magen lik den lyden som “sokk” i snoen. Jeg kjenner etter og kjenner etter. Ja, det er det jeg tror. Nei det kan ikke vaere. Jo det er. Det er turist-magen som har kommet paa besok. Vi tar inn paa forste og beste hotell. Pruter prisen ned til 1000 IR og jeg inntar horisontalen, mens Runi og Toni inntar Agra Fort uten meg. Kvelden gaar med til soving og toalett besok. Jeg kjenner at jeg hadde rukket og blitt hovmodig etter aa ha klart meg gjennom x-antall maaltider i gamle Damascus uten noen problemer. Damascus-magen er en snakkis blandt reisende har jeg skjont. Men India skulle bli min diare` destiniasjon.

TORSDAG 11/03-2010, AGRA

Etter aa ha traakket sti mellom senga og toalettet gjennom natta bryter vi oss opp kl 05:30. Hvorfor? -For aa se verdens vakreste og mest perfekte bygning i soloppgang. Klokken 06:30 sprekker demningen med turister som har staatt og trippet utenfor inngangen til kanskje verdens mest kjente masouleum. Det er paniske tilslag blandt blekansiktene. Folk skal inn aa faa tatt de perfekte bildene for alle andre og lar seg irritere av pliktoppfyllende indiske sikkerhetsvakter som sender dem tilbake for de de har med seg for store bager inn paa omraadet. Det smaa-lopes og knipses i vildens sky. “Photo of me here, - and here, and here, - with this angel please, please move away, typical French” etc Om jeg ikke var slapp fra for av av diareen saa kjenner jeg det naa. Naa skal det sies at det til enhver tid er flere interne turister i India enn det er utelandske turister. Jeg blir allikevel oppmuntret ved synet av; Taj Mahal. Melkehvit i soloppgangen. Jo, har ingen problemer med aa putte byggverket i kategorien av verdens vakreste bygninger. Mausoleet er graven til yndlingskonen til Shah Jahan (1628-1657), Mumtaz Mahal. Alt er i marmor, fraktet fra Makrana near Ajmer i Rajastan. No probem!
Uansett, blandt poserende turisten paa alle kanter vandrer vi rundt Taj Mahal med aapen beundrende munn og kjenner at sola begynner aa varme oss opp. Jeg sover en skvett under en av soylegangene og foler meg bedre med den gang. Tilbake paa hoteller bryter jeg nedpaa to toast med honning for vi er paa marsj. Neste stopp; Ranthambore Nasjonalpark “110 % sikkert aa se ville tigre” Ja, takk. Har besok zoo i India tidligere, og det blir med den ene gangen, men i en diger park hores bra ut.
Vi humper oss fra Uttar Pradesh og inn i Rajastan. Kartet mitt over veier i Rajastan er rik paa veier. Men, kvaliteten skal vise seg aa vaere elendig. Motorveien er OK, mens smaa veiene er svaert varierende, og isper man det hele kuer, kameler, for mange kjoretoy, geieter, aper tiggere osv osv blir forflytningene lange i tid. Naar soloen gaar ned har vi tatt inn paa Raj Palace, booket safaritur dagen etter og spist oss gode og mette paa chicken biryani. -Og jeg som folte meg litt bedre etter cowboy-strekken paa Taj Mahal. - Saa feil kan man at…

FREDAG 12/03-2010, RANTHANBORE

Klokken 06:00 staar vi klare for Tigersafari i Ranthanbore nasjonalpark. Vi krabber opp i en primitv safari buss med en gjeng andre turister, include en “syklubb” av en amerikansk familie. Grrrr… Vi ser ingen tigre paa turen (bare tigerspor), men faar med oss 3 leoparder, en haug med flotte hjortedyr, jungelkatt, paafugler, kingfisher, aper, og vi faar, ikke minst, en fantastisk kjoretur i saann noenlunde urort indisk natur paa en veldig fin morgen. Jo, India kan ogsaa vaere riktig saa idyllisk og jeg gjodsler nasjonalparken etter beste evne J

Vi tar tar samme veien tilbake mot Dausa, men tar en “snarvei” i retning, som innebaerer en grusom vei med en grusom trafikk. Veien er en smal asfaltstripe og naar man kjorer en annen bil i mote holder begge stod kurs mot hverandre for det ene kjoretoyet endelig boyer av for det andre, Nesten som paa amerikanske filmer fra 60-tallet. Raj er intet unntak.
Vi vi nearmer oss Jaipur og jeg oppnaar snart tittelen som norsk-indisk mester i knipeovelser. Magen er i fullt oppror. Vi stopper ved Galta, som er en samling av 250 aar gamle hindutempler som ligger innklemt i fjellene rett ost for Jaipur. Stedet er populaert kalt Monkey-temple av den grunn at ca 5000 apekatter har tatt bollig i de gamle tampelruinene. Galta gir deg virkelig foelelsen av aa vaere i hindustan og naar jeg staar ved soltempelet paa toppen av et av fjellene rundt Galta ser jeg den forste Sadhuen paa turen. Han bor rett nedenfor tempelet i et sammensurium av diverse soppel. Han gjor “bomme-lom” utenfor doren sin og merker ikke at jeg staar og smaasmiler litt 10 meter unna. Jeg spor de som jobber paa tempelet om de vet hvor lenge han har bodd der, men ingen vet. De bare vet at han er gal, og paa en daarlig dag liker han aa kaste steiner etter folk.

Vi kjorer inn til sentrum av Jaipur, hovedstaden i Rajastan, og tar inn paa et greit hotel. Denne gangen for 800 IR tilsammen. Vi spiser middag, dvs jeg drikker bananlassi og spiser kokt ris, mens Rune og Toni smatter paa Chicken tandoori. Litt misunnelig!

LORDAG 13/03-2010, JAIPUR

“Hello, my name is Mishra. I am your guide for today. Please come”. Vi kjorer gjennom den rosa byen og over til Amber. I Amber faar vi en omvisning paa i Amber Palace. Et imponerende makkverk ev et palass/fort som har blitt til over 600-700 aars periode fra 1037-1727 inntil Jai Singh flyttet hovedsetet fra Amber til Jaipur, 11 km sor for Amber. Vi vasser i turister, elefanter og slangetemmere, og jeg “straffer dassen”J. Man tikker automatisk av en del palasser paa en tur som dette, men de blir etterhvert litt “same same but different”. Men til alle som skal besoke Jaipur, dra til Amber, det er absolutt verdt et besok! Tilbake i Jodhour er det klart for at Mishra skal bruke kommisjons-mulighetne sine og vi drar forst og besoker en liten teppeindustri. Her farges det stoffer og knytes tepper i et tempo som undertegnede ikke har sett maken til. Vi forlater noen skuffede teppehandlere. Blekansiktene med de tykke lommebokene lot seg ikke lure. Vi besoker Jantar Mantar som er en stor park av steinkonstruksjoner, laget mellom 1728-1734, for aa kunne lese av tiden, bestemme hoyden paa sola, planetenes posisjon, vaerstajsonen osv. Dette stedet ble hoydepunktet i Jaipur. Hva med et solur som bestemmer tiden ned til en noyaktig pa 2 sekunder?!?! Vi vises rundt i City Palace, bygd av Jai Singh paa 1720-tallet. Flott palass, men "same same but different" igjen. Allikevel litt artig aa se verdens storste stopte solv-objekter (jfr Guiness Rekordbok). Det er to solvurner som hver sommer 8182 liter og det er stopt hele, uten "sveis". En av kongene i Jaipur, Madho Singh II, brukte de under sitt europabesok i 1901. Han stolte ikke paa det vestlige vannet og fikk urnene fylt opp med hellig vann fra Mother Ganga for aa ha med paa turen.

Kjennemerket i Jaipur, Vindpalasset (Hawa Mahal) som ble laget for at kvinner skulle kunne se opptog i Jaipurs gater uten selv og bli sett, avfotograferes av turistene fra Norge for de ber om aa bli kjort tilbake til hotellet. Det er nok naa...

SONDAG 14/03-2010, JAIPUR-PUSHKAR

Rolig og bra dag som startet med samlingsstund i toppen av Iswargi Minar Swarg Suli. Den 37 meter hoye minareten, som ikke er en minaret, men et minne om en seier paa slagmarken, gir et flott overblikk over den rosa byen og virr-varret av gater som er bak hovedgatene. Naar det er som varmest paa dagen tar vi inn paa byens kino, Raj Mandis Cinema, som gaar for aa vaere en av de beste i India, for aa se en Bollywood film. Kinobygningen minner mer om et wienerklassisistisk slott enn en kino, -pomp og prakt. For 18 kroner faar jeg film, brus, popkorn og potetgull og en fantastisk kinoopplevelse. Familiekomedien fra et velstaaende Mumbai gaar paa utekstet hindi sa spraaket gir lite, mens filmen, klippingen, sang og dansenummerne, skuespillerprestasjoenene, og ikke minst publikummet i salen gjor det hele til en kjempeopplevelse. Kinorommet fylles jevnlig med jubel, plystring og latter med aapen munn, og de snaue 1500 inderne som har funnet veien til kinoen denne formiddagsstunden er alt annet enn uengasjerte. Heldigvis faar de en mulighet til aa slappe av litt under filmpausen midt i filmen. Ute av kinobygningen kommer hverdagen raskt over oss igjen. Vi rister av oss tiggerne for vi rister Tataen ut til Pushkar.

Pushkar. Etter aa ha tatt til hoyre i Ajmer faar jeg for forste gang under indiaoppholdet folelsen av aa vaere paa rett spor. Fjellandskapet, den rolige atmosfaeren og folelsen av aa ikke vaere i en by, selv om Pushkar har rundt 15000 innbyggere, fremkaller tilfredshet over aa befinne seg i India. Det hele feires med Whiskey, Rom og Gin paa rommet paa New Park Hotel sammen med Raj. Som Sikh skal egentlig Raj motstaa fra alt som heter alkohol og tobakk, men Raj har heldigvis evnen til aa see litt mellom fingrene paa ting. Paa en god dag saa tar han seg en joint ogsaa. Vi hygger oss, gjor oss salongberusede og sover godt.

MANDAG 15/03-2010, PUSHKAR

Magen virker fremdeles ikke. Det som derimot virker er hoytaleranlegget paa Hanoman-tempelet som ligger i aasiden syd for oss. 24-7 poses det ut mantraer; "Hare Rama, Hare Krishna, Hare Rama Rama Rama, Hare Hare Hare Krishnaaaaa..." som fyller hele Pushkar-oasen. Vi maa selvfolgelig opp aa titte og vi gaar med tunge skritt i varmen opp de usle trappetrinnene til tempelet som ikke akkurat blir en "hit" for oss. Men marmoren er kald, utsikten er bra og vi fortsetter vaare diskusjoner om menignen med livet, hvorfor vi er single alle tre, hvorfor ditt og hvorfor datt.

Vi tusler ned til sentrum som ligger rundt den hellige sjoen. Her er en god atmosfaere og man blir ikke overfalt av selgere og tiggere hele tiden. Det er ogsaa en god del turister her, men mer av kategorien back-packere, om det har satt sitt preg paa handdelsstanden sin approach til turistene, velger jeg aa tro. Det store pensjonistene kompaniene finner ikke veien hit. Derimot er det mange hippe folk fra vesten her som er subber rundt i byen med batikk-klaer, dreadlocks, store mengder kroppspynt, svikt i knaerne og smale oyer, - kanskje for litt mye weed? Og de er i alle aldre fra de helt unge til de mer gamle og slitne som kanskje ramlet av her en gang rundt '68. Hva vet jeg? Inderne her er ogsaa i mange utgaver, menn med syltynne bein og forstrekte korsbaand etter timer i lotusstilling med et taarn av en turban paa toppen av kroppen, og kvinner med nydelige fargerike sarier, nesten overdaadig nesepynt, haarpynt og armbaand fra haandleddet og opp til skulderen og noen smaragdgronne oyne som gir ogsa meg folelsen av aa ha sviktene "lotus-knaer". De er mange eksempler i Pushkar paa turister fra vest som har funnet sin make i her og slaatt seg til ro. Pushkar har ogsaa rikelig med sadhuer som bor her og der som kjennetegnes ved deres safran-gule bekledning, eller mangel paa bekledning, og at de har dedikert livet sitt til religion i haap om aa bli frigitt fra den evige sirkelen med liv og dod, og dermed bli i et med det guddommelige.

Jeg besoker Brahma-tempelet, et av de faa Brama templene i India, og Gaht'en (trappen(e) som leder ned til det hellige vannet) hvorfra asken til bl.a. Mahatma Gandhi og Nerhu ble spredd utover Pushkar Lake. Det er nok av brahminer (prester) rundt sjoen som er klare for aa velsigne din familie, tegne en rod prikk i panna di, feste litt ris til den, slippe en rose ut i det hellige vannet, og alt dette og mere til kan du faa for 500 rupis, eller kanskje litt billigere, hvis du pruter. Eller kanskje la vaere i det hele tatt. Aah, du store min, jeg er lei av folk som prover aa lure deg hele tiden. Selvfolglig er ikke alle saann, men den er en gjenganger. Det sies at India er landet man elsker og hater paa samme tidspunkt, og jeg kjenner litt paa den. Det er utrolig fristenede aa kalle dem juksemakere, men det blir helt feil igjen. De bare vet hvor mye penger turister har og prover saa godt de kan aa faa fatt paa noen av dem, Er det noe galt i det da?

TIRSDAG 16/03-2010, PUSHKAR

Rolig dag. Et maal for dagen; se solnedgangen fra Savitri tempelet sor for byen, alt annet faar bli bonus. Savitri var den forste konen til Brahma (Hinduismen; Skaperen) og fikk et tempel i Pushkar, selv om hun kom for seint til sin egen bryllupsseremoni, - noe som forte til at Brahma giftet seg med en annen (Gaytri) isteden. Rune, Toni og jeg stamper oss opp de 700 trappetrinnene og tar et aftensolbad paa toppen men blikket hviler mot horisonten. Mon tro om det er liv der bortenfor?

ONSDAG 17/03-2010, JODHPUR

Take off Pushkar tidlig om morgenen og ankomst Jodhpur midt paa formiddagen. Tar inn paa Heritage Kuchmann Haveli som er et gammelt familiehus gjort om til hotell. Flotte greier, med flere etasjer, plataaer, terasser ol. Litt sann Toppen Bech paa indisk... Vi besoker Umaid Bhawan Palace, satt opp paa 20-tallet av den hoyt respekterte Maharaja Umaid Singh. Hans barnebarn bor fremdeles i palasset som er et av verdens storste. Vi slipper bare inn paa en liten del av det. En del er ogsaa gjort om til Hotell, 5100 NOK raske paa labben for en natt, takk. Flott beliggenhet, men knapt verdt tiden det tok aa komme opp dit.

Mens, Rune gjor blogg-ting vandrer toni og jeg rundt i Jodhpurs gater. Jodhpur er en travel by, overlesset med det vanlige, soppel, kuer, auto-rickshawer, eksos, folk osv., men her har kaoset sin sjarm, i motsetning til Dehli som bare er frastotende. Jeg liker Jodhpur. Det jeg ikke liker er mageproblemene som begynner aa bli til hinder i hverdagen. Etter droye 7 dager og x-antall diverse forsok paa aa faa tatt kverken paa jaevelskapen setter jeg naa min siste lit til immodium og idoform i kombinasjon men svaert enkel kost. Hvis jeg ikke blir bedre innen det neste dognet maa jeg enten soke hjelp hos Shiva, Odeleggeren, alternativt en eller annen Inder i hvit frakk som med haanden paa hjertet kan love meg "klippe-babel" innen visumet mitt gaar ut.

TORSDAG 18/03-2010, JODHPUR

Sov gjennom hele natta uten do-besok. Hamrer nedpaa pannekaker til frokost for det baerer opp til Meherangarh Fort. Imponerende stort og med en vannvittig detaljrik arkitektur dominerer det bybildet til Den Blaa Byen, det finnes neppe noe liknende! Meherangarh Fort ble paabegynt seint 1400-tallet og falt aldri i fiendens (les: Mughalenes) hender. Rajastan, med deres konger, forble mer eller mindre urort gjennom Mughalenes tid i ovrige India. Men sjefs-diplomaten Akbar the Great (som jeg refererte til i Taj Mahal avsnittet, 10/03/2010) klarte aa gifte seg inn hos Rajputerne, saa helt urort var de ikke...
Vi vaser rundt paa fortet med audioguide i den ene haanda, kameraet i den andre og vannflaska i den tredje. Ja, som alle de andre turistene paa stedet. Og vi nyter det! Ikke forlat Jodhpur uten aa ha slaatt ihjel et par-tre timer her. -Og jeg har vel aldri folt meg i bedre form paa turen enn i dag:-)

Paa vei tilbake ramler vi innom Jaswant Thanda. En liten marmor-orgie, same same but different. Marmorbygg blir liksom ikke det samme etter Taj Mahal.
Resten av dagen bruker vi til aa vandre hvilelost rundt i markedskaoset i sentrum for vi finner veien ut til den virkelige blaa byen, vest for fortet. I timesvis blendes vi av blaa bygninger, klatrer paa gamle murer, tar bilder, slapper av, kjemper mot kuer og har egentlig en alle tiders dag. I morgen, Jaisalmer.

TORSDAG 19/03 TIL FREDAG 20/03-2010, JAISALMER

Vi drar tidlig fra Jodhpur og har forste stopp i Pokaran. Pokaran er mest kjent for den indiske debuten paa den internasjonale atombombe-arenaen i 1998. Det smalt 200 meter under jorda. To uker seinere smalt det i Pakistan. De skulle ikke vaere noe daarligere. Mange skal visstnok ha blitt syke etter spregngingen, men det er ennaa usikkert hvorvidt dette kan tilskrives bomben. Forskere mener det vil ta aar for man virkelig kan bekrefte eller avkrefte dette. Vi spiser en altfor spicy frokost her, strekker litt paa beina paa byens gamle fortifikasjon for vi kjorer videre vestover.

Vi vrenger mot syd like for Jaisalmer og ender opp i Khuhri, en liten landsby droye 40 km sor for Jaisalmer. Khuhri skal visstnok vaere litt i le for turister. De fleste turistene drar i retning Sam for aa oppleve orken og sanddyner der, og det stemmer godt. Saa to stykker:-) Vi booker oss paa en kamelsafari og ikke lenge etter seiler vi paa hvert vaart orkenskip ut paa det aapne "hav". Det eneste som krysser vaar vei er nydelige paafugler og de enda mer nydelige kvinnene som henter deres daglige vann ved et av vannhullene, baert paa hodet i store tinnbeholdere. Faar virkelig folelsen av aa vaere ute paa den indiske landsbygda. Kamelen min, som heter Bublo, har jeg laant av en mann som heter Hokham. Hokham (som er 31, men sr ut som han er 51) lever av aa laane ut kamelen sin, og for det faar han ca 2000 rupi for i mnd (ca 280 NOK). Vel, vi vagger avgaarde og Rune og jeg tillater oss aa klage litt over hvor lite balle-vennlige kamelsalene er. No pain, no gain. Vi slaar leir i noen sanddyner og leker i den fine sanda mens dagen takker for seg og stjernehimmelen overtar. Nyyydelig! Vi faar servert middag (ris, poteter, youghurt-saus, lentil-soup, orken-bonner) med Kingfisher ol til, og nyter den gode maten mens leiren lyses opp av flammene fra baalet. Rune og jeg loser et par verdensproblemer for vi tar kvelden. Temperaturen er perfekt, det er helt stille (det eneste vi horer i det fjerne er noen tromme-lommer) og det siste vi ser denne dagen er en fantastisk stjernehimmel. Det beste vi har opplevd til naa paa turen!!! (Bortsett fra for Toni da, som overtok stafettpinnen fra meg og maatte slite med reisemagen i sanddynene)

Jeg har vaaknet til en del soloppganger, men ingen som denne. Det absolutt forste jeg ser naar jeg aapner oynene er tuppen paa sola som bikker over horisonten. Folelsen av ro... Vi vil ikke tilbake til byen. Men, tider skal komme. Vi avslutter kamelsafarien og stiger av kamelene, hjulbeinte og saa godt som ballelose.
For vi forlater Khuhri faar vi en liten omvisning i landsbyen av en beboer som studerer engelsk i Jaisalmer. Her er det veldig spartansk, men tidlig krokes; mellom mokk som ligger til tork kommer de smaa halvnakne barna som vet aa komme med labben og si "Rupi" med sporrende oyne. . Vi besoker en familie som lager ting av keramikk hvor jeg legger igjen 100 rupi for to smaa dekorerte keramikkskaaler. Det foles adskillig bedre aa handle her enn inne i byen.

Midt over dagen er vi Jaisalmer, innlosjert paa Artist Hotel paa anbefaling fra en Torping som har var her noen uker for oss. Toni inntar horisontalen og Rune og jeg inntar Jaisalmer fort og utforsker de smale gatene med templer (Jain-tempelet var stengt for den som lurer), kuer og uendelig mange suvernirsjapper, hovedskalig med stoffer. Mamma: Du hadde aldri kommet deg fra Jaisalmer... Tekstilprodukter er saa billig her at selv med kun en mellommann ned til produsenten (med stor sannsynlighet en lutfattig kvinne i en av landsbyene rundt Jaisalmer) saa faar man blandede folelser naar flere av produktene havner i bagasjen vaar. Hva med et sirlig brodert og utsmykket sengeteppe til 130 NOK?
Vi loffer rundt muren og ser byen utenfor murene med fugleperspektiv. Jaisalmer er kjent for den gullfargede steinen som de bruker naar de bygger hus. Byen tar seg meget bra ut i kveldssola! Hadde enda restaurantene hatt tilsvarende gullene reine kjokken saa hadde matlysten vaert upaaklagelig

Kvelden paa Artist Hotel blir alt annet enn stille. Lokale musikere spiller opp til dans. Toni og Raj hiver seg ut i det, mens Rune og jeg skylder paa at vi er saa slappe av aa ha gaatt saa mye i dag.... Musikerne spiller med HELE seg og har tilsvarende store vanskeligheter med aa forstaa at jeg IKKE er interessert i hverken kjope kastanjetter, laere aa spille paa dem eller kjope en cd med det.

LORDAG 21/03-2010, JAISALMER

Dagen starter som vanlig med pannekaker, i haap om at de skal ha samme effekt paa magen som hjemme, for vi besoker Jaisalmer fort innvendig. Fortet ble paabegynt like for 1200 og har aldri falt i fiendens hender. Det vil si, etter en periode med 7 aars beleiring valgte man aa ta sitt eget liv (Johar) fremfor aa overgi seg til fienden, men ikke lenge etter ble sultanen fra Dehli kastet ut av Rajputanere fra nabolaget som tok ansvar og tok tilbake Jaisalmer. Forovrig var det datteren til herskeren i Jaisalmer hvis Akbar the Great giftet seg med paa et tidspunkt (som nevnt tidligere) og dermed fikk okt innflytelse over Rajastahn og handelen mot vest.

Ettermiddagen bruker vi vest for Jaisalmer. Vi besoker spokelsesbyen Kuldara, som samtidig med 84 andre landsbyer ble forlatt i lopet av en natt i 1825. Ingen vet hvorfor... Det eneste levende som er her naa er flaggermus. Kuldara er verdt noen timers besok for aa gaa med henda paa ryggen og traske blandt ruinene. Kanskje finner du et fosil, slik jeg gjorde. Litt stolt da!

Fra Kuldara fortsetter vi vestover til den muslimske landsbyen Sam. Raj var ikke i utgangspunktet noe saerlig hipp paa aa dra ut hit. Sikh'en vaar er ikke noe saerlig glad i muslimer. Men, han lures til aa kjore oss ut dit. Hvorfor? Jo, for aa vasse barbeint i gedigne sanddyner. Her setter jeg ogsaa rekord i aa se desperasjon etter aa vinne kunder. Menn i kjortler, loper med livet som innsats etter biler som kommer langs veien mens de hamrer paa rutene med hjerteskjaerende tilrop. Maalet er selvfolgelig at det er paa deres kamel de skal ri inn i solnedgangen. Vi insisterer paa aa ri apostlenes hester. Vi har en fin stund sammen, alle fire, i sanda med lek og moro. Paa vei tilbake maa Raj innromme at han syntes Sam var bra.

SONDAG 22/03-2010, BIKANER

Etter droye 30 mil i Tata'n til Raj er vi i Bikaner.Toni er saa godt som frisk og Rune er saa godt som dausjuk. Toni og jeg legger Rune og tar selv veien ut til Asias storste kameloppdretterfarm. Dagens tall er 351 kameler. Hit kommer kamelmenn fra Rajastan, og utenfor, for aa krysse sin kamel med en annen som har de onskede egenskapene. Den haarete morke Bikaner-kamelen er best for aa lage stoffer og trekke tunge borer, den lyse, slanke og tynne Jaisalmer-kamelen er best for loping og rask og lett transport, mens den medium lyse Gujarat-kamelen med det krollete haaret gir en god melk. Men, undertegnede er nok mest fascinert av den store blaera som hann-kamelen hoster opp som en diger ballong ut av munnen naar han aner at det er muligheter for aa faa seg litt hunn-kamel. Lyden som kommer i tillegg er ogsaa meget karakteristisk... Toni ser ned naar hun endelig faar forklaringen paa hvorfor hennes kamel gikk slik, og blaaste opp denne blaera, under hele kamelsafarien vaar i Kuldara:-)
Resten av dagen bli avslapping og oppladning til Deshnok, rotte-tempelet, i morgen.

Skrevet av Hilmann 08:54 Arkivert i India Kommentarer (2)

(Innlegg 41 - 45 av 54) « Side .. 4 5 6 7 8 [9] 10 11 »