Reiseblogg fra Travellerspoint

Av denne blogger: Hilmann

ALEPPO 1

TIRSDAG 02.02.2010

Staar opp sammen med Dissa 06:00 og han dropper meg av paa en caravan-transfer langs motorveien. I folge Dissa skal det gaa en buss mot Aleppo (A) herfra. Jeg spor etter bussen til A, men ingen klarer aa gi meg et fornuftig svar. Da de til slutt finner ut at jeg ikke vil kjope noe av dem, bare komme meg paa en buss, innrommer de at de vet vhor bussen gaar fra og jeg blir vist videre til en annen stasjon. Jeg faar skyss med en VIP-buss :-) til A. Grunnen til at jeg dro til A saa tidlig var for aa booke billetten med toget til Iran, men den skulle vise seg aa ikke vaere mulig. "Mot opp paa mandag og skriv deg paa liste". Paa vei ned til sentrum er det som vanlig ikke mangel paa nysgjerrige folk som vil hjelpe til. Faar nesten ikke gaa i fred. Jeg tar inn paa Hadani Hotel som kan tilby meg et renslig og pent SJOKKROSA rom med delt bad for 70,- NOK inklusive frokost. OK.

Resten av dagne bruker jeg paa aa gjore meg litt kjent i byen. Umiddelbart liker jeg A bedre enn Damascus. Mens D i stor grad ble (gjen-)reist av franskmenn paa tidlig 1900 tallet, baerer A tydelig prag av aa vaere seg selv fra gammelt av. Selv utenfor den som kalles gamlebyen baerer bebyggelsen preg av aaa vaere eldgammel, og med masse sjarm. De er ogsaa mer fremtredende i bybildet, tiggerne, folk (ikke faa) som vil pusse skoene dine og fattige folk som bare henger rundt. Paa en maate synes jeg aa merke at det er en by som ligger inntil Europa hvor mange mennesker har ankommet med et haap om aa komme videre en dag. Kanskje/kanskje ikke...

Jeg trasker rundt i gamlebyen somer herlig slubbete og ender til slutt opp i den delen av gamlebyen hvor haandverkerne jobber paa rekke og rad for harde livet. Plutselig blir jeg vinket inn i ei smie hvor svarte hender med brod i klypa finner veien til skaala med hommos. Litt etter en min hvite haand en del av sirkelen rundt matfatet og jeg bryter brod med i en liten familiebedrift som lager okser og hammere. Utenfor sitter en eller annen religios akademiker og loser verdensproblemer med en gammel pensjonert smed som folger opp tjenesten til etterkommerne.
Etterpaa er det duket for innforing i hvordan bestefar retter ut tre-skaftene, og sonnene reinskjaerer skaftene og sammen med barnebarna smir saa gnistene fyker. Det er paa nytt klart for pause i smia og denne gange er det chai (te) som skal serveres blekansiktetm, som synes hele oppholdet er en enestaaende opplevelse. Te, te og mer te... Jeg takker for oppvartningen og vandrer videre rundt The Citadel som er en enorm borgkonstruksjon paa toppen av en gedigen jordhaug i midten av gamlebyen. Den er stengt naar jeg passerer, men i dag holder det lenge aa se borgen i den orange kveldssola:-)

Paa vei tilbake til hotellet gaar ferden gjennom den velrenomerte bazaren i A. Jeg ser meg om etter noe og spise, og mens jeg staar der og ser litt sporrende ut blir jeg invitert til bords av en tyrkisk teppehandler som er paa handelsreise i Syria, og hans kolleger fra Syria. Jeg blir paaspandert et skikkelig herremaaltid fra en av bazarens beste griller, - bordet dekkes med grillet kylling, lammekebab, hommos og div andre smaaretter. Vi gasser oss skikkelig og fatene fylles paa etterhvert som de spises tomme. Jeg takker for maten, men for jeg faar lov aa gaa skal jeg ha leksjon i tepper i sjappa til araberen.
(...)
Jeg ringer Mohammad, som jeg motte paa busstasjonen i Homs, og spor om tilbudet om aa komme til han fortsatt staar ved lag. Det gjor det. I morgen gaar turen til Raqqa.

Skrevet av Hilmann 09:03 Arkivert i Syria Kommentarer (1)

PALMYRA/HAMA/BANYAS (HOMS)

Befinner meg i Iran, i fantastiske Yazd, og skrur tiden litt tilbake til Syria.

LORDAG 30.01.2010

Dissa har dratt paa arbeid og jeg staar opp og koker te en kopp te for jeg tar avsted til Palmyra (P). P er en oase i orkenen som ble et naturlig stoppested for handelsreisende mellom ost og vest for paafylling av vann og og utveksling av varer. Seinere, en by i det romerske riket, som i mange aar ble styrt av en kvinne (!) Zenobia. Palmyra kan man lese masse om via andre kilder saa ingen flere historiske detaljer i denne omgang. 9/11/2001 har satt sine spor her og byen er i okonomisk frustrasjon. Innpaaslitne taxi sjaaforer vil kjore meg alle steder, jeg innsisterer paa aa gaa selv, og jeg faa lov, saa vidt...
Uansett, jeg bruker dagen paa aa traske rundt blandt 2000 aar gamle ruiner og soyler utforsker gravkammere i perifirien, klatrer i gamle sarkofagtaarn i "Walley of tombs" og storkoser meg, her midt ute i orkenen. Jeg tar den druge turen opp til en arabisk borg som troner over omraadet (bygget forst paa 1700 tallet). Her faar jeg et fantastisk oversiktsbilde over hele P. Du store! Men, her ogsaa, som alle andre steder inniblandt ruinene kryr det av barn som tigger. "Gimme something, gimme present for my little brother", "Please buy", "Me hungry" osv osv. Jeg laerer ogsaa at et esel med en hund ved siden av er noe man ikke skal naerme seg. Jeg tenkte jeg skulle gaa bort aa ta en titt, men bjeffingen/knurringen til bikkja og de spisse tennene var ikke til aa misforstaa. Den holdt vakt! Jeg slapp med skrekken, mens en annen turist var et haarspredd aa faa arabiske bikkjetenner i skinka. Paa vei tilbake fra borgen blirt jeg invitert paa te hos nomader. De er 9 stk i et lite kryp-inn. Det er mor som vinker meg inn. Far ligger med ansiktet inn mot veggen og gjor lite tegn til aa vaere interessert i hva kona drar i hus. Haner syk. Noe lunge-greier. Barna faar hilse paa Gerhard Giraff (min reisevenn). De vil ha ham, men jeg faar formidlet at man ikke kan gi bort venner. De aksepterer, motvillig, og jeg faar mine reisevenn tilbake.
Paa vei tilbake til busstasjonen gaar jeg gjennom det jeg antar er en typisk "moderne" orkenby. Jeg kan se for meg hvordan det kan vaere her naar sandstormene rir langs husveggene og jager alle barna som leker i gata (og prover aa stjele ting fra veska mi, grrrr...) inn i de sandblaaste husene. I gatene brennes soppel paa 'fri mitr" og ingen over 20 aar later til aa vaere interessert i meg, i motsetning til lenger vest i landet. Mens jeg venter paa bussen (dvs en skranglete(!) liten microbuss) som skal ta meg tilbake til Homs moter jeg utrolig nok paa en couch-surfer fra Aleppo som jeg har sendt en request til. Verden er ikke stor. Vi utveksler tlf-nr og jeg onskes velkommen til Aleppo...

SONDAG 31.01.2010

Etter en god natts sovn som har blitt brukt paa aa fortaere den nydelig maten som Dissa lagde til oss kvelden i forveien er det klart for avreise til Hama. Planen er aa bli over natta og "gjore byen". Hama skuffer desverre. Noen fasinerende vannhjul, som skal vaere saa flotte ifolge Lonley Planet redder ikke inntrykket av den kraftig forurensede byen som er uten noen spesiell sjarm eller severdigheter, spor du meg. Mye av byen er visstnok odelagt etter bombing fra myndighetenes side i 1982 for aa slaa ned paa et islamsk oppror. Jeg pynter paa helhetsinntrykket ved aa spanderer en middag paa meg selv paa byens 5 stjerners restaurant, Aspasia. Jeg maa ut med hele 100,- NOK for et herremaaltid, og hvor all service gaar etter boka. I tillegg faar jeg vasket klaer og dusjet (i det som kalles varmt-vann her). Hama er en fin base for ekskursjoner til severdigheter rundt omkring, men ikke noe mer. Fremdeles forkjolet.

MANDAG 01.02.2010

Tidlig paa Hotel Cairo. Morgenkaffe paa microbusstasjonen, servert fra en sirlig utsmykket kaffekanne med det klassiske arabiske designet. Smaken er som den skal vaere, full av kardemomme. Bare saa det er sagt saa er det buss som gjelder som transportmiddel i Syria, type micro/vanlig/VIP, og dette kan de! Utrolig godt og billig(!) busstilbud. Turen i dag gaar forst til en gammel assasiner-borg i Mosuyaf. Byen er nesten hvilken som helst landsby, men borgen er en hoydare. Jeg leker meg med aa utforske borgen og rom som leder til rom, via smale ganger, og saa er det interessant aa tenke paa at det var denne islamske "sekten" som var spesialtrent for aa ta liv paa korte hold (faren til Alexander den Store, Julius Caesar...) som hadde borgen i sin besittelse over en viss tid tid. Fra M gaar turene videre til Banyas og Qala al Marqaba som er en av de storste borgene i Syria, og som sist var i bruk militaert sett paa 20-tallet da syrierne sloss mot franskmennene. Utrolig flott sted med utsikt over uendlig med aaser proppfulle av appelsintraer. Vaeret denne dagen bedrer seg og jeg kan ta av meg stilongsen for forste gang i Syria. Klimaet ved kysten et betydelig varmere.
Tilbake i Homs moter jeg en nysgjerrig gutt paa busstasjonen som lurer paa de vanlige tingene, hvem, hva , hvorfor osv. "Do you want to see my family?" Seinere paa turen skal jeg faa et spesielt opphold hos Mohammed og hans familie. Seinere paa kvelden faar Dissa (Arabisk/persisk: Issa, som betyr Jesus) besok av CS'ere fra Polen, Tyskland og Spania. Den spanske representanten lager tortillas til oss, gamme'rn i huset danser arabisk dans med oss, vi drikker ol og hygger oss vaerre. Som avskjedsgave fra Dissa faar jeg en flaske hjemmelaget olivenolje. Paa gjensyn til deg, Dissa!

Skrevet av Hilmann 08:00 Arkivert i Syria Kommentarer (0)

DAMASCUS/HOMS

Sitter for oyblikket i Alleppo og reisebrevene kommer naturlig nok litt paa etterskudd.

29.01.2010
Tok farvel med Majd i dag tidlig. Vi var begge en smule beveget for vi hadde funnet tonen meget bra sammen. See you later rather than good bye... Majd fikk et lite troll som minne fra Norge og fikk en liten bit med elgepolse, noe han fant meget velsmakende. Da dette skrives sitter jeg i morgensola paa Casyoum, et av fjellende som omkranser Damascus, nyter nypresset kaffe og kjeks, og ikke minst en flott utsikt. Tok en taxi opp hit. Gjorde en avtale paa ca 30 NOK, men da vi kom opp ville han plutselig ha 40 kr! Forklaring var det hadde vaert saa mange oppoverbakker hit. Utrolig hva de faar til. Han faar tieren sin, og en god start paa arbeidsdagen. Det er deilig aa vaere alene.

Naa saa tidlig paa morgenen er det stille for besoksstormen. Lokale selgere pakker ut kaffe/chai/frukt av bilene og de forste kundene, som bestaar av typiske (?) kjernefamilier og kjaerestepar, faar deres morgenkaffe. Utsikten over D. kunne nok vaert bedre. Paa det nivaaet jeg befinner meg ligger smoggen tykk over byen som er i ferd med aa vaakne. En lastebil har faat motorstopp i "bratta", men intense arabiske fraser faar de start paa "gammer'n" som gir sitt rike bidrag til smoggen.

D. er en uoversiktelig by paa mange maater. Paa forhaand hadde jeg av en eller annen grunn sett for meg en by pa "flatmark", men sliker det ikke. Byen bukter segt rundt fjell og aaskammer og er en smule uoversiktelig. Og, som alle andre byer i Syria, har jeg faatt erfare, ligger busstasjoner/togstasjoner IKKE i sentrum, men et godt stykke utenfor, og alle med ulike destinasjoner. - Har blitt en del bomturer:-) Haaper det gaar greit aa finne bussen til HOMS, og til min nye vert Dissa. Fra mitt lille bord kan jeg se universitet, og teateret, og litt lenger ost Four Season Hotel, satt opp av en sjeik fra SA for noen aar siden, som ruver over alle andre bygninger i D og som med sin hvite fasade elegant gaar i ett met smoggen. Enda litt lenger ost The Old City, og Umayyad Moskeen. Formen er paa bedringens vei, og jeg har ikke lenger folelsen av aa svelge piggtraad naar jeg svelger. Derfor kunne jeg hoflig takke ja til tre voksne karer fra Jordan som ville dele utsikten og en sigarett med meg.

Ned fra Casyoum faar jeg haik med to toffe unggutter i en splitter ny bil, som gjorde begge litt stolte over aa ha meg som gjest i den. USB-porten i spilleren bemerkes og de dunkene arabiske rytmenene kommer et hakk hoyere.
Down-town faar jeg hjelp av en av de 22 mill Syriere som onsker aa hjelpe en Nordmann paa tur, med aa koimme meg til rett "garage". Bagasjen gjennom rontgen maskinen og den hjelpsomme mannen henviser meg naturligvis til et VIP-selskap. Saapass bor det vaere for en gjest. Turen til Homs blir litt dyrere enn planlagt, - paa hele 18 NOK (2 timers kjoring) Dagens neste maal er Krak des Chevaliers (KdC).

Etter to timer + sitter jeg i Homs, Syrias tredje storste by, aa venter i en skranglete minibuss som skal ta meg til KdC.
Busstasjonen her er et mylder av disse skrangelete minibussene, og med litt regn i lufta og ca 4 grader i lufta blir hele plassen litt dyster. Det finnes selvfolgelig ingen rutetabell. Bussen gaar naar den er full. Avgangen avhenger mye av hvordan disse storkjeftede smaa-hovdingene av noe sjaaforer er til aa reklamere for sin buss.

Turen til KdC koster hele 5 NOK (50 min kjoring) og paa vei til borgen skjonner jeg godt hvorfor korsfarerne valgte aa bygge fortifikasjonen sin her. For et utsiktspunkt! Minibussen kom nesten ikke opp da den begynte aa spinne paa den litt vaate asfalten. Naar det gjelder borgen saa kan jeg i korte trekk nevne at den er meget vel intakt i dag og var under korsfarertiden en av de mest vanskelige borgene aa ta. Selv Salah ad-Din, som en gang i tiden stod noen aaskammer bortenfor aa klodde seg i skjegget valgte aa ikke prove en gang. Det Hellige Land skulle falle i hendene til de "vantro" for Mammelukkene godt utpaa 1200-tallet, etter en mnds beleiring, klarte aa faa fienden i kne og borgen overgitt. Det var helt utrolig aa vandre rundt i en saa stor borg som er saa intakt og forestille seg hvordan livet inne der var for ca 1000 aar siden. Tankene Gaar til bokene om Arn Magnusson ( og en tankehilsen gaar til Arne og Marthe som ville ha elsket dette stedet).

Men, naar jeg skal dra herfra begynner det uforutsette aa skje. Jeg gaar glipp av minibussen tilbake og begynner aa traske ned gjennom en spartansk (!) landsby. Etter forsporsel om skyss blir jeg hensvist til et skur hvor det sitte en unggutt og knotter paa mobilen sin. Han raakjorer meg ned til hovedveien for 20 kr. Saa var det haiking langs motorveien. Jeg faar plass paa en plysjbefengt buss som viser et blodig arabisk drama paa tv, - men det skal vise seg at jeg er mye mer interessant aa se paa. Uansett saa viser det seg at dette er en buss til D. og plutselig staar jeg der alene paa motorveien igjen, og jammen var det ikke blitt morkt ogsaa. Haiking? For morkt! Ringe? Hvem? Med et par hjortesprang er jeg over veien til noen smaaboder som selger juggel, men ikke en kjeft aa se. Saa finner jeg noen. Tre skrukkete karer som sitter og drikker kaffe og varmer seg rundt en ovn i et plastikkskur. Jeg serverer en muslimsk hilsen og kaster noen haandtegn i retning Homs, og de bet paa, for 10 NOK. Sekken oppaa lasteplanet til en liten pick-up og saa er vi i gang. Siden jeg hadde krysset motorveien og skulle i motsatt retning blir det den berommelige "insh Allah" og vi vrenger ut paa motorveien i motsatt kjoreretning. Moroa varer heldigvis bare noen hundre meter. Paa vei til sentrum var sjaaforen generos og spanderer bunnslammet fra kaffekoppen sin. Jeg tar hoflig i mot og besvarer gesten med aa by paa en sigarett.

Etter mye om og men i Homs blir jeg sluppet av fra en taxi utenfor byen, midt ute i ingenting. Og der kommer Dissa. Phu! Endelig, litt forutsigbarhet. (?). Vi aapner vaart forhold over en kopp te paa bensinstasjonen til kompisen hans rundt en omnifuel. Dissa virker litt slubbete i utgangspunktet, men det skal snart vise seg at hans anbefalinger paa CS-profilen stemmer, til de grader. Huset til Dissa er et flott mobelert hjem og jeg forstaar han er kristen. I husets oppvarmede rom sitter Dissas far. 70+ gammel, tannlos, briller tykke som flaskebunner og ved et vannvittig humor! Det er han som staar for omvisning i huset, han paa arabisk, jeg paa norsk tilbake. Fungerer helt flott! Han spriter opp stemning med noen indianer-hyl og stemning i huset er paa topp med besok fra Norge.
Dissa koker lam i yogurt med ris og syrisk rodvin til. Dissa vil vite alt om Norge, Temperetaur, hvordan vi bygger hus, familien min osv osv. Dissas far vil at jeg skal bli i Syria og forlanger at jeg blir med ham til landsbyen dagen etter slikat han kan finne en jobb og kone til meg. Hva svarer man til slikt? "Man skal aldri si aldri..."?

Litt seinere paa kvelden faar Dissa prove snus. Dette facinerer ham og alt dokumenteres med bilder. Dissa er gartner paa en skole i Homs og privat hiolder han paa med oliven produksjon og lager sin egen olje som han selger.

Oi, det ble mye dette her. Men, det finnes mer...

Skrevet av Hilmann 10:27 Arkivert i Syria Kommentarer (3)

E-BREV FRA SELVE REISEN

Skal prove aa dele innleggene opp etter land, Se: Kategori, Syria osv.

18.01.2010 "REISEN ER I GANG"

En reise starter med planleggingen, men alvoret kommer når jobben er sagt opp, andre mennesker bor i leiligheten din, posten åpnes av andre mennesker, bilen er satt på vinterlagring, du ønsker folk god sommer, du har svidd av nærmere 15000,- på visum, reisebøker, klær, utstyr, forsikringer, kart ol., og ikke minst flyet er bestilt.

Jeg begynner virkelig å kjenne i kroppen at jeg skal ut å se nye horisonter. Neste søndag (24.01.10) flyr jeg til Heathrow og derfra videre til Damascus, hvor jeg blir tatt i mot av Syriske Couch-Surfere. Hodet kobler ikke ut på puta om kvelden lenger. Reisen er i gang...

20.01.10 DE STORE LINJENE

Da har jeg lagt ut reise-skissa slik den ser ut her hjemme i Norge.
Sett bort i fra starten er ikke reisen styrt på tid. Etter hvert som reisen går sin gang og tilgangen på nettet er tilstede håper jeg å kunne oppdatere reiseruta reaktivt.

Så får vi se da, hva som skjer....

Skrevet av Hilmann 11:15 Arkivert i Norge Kommentarer (2)

DAMASCUS

SALAAM!

Da var det endelig klart for forste reisebrev! Sitter for oyeblikket paa Hotel Cairo i Hama. Hva som er her kommer forhopentligvis etter hvert. Her kommer noen ord om hvordan jeg opplevde mine fem forste dager i Syria/Damascus.

Naar det gjelder flyreisen til Syria/Damascus er det ikke stort aa si, annet enn at den kostet meg 2050 NOK, og paa flyplassen i London (Heathrow) skrev en pliktoppfyllende jente ned at jeg var informert om at jeg maatte ha visum til Syria og at BMI (Flyselskapet) ikke ville ha noe med ev problemer rundt dette aa gjore hvis jeg ble paakrevd retur. Ble litt spent, men det viste seg aa gaa etter planen. Kjopte visum paa flyplassen i Syria for 30 US$.

Det forste som slo meg da jeg tok mitt forste aandedrag i Midtosten var at denne lukten hadde jeg kjent for:-) Lukten av brent soppel og forurensning sendte tankene til et visst land jeg har jobbet i i Europa. Det var ca 5 grader i luften, en sval vind og regn. Bagasjen var kommet hel frem og for ca 8 NOK kunne jeg og bagasjen faa busskyss til D. sentrum. Bussen stoppet til slutt, et eller annet sted i D., jeg velter desosientert ut av bussen og for jeg rekker aa aa finne nord blir jeg "haalt" inn i en taxi av en sjaafor som ikke gidder aa staa ute i regnet kl 23:00 paa kvelden. Han kan ikke et fnugg engelsk, jeg er litt smaastressa for jeg vet ikke hvor og naar jeg skal linke opp med min CouchSurfer-vert, og alt ligger til rette for aa bli lurt for forste gang paa reisen. Han ringer nummer til Majd (CS-verten) og begynner aa kjore. Jeg slippes av et sted og han peker i en retning og nikker intenst, samtidig som han spiller dum og krever meg for 500 SyP i steden for 100 som var avtalen. Jeg gir blaffen, og gjor en taxisjaafor i D. til den mest lykkelige sjoforen den dagen. Han fikk litt under norsk pris. (100 SyP=12 NOK, ca). Uansett jeg var ikke i naerheten av der jeg skulle vaere, men til slutt var jeg sammen med Majd, og tre CS'ere fra Frankrike og to fra Litauen.

Paa turen til Majd's sted laerer jeg ganske umiddelbart etter jeg har uttalt navnet Israel, av dette ikke er et ord man sier for hoyt i sammenhenger hvor det er flere ungdommer tilstede. Paranoiaen overfor hvem som kan tolke "hva til hva" er til aa ta og fole paa. Paa folkemunne bruker man pseudonymer som Disneyland og Moskva om det Hellige land:-). Da vi skulle slippes av blir taxi/sjaaforen veldig ivrig paa aa vite noyaktig hvor Majd bor... (Majd tror kanskje det var for det han hadde hort ordet "Moskva" sagt i bilen, men ikke skjonte sammenhengen det ble sagt i, og dermed er det potensielle terrorister paa tur(???) og gode penger aa tjene paa aa sladre litt) Majd tar oss med paa en omvei til sitt sted. Dette hores kanskje dramatisk ut, det er ikke ment aa vaere det, det er bare saann det er.

Majd er 22 aar, voksen for alderen, og bor i en stor blokk som er under oppforing, som en del av en storre drabantby. Han leier leiligheten av sin bror som bor ved siden av. Det er bare de som bor i den svaere kolossen. Resten av blokka er stort sett tomrom. Lys finnes bare inne i disse to leilighetene (de to har tyvkoblet seg paa stromnettet og betaler nada for strom) og varme er det daarlig med. Det baerer rett i seng og det skal ikke ta mer enn et par timer for jeg med et snev av skuffelse og bitterhet konkluderer med av soveposen er saa meget for tynn. En kald forste natt! De neste dagene blir ikke noe varmere og vi er nede i rundt -3/4 grader paa natterstid. Jeg klarer aa dra paa meg forkjolelse og feber og dagene blir litt tunge slik sett. Hvis det er noe som kalles fodselsdepresjon, er det kanskje noe som kalles reisedepresjon? Blir litt oppgitt over tanken paa aa stappe magen med alle sotsakene i dager/uker/maaneeder som kommer. Maten sveller i munnen, det er kaldt og ja, en kan tenke seg... Men, jeg lever godt paa eget adrenalin

Det ble noen rolig fine dager i en av verdens eldste byer, som paa folkemunne heter Shaam. De to fra Litauen (to brodre; Alex og Alex), Majd og meg finner raskt tonen og vi tilbringer mye tid sammen. Det er masse aa se i D.! Jeg har paa forhaand bestemt meg for aa rekke minst mulig paa turen, og D. blir forste anledning til aa bevise overfor meg selv at jeg klarer dette ved aa ikke "tikke av" ALLE severdighetene. Noe skal jo ogsaa spares til neste gang. Men av de bedre tingene kan jo nevnes graven til Salah ad-Din som er kjent for aa vaere den kalde og beregnende fienden til de europeiske tempelridderne/korsfarerne under korstogene til det hellige land, Umwayyed moskeen som er det Islams 3. storste helligdom etter moskeene i Mekka og Medina. (opprinnelig en kirke!)(og inne her kom jeg i prat med en gammel skjeggete meget troende mann som kunne fortelle han hadde vaert i Norge for 50 aar siden), Nasjonalmuseet, maten og ikke minst den enorme Bazaren i gamlebyen som bugner av alt mellom himmel og jord. Dvs det ser ut som der er noen ting som gaar igjen: Krydder, suvernirer, parfyme, ting som glitrer og ikke minst sotsaker. Arabere er altsaa noen sikkelige forfengelige sukkerklumper. Vi kan tenke at nordemenn er overvektige, men vi faar god konkurranse fra midtosten!

Hoydepunktet i D. var uten tvil Hammam (offentlig bad+)! Lignende en Moske i storrelse og utsmykning blir jeg skrubbet, massert, henvist inn og ut av dampbad til varme steiner for avslapning og ja... et utrolig velvaere. Det toppes til slutt da jeg blir torket og tullet inn i delige, varme tepper og henvist til salongen hvor det venter vann, en sigarett, og te i forskjellige varianter som serveres flere ganger. I midten er det en sirlig utsmykket fontene som peker opp mot kuppelen ca 30 m opp. Oynene pendler mellom stereotypisk arabisk utsmykning og drommeland, mens det hele akkompagneres av arabisk folkemusikk, som Hammam'ets papegoye prover aa henge med paa. Jeg stemmer for Hammams til Norge!
En annen hit var Maalula som er en landsby litt nord for D. som er den eneste byen i verden som fremdeles snakker Aramic som var spraaket til Jesus. Topografien var ogsaa upaaklagelig, spesielt etter at Gud aapnet marsjvei gjennom fjellsiden for Thecla som var en av kristendommens forste martyrer. (Les mer om Paul og Thecla...)

Ja, det var en liten smakebit paa turens forste dager. Inntrykkene for en gutt, vokst opp i Torpa, er massive og det slaar meg hvor stereotypisk arabisk alt er her, og jeg digger det. Jeg trives vannvittig godt! Det er mye mer jeg skulle ha skrivi om, men, ja... slik er det. Uansett saa kan jeg si saa mye som at storre opplevelsene var i vente fra den dagen jeg forlot Damascus, saa folg med!

Skrevet av Hilmann 09:29 Arkivert i Syria Kommentarer (2)

(Innlegg 46 - 50 av 54) « Side .. 5 6 7 8 9 [10] 11 »