Reiseblogg fra Travellerspoint

oktober 2010

VIETNAM, Hanoi og Ha Long Bay

21/09-2010 Farvel til Kina

Maria fra Russland som jeg har delt rom sammen med de siste dagene og jeg vakler oss avgaarde til flyplassen sammen i et regntungt Beijing, dvs naar vi foerst har kommet oss ned paa metroen forblir vi under jorda paa bane helt fra Tianmen Square til flyplassen. Maria har bodd i Kina et aar for aa laere seg spraaket og har bagasje deretter. Jeg blir hyret inn som sjerpa og jobber intenst!

Det siste jeg ser/hoerer i Kina blir ikke veldig positivt. Paa undergrunnen, rett foran nesa mi, blir jeg vitne til at en kvinnelig sporvognsbetjent banker opp en gategutt. Jeg har sett gutten tidligere paa undergrunnen, gaa aa selge aviser, moekkete, hoeyroestet, full av saar paa hele kroppen, tynt kledd og i generell daarlig forfatning. Jeg faar ikke med meg hele opptrinnet, men det later til at gutten (uten penger) proevde aa komme seg inn bak billettslusene. Konsekvensen blir slag og spark fra Frk.Betjent. Hun gaar paa for toerr hoste til gutten ligger paa bakken for deretter og fortsette og servere spark mens han ligger nede. (...)

Det andre jeg hoerer om er fra en russer paa flytoget som for litt siden kom fra Urumqi. Der borte er det ikke bare fred og velstand. For et par aar tilbake var det rikelig med mediadekning i vest om sammenstoetene mellom Uigurer og Han-Kinesere. Mitt russiske reisefoelge beskriver omstendighetene og bruker ord som krigsliknende tilstander. Men Kinesiske myndigheter har tydeligvis tatt "laerdom" av lekasjer til vestlig media og tar derfor ingen sjanser. Noe russeren kan bevise da Kinesisk politi tok fra ham fotoapparat og PC paa flyplassen og oedela det rett foran oyenene hans. De bokstavelig talt moste utstyret. PC'n ble slaatt ihjel til to biter og harddisken slatt i fillebiter.

Dette er hva "Midtens Rike" serverer meg som mine siste minner derfra. Jeg kjenner glede over aa komme meg derifra. Jeg velger allikvel aa tro at jeg kan trives i Kina, en gang i fremtiden, men som back-packer i 2010, etter aa "bare" ha vaert i Tibet, Xi'an, Beijing og Erlian, har jeg fatt dosen min og vel saa det i denne omgang. Jeg kjenner meg motivert for Vietnam!

21/09-2010 Vietnam

Kl 19:00 er det touchdown i Hanoi. Jeg er spent. Jeg forlot Norge i Januar med et Vietnamesisk visum i passet, men det var for spennende aa kjoere Royal Enfield i India... Underveis har motivasjonen for VN dalt noe, men etter aa ha bestemt meg for aa legge turen om Soeroest-Asia allikevel kjenner jeg at motivasjonen er gryende igjen.

Det er med glede jeg kjenner varmen slaar i mot meg da jeg kommer ut av terminalen og moetes av vaiende palmer. En av mine forbilder naar det kommer til reising og moete med Asia, Torbjoern Faeroevik, beskriver Hanoi som sin favoritt-by i Asia, saa noe maa det jo vaere med Hanoi. Jeg venter spent.
VN/Hanoi, har jeg lest i Lonely Planet, er et av "number one"-stedene naar det kommer til "copy-cat"-virksomhet, og jeg faar erfare dette. Jeg oensker aa ta inn paa Hanoi Backpacker Hostel som jeg har lest om i LP, men ender opp med en seng paa Hanoi Backpacker Hostel. Ja det stemmer, samme navn, og bare 20 meter unna originalen, bare med mindre folk, mindre hyggelig betjening, mindre hyggelig rom osv, men ting gaar fort og det er her jeg havner. Det fine er jo at det ikke er folk her saa det er mulig aa faa litt ro, og prisen som er bra, 5,5 US$.

22/09-2010 Hanoi!

Jeg spiser nuddelsuppe paa gaterestauranten tvers overfor der jeg hadde noen frityrstekte delikatesser til middag i gaar. Street-food i Hanoi later til aa vaere like bra som den er billig. God og mett for 1,5-2 US$. Og saa er det jo sjarmerende da, aa sitte paa disse knoett-smaa plastikkstolene ved det like lille bordet, nesten ute i gata hvor svermen av tohjulinger fyker forbi. Jeg har aldri sett stoerre tetthet av tohjulinger noe sted. Helt vannvittig! Det snakkes i telefoner mens barn og besteforeldre er stablet i hoyeden og bredden mens det manoevreres med millimeters-marginer i den kontinuerlige stroemmen.

Foerste stopp i dag blir hos Quong (Q). Q driver et verksted i Old Quarter hvor han selg/kjoeper/leier ut Minsk. Jeg har hatt en tanke om aa gjoere VN paa en Minsk og proevekjoerer i dag sykkelen for foerste gang. Jeg vet ikke helt hva jeg skal forvente av denne gamle to-takts-sykkelen paa 125cc, med fire gir, uten batteri, oljeblanding direkte paa tanken og andre enkle loesninger, men foersteinntrykket er godt. Gaar slettes ikke vaerst. Jeg faar et tilbud og gaar i tenkeboksen.

Mens jeg tenker besoeker jeg Ngoc Son Temple som er dedikert til General Tran Hung Dao som i det 13 aarhundre banket opp Mongolene. Tempelet ligger idyllisk til paa en liten oey Hoan Kiem Lake. Hoam Kiem Lake betyr " Det tilbakevendene sverds Innsjoe" fra myten om skilpadden som en gang i tiden spratt opp fra vannet og foraerte Le Loi, opproerslederen fra 1400 tallet, et sverd som gjorde at Vietnameserne fikk nok krefter til aa jage Kineserne paa doer. (Meget kort fortalt. For utfyllende opplysninger: Les Buddhas Barn av Torbjoern Faeroevik eller slaa opp i andre boeker:-) )

Videre spankulerer jeg gatene i det sjarmerende gamle kvarteret som baerer en liten fransk touch fra fortiden. Jeg drikker Bia Hoy (Vietnamesisk oelbrygg) sammen med en danske og en samabandoffiser fra Singapore i Bia Hoy Junction, mens damer med kjegleformede straa-hatter, med livet og helse som innsats, rutinert krysser den tett trafikkerte veien foran oss. Over skulderen er en halvmjuk bambus stokk som er lastet med to tunge kurver foran og bak med fersk ananas, mango, ris eller andre varer som skal fra A til B, eller selges til en utlending som nyter en Bia Hoy. Jeg begynner aa bli enig Torbjoern Faeroevik, Hanoi er bra!

Jeg besoeker Krigsmuseet, men blir ikke helt revet med. Jeg har aldri hatt spesiell interesse i Vietnam-krigen og blir ikke ytterligere motivert paa museet. Jeg tenker paa boka vi leste i Engelsk-undervisningen paa "Danse og Fekte Akademiet" av Philip Caputo. Paa samme maate som han beskriver sin heroiske innsats under krigen paa Amerikansk side, smoerer Vietnameserne paa det dobbelte i sin fremstilling av historien. Det finnes ikke grenser for hvor mange fly de skoeyt ned. Minst 35 000... Jeg er ikke veldig oppdatert paa Vietnamesisk historie, men nok til at jeg finner det litt paradoksalt at de paa den meget hyggelige uterestauranten inne paa museums-omraadet, hvor mennesker nyter sin espresso paa sirlig og elegant utformet smijerns-moeblement, bruker soundtracket til filmen "Den Fabelaktige Amelie fra Mont Martre" som soet muzak for aa skape god (fransk) stemning...

Hanoi staar paa hodet naa.10 oktober feires 1000aars jubileet til byen og forberedelsen er i aller hoyeste grad i gang med scener, gatelys, flagg etc som klargjoeres. Minner paa mange maater om Norsk 17.mail, men uten de hvite og blaa fargene, bare de roede. I tillegg er det i dag Mid-Autumn Festival saa kaker, gaver, festiviteter, feststemte mennesker osv fyller Hanois gater. Men, det blir ikke for mye av det gode, slik jeg ser det. Det blir en god Hanoi-opplevelse, og jeg gleder meg til aa staa opp i morgen og suge flere inntrykk.

23/09-2010 Minsk

Dagen starter med nuddelsuppe paa samme sted som i gaar foer jeg praier en motorsykkel-taxi som tar meg over den Roede Elva og til Anthony. Anthony er en Soerafrikaner som har slaatt seg ned i Hanoi for aa drive Minsk-biznizz. Sammen med et par vietnamesere og en annen kar driver de kjoep og salg med alle slags motorsykler. Jeg proever et par av dem, men blir ikke overbevist.

Jeg drar tilbake til Quong og gjoer en deal paa en sykkel som en av hans kompanjonger har kjoert paa naar han har tatt med vestlige turister rundt omkring paa eventyr i Indochina. Sykkelen er militaergroenn med kledelige rustflekker, en antydning rammeskakk, fillete, moekkete og velbrukt, men med litt skruing og bytting av slitedeler tenker jeg sykkelen kan bli bra. I vognkortet finner jeg et par interessante ting; produksjonsaar;1960, og at sykkelen er for menn. Jeg blir fortalt at man skiller mellom dame- og herremotorsykler. Herrene kjoerer gir-sykkel, mens damene kjoerer automat. Jeg antar dette er noe fra gammelt av i og med stort sett alle i Hanoi kjoerer (semi) automat-scootere.

Jeg strener opp til Dong Xuan Market for aa kjoepe inn litt smaa-staesj for motorsykkeltur; plastikk/presenning, laas (Minsken kommer uten noe form for noekler), bagasjestrikker, kaffekjele, fotpumpe ol. til en samlet pris av ca 100 NOK:-) Dong Xuan Market er omtrent som et hvilket som helst slags annet asiatisk marked; proppa fullt med alt mellom himmel og jord, fra snegler, stoffer, haarspenner til hoener, sko, toerket blekksprut og tv'r og til en pris (etter pruting) som er saerdeles turistvennlig. Det er interessant aa se hvordan selgerne lever sitt hverdagsliv i sine smaa butikker, de spiser, selger, sover paa skift. I stoff avdelingen antar jeg at ca 50 % av alle butikkeierne, paa det tidspunktet jeg er der, er sovende. De ligger stroedd utover stoffrullene i alle slags mulige posisjoner og drar toemmer i kor.

I dag har jeg bestemt meg for aa spise paa restaurant fremfor street-food paa micro-moeblement paa fortauet i den hektiske trafikken. Jeg bestiller grillet fiske-mousse paa sitrongress med peanoetter, salat, boenneskudd, gressloek og nudler, som alt "wrappes" inn i smaa "rolls" av rispapir og nytes med grynt og stoenn. Jeg tenker paa en god venn jeg har et sted inne i skogen i Norge naar jeg hoerer meg selv nyte denne delikatessen... Men igjen da, det koster aa vaera kar, - 23 NOK raske paa labben, takk!

Dagen rundes av med CouchSurfer-moete. Det er ikke saa lett aa finne verter i Hanoi, responsen paa mine requests er ikke travel. Jeg faar seinere hoere at mange CS'ere i Hanoi bor hjemme med familien enda og sjelden kan gjeste andre, men heller isteden moetes for en middag/drink for aa sosialisere. I kveld er det Pavithra som gaar i tet for sosialiseringen mellom mennesker fra India, Norge, USA, Tyskland, Australia og England. Selv er Pavithra fra Indias IT-hovedstad Bangalore, men jobber i Hanoi som researcher for et eller annet slags humanitaert-liknende selskap. P er ei sprudlende morsom dame, full av selvironi og humor, som nyter livet paa verdens scene. Mannen hennes har nettopp flyttet til Saigon fra Soer-Korea og hun er fornoyd med aa ikke ha saa lang pendler-vei. Og slik trives de "i lag". Foroevrig er Pavithra lys Tamil fra Tamil Nadu, men oppvokst i Bangalore, har engelsk som primaer-spraak, tamil som andre-spraak og hindi som tredje-spraak, mens mannen er fra Gujarat med gujarati som foerste spraak, engelsk som andre og hindi som tredje. Deres barn skal snakke engelsk...

24/09-2010 Mekking og Temple of Litterature

Kjent drill paa morgenen med nuddelsuppa paa fortauet foer jeg tilbringer mye av dagen i sjappa til Quong hvor jeg er laeregutt i Minsk-mekking. Vi skifter bremser, dempere, styre, vaiere, lagre, sete, skilt, justerer pedaler og clutch og vips saa er 60-modellen klar til bruk. For ei roenne av en sykkel! Hos Quong's lager de en verktoey- og reservedels-sats til meg og jeg investerer i sidevesker for aa faa ned tyngdepunktet. Jeg lagrer sykkelen i garasjen deres i noen dager til jeg faar vaert nede aa tittet paa Ha Long Bay foer det skal (brister eller) baere avgaarde.

Etter nydelig blekksprut- og reke-lunsj paa det som maa vaere en av de travleste fortausrestaurantene i Gamlebyen, trasker jeg et par kilometer oestover til Litteraturens Tempel. Tempelet ble reist til aere for Confusius (les: Beijing 09/08-2010) i 1070 av Keiser Ly Tanh Tong og skulle tjene som et studiesenter for mennesker med de riktige blodsbaandene. Seinere fikk vanlig doedlige gleden av instutisjonen. Jeg skal aerlig innroemme at jeg har faatt dosen min av templer paa denne turen, men det er allikvel interessant aa snappe opp litt vietnamesisk arkitektur og bare spankulere rundt paa denne velholdte idylliske oasen midt i det travle Hanoi.

Ettermiddagen "nytes" foran denne skjermen, og paa mitt stamsted; ut til hoyre i 50 meter og saa til hoyre igjen i 30 meter, hvor jeg hver ettermiddag/kveld moetes med et bredt smil av "Frityr-Mama" som deiser de herligste kladder og ruller opp i frityrgryta si og lopper meg for 10 NOK.

25-27/09-2010 Ha Long Bay

Mange hevder at et besoek i Vietnam, og spesielt hvis man er i nord, ikke er fullkomment uten er tur til Ha Long Bay. Siden jeg allerede er i Hanoi toer jeg ikke la vaere aa ikke stikke ned for aa ta en titt paa det som gaar for aa vaere en av verdens fineste skjaergaarder. Turen bookes gjennom The Drift Backpacker Hostel hvorfra jeg faar gode tilbakemeldinger fra reisende som har gjort samme turen gjennom The Drift. Mange hopper paa billige tur-tilbud i Hanoi, men blir saerdeles misfornoyde med hva de faar der nede. Muggen betjening paa baatene og betale for alt mulig rart ombord, til og med for aa svoemme i Tonkin Gulfen. Derfor betaler jeg litt ekstra (88US$) for de tre dagene jeg skal ha der nede i haap om aa komme tilbake til Hanoi blid og fornoyd.

En gjeng med haapefulle turister/reisende busses ned til Ha Long City. Paa veien stopper vi selvfoelgelig ved et av disse "turist-gave-emperiumene". Et sted fullt av gaveartikler fra VN og med kostbar mat. Dette gedigne kjoepesenteret ligger selvfoelgelig alene ute paa en aapen slette, langt fra andre normal-prisede butikker. Jeg foeler meg langt fra lykke der jeg saa ydmykt som mulig gaar aa titter paa overprisede varerer som forsoekes selges av det jeg antar er sterkt underbetalte vietnamesere. Sosial-kapitalisme er et begrep som gaar igjen for nord-VN.

Turen til Ha Long City gaar raskt da jeg deler sete med en kar fra Canada som har gjort ferdig en mastgeroppgave om Chingis Khan og Korstogene. Jeg lopper ham for informasjon og vi blir ikke ferdig foer vi skilles ad av stressede tur-guider paa havneomraadet som fordeler oss til riktig baat, alt ettersom hvor mye vi har betalt. Havnebassenget myldrer av trebaater i alle varianter som ligger klare for aa shippe nye reisende ut i verdensarven.

Jeg blir henvist til en baat ved navnet Fantasea Tour og oenskes velkommen med en slurk Mirinda ombord paa den tre-etasjes moerke trebaaten som har alt en kan tenke seg for aa ha det bra i Tonkin Gulfen. Siden jeg reiser alene skal jeg dele lugar sammen med en annen person og jeg er selvfoelgelig spent. Spenningen avloeses av glede da det viser seg at jeg skal bo sammen med Oyunbold som er Mongol. Jeg hilser ham "Sain Bainu" og han smiler overrasket over den mongolske hilsningen fra en hvit mann i Ha Long Bay. Oyunbold er paa foretningsreise i til Hanoi. Han skal begynne aa importere VN-esiske nudler til Mongolia. Han har tidligere importert fra Soer Korea, men han finner billigere nudler i VN og om et par uker gaar 3 container-laster i retning Mongolia. Oyunbold og jeg finner raskt tonen og faar det meget hyggelig i lag.

Etter en fortreffelig sjoe-mat-lunsj ombord paa baaten sitter vi paa dekk i den varme vinden og nyter cruiset som gaar i spektakulaert landskap mellom de karakteristiske limestone-oeyene som skyter opp av havet. Etter mange svinger legger vi til kai paa en av oeyene for aa titte paa noen dryppsteinsgrotter, de stoerste i Ha Long Bay. Yepp, et imponerende syn. Ikke overraskende myldrer det av turister, men hvem hadde forventet noe annet? Jeg har flere ganger faatt nok av guidede turer, men i dag kjennes det greit. Tidsskjemaet er ikke for stramt, maten er enestaaende, baaten er bra, og jeg nyter aa gaa midt i rekka og foelge stroemmen som en kinesisk sau, -et ikke-tenkende flokk-dyr.

Etter grottevandring er det kajakkpadling paa programmet. Et lite samfunn av vietnamesere som bor paa vannet livnaerer seg paa utleie av kajakker. Jeg maa trekke litt paa smilebaandene av min mongolske venn. Mongoler har generelt ikke veldig god erfaring med vannaktiviteter siden de mangler kystlinje og innsjoene er faa, saa allerede paa redningsvest-stadiet trenger Oyunbold litt assistanse med paakledning, tilpasning og hensikt. Vi vakler ombord i kajakken og setter ustoe kurs ut mellom oeyene. Vi tar det med ro. Skvulper litt i skyggen, roeyker, kjoeper noen kalde oel fra en dame som passerer med sin flytende butikk, og nyter livet i ettermiddagssola. Det er fornoyelig aa se betrakte mongolen foran meg. Sjelden har jeg tidligere paa reisen min sett mer overrasket lykkelig menneske.

Naar sola naermer seg oeytoppene ankrer vi opp og tar vaart aften-bad. Vi hopper fra baattaket, ned i det salte vannet og jeg ligger paa ryggen og ser opp i himmelen mens jeg hoerer min egen pust og kjenner paa foelelsen av lykke etter aa se/kjenne havet for foerste gang paa ni maaneder. Sist gang var i Latakia i Syria paa vei til borgen til Salah ad-Din. Og endelig, for foerste gang paa turen faar jeg bruk for badebuksa mi:-) Oyunbold sitter paa ripa og ser med paa oss med etterlengtende blikk, der vi ligger aa plasker ute i det varme vannet. Han kan ikke svoemme. Men, han blir ikke sittende lenge. Han spenner paa seg en redningsvest og hopper i havet. Leksjonen i paaklednignen av redningsvest gikk visst litt i glemmeboka for naar mongolen treffer vannet loesner vesten og det vises paniske overlevelses-bevegelser og luftsnapping i det han kaver seg mot stigen til baaten. Men, vesten kommer riktig paa etter hvert og fem minutter senere ser jeg inn i oeyenene paa et menneske som kanskje svoemmer i havet for foerste gang. Fantastisk!

Kvelden rundes av med en bedre middag med paafoelgende oel under lyset fra maanen paa oeverste dekk, rammet inn av skyggefulle oeyer paa alle kanter. Ja, og for aa ikke glemme, den hjerteskjaerende, atonale sangen fra vietnameseren som voldtar karaokemaskinen paa 2. dekk.

---

Etter frokost paa den andre dag, nytes igjen livet paa oeverste dekk, denne gang under en stekende sol mens de groenne, frodige oeyene sakte glir forbi. Vi gaar i land paa Cat Ba oeya hvor vi gaar paa en av oyeas hoeyeste topper for aa se Ha Long Bay's stoerste oey fra oven. Vi kan nesten ikke se havet, bare en knall-groenn "brokkoli-aaker" som ender i horisonten. Paa Cat Ba svermer selgerne som fluer, flaske-vann, perle-kjeder, t-skjorter med "Save Cat Ba Island" paa-trykket. -"Save from what? -Tourists?!!" sier en i reisefoelget mitt. Den samme mannen, som jeg ikke husker navnet paa, er 70 aar gammel og back-packer rundt i Soer-oest Asia sammen med sin like gamle kone. Jeg faar ikke tak i hvor lenge de har reist, men faar inntrykk av at det er en god stund. Spreke til sinns og spreke fysisk. Til tross for noen kunstige knaer bestiges fjelltopper og de holder godt foelge med ungdommen, baade fysisk og psykisk.

Seinere, i den turistifiserte og "riktige" Cat Ba City, vises vi inn paa Sunflower One Hotel hvor vi faar nok et godt maaltid foer vi baates ut til Monkey Island, hvor det av navnet er masse aper, men mer attraktivt; sandstrand som gaar ut i groenne havet. Temperaturen er himmelsk og jeg nyter foelelsen av aa ha "ferie" paa reisen.

Middagen paa hotellet noen timer seinere kan ingen klage paa, ei heller happy-our paa Blue Note Bar. Fire Gin and Tonic for ca 40 NOK.

---

Den siste dagen i Ha Long Bay brukes til transport. Foerst med buss gjennom det saeregne oekosystemet paa Cat Ba, deretter paa dekk paa baaten gjennom brokkoli-tustene i et par timer, og etter lunsj (og uber-intense perlekjedeselgere) buss fra Ha Long City tilbake til Hanoi. Foroevrig har trafikkbildet i VN overraskende mange likhetstrekk til India. Jeg haaper paa roligere trafikk ute paa bygda da jeg skal ta i bruk min "nye" Minsk om et par dager. Trafikken gaar raskt og tutende paa hoeyre side av veien, men for aa sitere en av sjaafoerene Torbjoern Faeroeyvik kjoerte med da han var i VN for noen faa aar tilbake: "Vi er ikke fanatisk hoeyrekjoerende".

Skrevet av Hilmann 09:47 Arkivert i Vietnam Kommentarer (0)

(Innlegg 6 - 6 av 6) Forrige « Side 1 [2]