Reiseblogg fra Travellerspoint

september 2010

MONGOLIA 3, Med sekk paa ryggen i fantastisk natur

25-26/08-2010 Rekondisjonering og research i UB

Tilbake i UB bruker jeg noen dager paa vaske klaer, skrive blogg og lese meg opp paa andre omraader i Mongolia. Jeg vil forsoeke aa gjoere noe paa egenhaand naa som jeg har blitt "varmet opp" i loepet av seks dager sammen med nomader. Mongolia har begrenset med infrastruktur og det er ikke alltid like lett aa komme seg rundt paa egenhaand, men jeg klarer ikke tanken paa organiserte turer mer. Har faatt guider, jeeper og overprisede tilbud langt oppe i halsen. Jeg forstaar raskt at jeg trenger litt mer camping utstyr og gaar til anskaffelse av et telt, en gass-koker, kart, kjele ++ En annen ting er at Mongolia er stort, tidvis oede og med varierende mobildekning, og jeg konkluderer med at jeg skal forsoeke aa finne en reisepartner til den foerste utflukten, og jeg henger opp en forespoersel paa hostellet hvor jeg bor.

Jeg bor foroevrig, for den som matte vaere interessert, paa Golden Gobi 2 hostel som ligger meget sentralt og er en intim og hyggelig plass med vennlig betjening, godt gjeste-klientell og gode muligheter for aa kokkelere paa egenhaand paa kjokkenet for aa spare penger. De tilreisende til Mongolia later til aa vaere noe av en egen sjanger. De fleste som jeg moeter er paa vei nordover eller soerover med den transmongolske jernbanen og har noe begrenset tid i Mongolia, mens andre kommer dit i ens aerend, for aa nyte verdens stoerste campingomraade, 3 ganger saa stort som Frankrike. Jeg kjenner raskt at mange av de menneskene jeg moter, og jeg, dras i samme retning, - ut i naturen og til den Mongolske landsbygda. Jeg faar mange fine bekjentskaper paa Golden Gobi 2.

I paavente av aa finne noen aa reise sammen med bruker jeg mye tid sammen med Andrea og Monika fra henholdsvis Sweitz og Tyskland. Vi kommer godt over ens og deler mange maaltider, oel og konserter. Naar det kommertil den Mongolske folkemusikken, baade sang og instrumenter, er jeg blitt helfrelst! Den russiske melankolien blandet med kinesiske pentatone trekk gjoer at jeg kjenner det helt inn... Til og med den overaltspillende popmusikeren Boldbaatar har faatt en plass i meg. Mest facinerende i folkemusikken er den tostemte strupesangen som kun de mest begavede sangere behersker. Jeg fikk gleden av aa hoere dette da jeg var aa saa Tumen Ekh, et mongolsk folkemusikkensemble. Takk for det.

27/08-2010 En ny gjeng pa 1-2-3!

Kl 07:30 er jeg paa plass foran den Kinesiske Ambassaden i UB, - to og en halv time forer den aapner. Siste ukes skrekkhistorier om folk som begynte aa staa i koe midnatt for aa bare faa en koelapp og deretter komme tilbake to dager seinere for aa bruke koelappen har gjort at jeg moeter opp i god tid, selv om jeg velger en middelvei. Jeg har faatt erfart at man ikke koedder med kinesiske myndigheter og jeg kjenner en smule paa nervene i koen. Er alt paa stell, soeknaden utfylt med blokkbokstaver og riktig farge paa pennen, vil de godkjenne den falske flybookingen jeg har gjort, hva tenker de om at jeg har booket kun to netter (og ikke tre som paakrevd) paa hostel i Beijing, og hva med dokumenter paa utreisen fra Kina? Jeg har tenkt aa reise overland fra Kashgar til Kyrgyzistan og det er vanskelig aa dokumentere den reisen.... Heldigvis faar jeg godt selskap av Rahel fra Sweitz og Katrin fra Tyskland som er i noe av den sammen situasjonen, og vi kan for hverandres hjerner med svart humor.

Vel inne ved skranken er ikke mannen overbevist i forhold dokumentasjoen jeg har fremskaffet, eller mangel paa dokumentasjon. Jeg beklager, staar med boeyd hode og sukker for deretter aa se opp i taket og se bedende ut, og, til slutt aksepterer han. Phu! "Pick up next Friday between 4-5pm". Jeg blir fristet til aa svare paa "kinengelsk"; Ssaenk juu, ssaenk juu velli much", men jeg dropper det.

Etter jeg har spist middag sammen med Cathy og mannen hennes (USA/Polen), som er couchsurfere og bor/jobber i UB som engelsk laerer, og som foroevrig traff hverandre i Kosovo i NGO-arbeid og deretter har flyttet verden rundt og gjort diverse smaajobber, saa ringer tlf min. Det er Mathieu fra Belgium som lurer paa om jeg fremdeles ser etter reisefoelge. "Yepp". Vi moetes seinere paa Golden Gobi 2 og det viser seg at vi har sett hverandre to ganger tidligere uten aa "vite det". Foerste gang paa Public Security Bureau i Beijing og deretter paa Ger to Ger i Mongolia. Mens Mathieu og jeg sitter aa diskuterer hvilken vei haren hopper kommer Rahel og Katrin inn paa GG2. Og for aa korte det hele ned saa bestemmer vi oss for aa dra paa tur sammen alle fire. Vi marsjerer over til State Department Store for aa kjoepe proviant og gjoere klar for trekking i/rundt Terelj Natinoal Park. Planen er aa ta toget neste morgen til en stor landsby nord for UB som heter Batsember, og derfra gaa i terrenget til vi finner Terelj River for deretter aa foelge den helt ned til Tereljog busse tilbake til UB derfra. Et tur vi kalkulerer til aa vaere paa mellom 100-120 km og ta oss 6 dager. Hey ho, let's go!

28/08-02/09-2010 Fantastiske dager i/rundt Terelj!

Kl 06:00 faar jeg melding av Sophie fra Belgium som har faatt turen sin til Gobi-oerkenen avlyst og spoer om jeg har dratt enda. Nei-da, og vips saa har to blitt til fire og fire blitt til fem.

10:30 "klakke-ti-klakker" vi ut fra UB-togstasjon. Kupeene er overfylt av mennesker fra landsbygda som har vaert inne i storbyen for aa selge sine produkter fra livestocken sin, og med seg tilbake har de stereoanlegg, frukt, mobiltelefoner og vodka selvfoelglig. Det er god stemning paa toget. I alle land hvor jeg har kjoert tog har det sosiale klimaet paa toget har sin egen signatur, og Monglia bekrefter mine tidligere erfaringer. Jeg trives.

Ord er faafengt prosjekt naar man skal beskrive en vandretur i Mongolia, men hvis jeg skal oppsummere hva jeg kommer til aa huske best fra de seks dagene, vil det vaere:

  • Storslatt uroert natur
  • Gule stepper, groenne gressmatter, fjell og iskalde elvekrysninger om hverandre.
  • Saerdeles hyggelige moeter med nomader, som byr paa seg selv og det beste smoeret (fra yak) og den beste yoghurten jeg noen sinne har smakt, -samt mange kopper melkete med arol og oeroem til.
  • De mange gode og rolig timene rundt baalet etter en lang dags marsj, med gode samtaler med mennesker jeg er takknemmelig for har krysset min vei.
  • Mat-rasjoneringen
  • Dugg-/frost friske morgener paa hoeydedrag med utsikt over elver av taake som skjuler dalbunnene.
  • De gedigne vannblemmene og gnagsaarene til Sophie, og naar en gammel dame sparker av stortaaneglen hennes da vi barbeinte svinger oss i valsen til trekkspillmusikk paa en sosial sammenkomst hos noen lokale.
  • Tre tre slangene vi saa paa kort tid.
  • De vakre hoestfargene i den lave kveldssola.
  • Oppvarming av steiner for aa holde varmen nede i posen gjennom frostkalde netter.
  • Den horrible marsjen over et fjell med utbrent skog som var saa tung-gaatt at det kan ta motivasjonen fra noen og enhver
  • At stort sett alt gikk i forhold til planen vi la i UB med tanke paa avstander, orientering, tid og metode. Mathieu, som er en gammel speider var en fin sparringspartner i saa maate.
  • Hvordan Katrin forandret seg fra aa vaere en superdeprimert jente, fordi hun hadde faatt hoere at kjaeresten hennes hadde funnet en annen mens hun var ut paa tur, til aa utstraale humor og trivsel over aa bare gaa og vaere tilstede i naturen
  • Den blaa sommerfuglen (som betyr lykke) som setter seg ned paa haanda mi under en hvil og ikke vil dra. Jeg spoer om den vil sitte paa sekken min, det vil den, og vi gaar sammen for en stund, foer den kommer paa andre tanker og vingler avgaarde mot den blaa himmelen.
  • Det iskalde badet i Terelj River
  • Og til slutt, den etterlengtede middagen med paafoelgende heidundranes fest som vi hadde da vi kom tilbake i UB. Det er vanskelig aa ikke raskt bli loes i snippen naar vodkaen kommer i kjoekkenglass...

03-04/2010 Rekondisjonering i UB og ut paa tur igjen.

Dagen etter stor-festen faar naturlige aarsaker ikke det helt store innholdet. Jeg kaldsvetter i den varme ettermiddagssola i noen timer i koen foran den Kinesiske Ambassaden for aa plukke opp visumet mitt. Jeg setter pris paa at alt er i orden og at de ikke stikker flere griller i hodet mitt.

Tilbake paa Golden Gobi 2 blir jeg kjent med Jurg fra Tyskland som skriver en doktorgrad og reinsdyr nomadene i Tayga-omraadet vest for Khovsgol og hvordan de moeter utfordringene med oekt sentralisering og kapitalisme fremfor bytting av tjenester som de tidligere er vant til (saa langt jeg kan forstaa Jurg). Jurg er Mongolia fan og jeg faar stadig oekt forstaaelse for hvorfor folk fra vest blir det, hvorfor mange bosetter seg her, gifter seg med de mongolske kvinnene og nyter slow-living i praksis. Jurg inspirer og det viser seg at vi har mange ting til felles og jeg er sikker paa at Jurg kommer til aa dra opp baade oerett og abbor paa Ullsjoen en gang i fremtiden.

Mathieu og jeg blir enige om gjoere et nytt turprosjekt sammen. Denne gangen blir de bare oss to. Rahel og Sophie har dratt til Beijing og Katrin tilbake til Tyskland for aa rydde opp i leilighet og innbo etter et 8 aar langt forhold (...). M og jeg bestiller togbilletter til Erdernet loerdag kveld for deretter aa kjoere "kollektivt" fra Erdernet til Moron og fra Moron til Atgal/Khovsgol. Etter en ny shoppingrunde paa State Department Store sitter vi kl 20:30 paa toget til Erdernet. Sovekupeen deler vi med en ingenior offiser, delvis hans kone/delvis en kaligraf fra UB... Det viser seg at Tamir, kaligrafen, er en person som har masse aa by paa. Han er 30 aar og snakker bedre fransk enn engelsk og besitter masse historiekunnskap om mongoler. Tarim er paa vei for aa besoeke onkelen sin som sitter i fengsel etter aa ha tatt livet av en annen kar. Han forteller om hvordan mulig moeter mellom vikinger og Chingis Khan (+etterfoelgere) foerte til at det i dag vokser opp mennesker i Mongolia med lyst haar og blaa oyne, slik som hans onkel. Videre forteller han om hans kona som han betegner som Iraker. Mongolene tok i sin tid en hel del fanger i Irak og transporterte dem opp til Mongolia. Det irakiske trekkene skal fremdeles vaere synlige i enkelte deler av Mongolia hvor disse i sin tid ble plassert. Tamir er synlig stolt av aa vaere ekte mongol og vaere gift med en av de levende eksemplene paa det en gang saa gedigne mongolske rike kontrollerte land og folk helt ned til Irak. "Min kone er Iraker!".

Tamir forteller oss det vi allerede vet, men ikke faatt erfare, og det er at 'tid' i Mongolia er et begrep som de faerreste paa landsbygda vier saerlig oppmerksomhet. Ting skjer naar de skjer. I foelge Tamir eksisterer det et ordtak som sier at "Beijing is waiting, and we are moving", underforstatt: Kina/Beijing er et statisk land/folk som de omreisende nomadene i Mongolia kan ta knekken paa naar det maatte passe dem. Mongolene er ikke glade for kineserne, -selv om kapitalistiske krefter i Mongolia gnir seg i hendene naar tallene viser at Mongolia eksporterte 100% mer kull til Kina i 2009 enn aaret foer.

05-06/09-2010 Jammed in a van + litt om baesj, paa vei til Khovsgol Lake

Vel fremme i Erdernet kl 08:00 og etter litt om og men finner vi stasjonen for "offentlig" kommunikasjon paa fire hjul. Vi detekterer en mini-van som skal til Moron med avreise mellom 13-14 en gang. Erdernet er den nest stoerste byen i Mongolia og det mye paa grunn av en av verdens stoerste kopper-miner som ligger der og som har 8000 mennesker i arbeid. Mathieu og jeg fristes ikke til aa gaa i Erdernets gater i det kalde, overskyede vaeret og rigger oss derfor til inne paa cafeen/venterommet paa minivan-stasjonen. Vi soerger for aa feite oss opp paa buzz og melkete foer vi skal tilbringe timesvis i et liten bil.

Etter to timers venting etter kl 14 har endelig sjaafoeren klart aa fylle opp alle setene i bilen og vi kan dra. Den lille microbussen/van'en hardpakkes med mennesker, pakker, blaabaertoenner etc. Vi kjoerer noen faa mil paa asfalt foer sjaafoeren, tilsynelatende tilfeldig, vrenger bilen av veien og saa baerer det avgaarde paa humpete terrengtraseer som svoemmer i hverandre bortover gressmatta. Det tar ikke mer enn en snau time foer jeg kjenner at dette vil bli en tilmodighetstest av de sjeldne. Setene er trange og med min kroppsbygning blir de FORBANNA TRANGE! Det humper (!!!) uavbrutt og jeg begynner aa kjenne etter om jeg angrer paa at jeg bega meg ut paa dette. "Heldigvis" har ikke Mathieu det saerlig mer luksurioest (han er ogsaa ganske hoey) og vi kan le litt av det hele. Men latter og svart humor blir gradvis erstattet med det som grenser til hat, og jeg begynner aa mislike alt. Misliker den omfangsrike damen som forsinker transporten paa en stopp fordi hun skal kjoepe vodka som seinere gaar paa rundgang i bilen, misliker sjaafoeren som bare tenker paa aa komme frem, men ikke paa hvilken maate, misliker "cowboyen" ved siden av meg som blir bilsjuk og spyr, misliker mannen som setter seg ned og driter uttafor bilen ved en stopp og bruker smaa lyngblader som dasspapir (50/50 hvor dritten havnet hen tror jeg), misliker den blide mannen med det kroniske smilet, misliker den totale mangelen paa muligheter for LITT komfort osv osv.

Men, alt kommer til en ende. Droye 11 timer seinere ankommer vi Moron. Vi ramler ut av bilen, moerbankede og lettet til sinns, men aner ikke hvor vi skal sove. En dame i samme bilen som oss skjoenner situasjonen og hun tilbyr oss aa telte i hagen hennes. Vi slaar til, og litt seinere, blandt illsinte vaktbikkjer i hver sin camphound bak vaklete plankegjerder, gaar teltpluggene i jorda ved siden av et knoettlite hus. Morgenen etter inviteres vi paa frokost inne i "dokkehuset" hvor damen som iviterte oss bor sammen med sin datter paa 11, mor og sin eldre bror. Vi serveres bortsok ("baarrtsk") (en frityrstekt kakesort som minner om norske smultringer) og te og vi titter paa mongolsk tv.

Mye blir fort en vane naar man er ute og reiser i et annet land og etter hvert saa blir man litt blind i forhold til det man ser, det blir liksom ikke noe ektraordinaert ved det lenger fordi "det er bare saann". Basarene i midtoesten, stupaene i India/Nepal/Tibet, boenneropene i muslimske omraader, spyttingen i Kina osv,osv. I Mongolia, som i Tibet (og sikkert mange andre plasser i verden) er toalettene en av disse tingene. Toalettene, dersom det er en dedikert plass for dette, utenfor byene bestaar av et stoerre eller mindre hull i bakken, stoettet opp med 2/4 el 4/4 og et plankegulv med et utskjaert ovalt hull i midten. Vann eller toalettpapir maa man fremskaffe for egen maskin, og etter diverse observasjoner er det ganske imponerende hva folk klarer aa bruke som rengjoeringsmiddel "der bak". Intimgrensene ved toalett besoek er ogsaa naert beslektet med "kamerat"-toalettene i Kina/Tibet, baade der det er satt opp "offentlige" toalett, eller naar minivanen stopper paa en steppe og det er padde flatte og man bare MAAAA DRITE. Damer som menn gaar ned i squat-posisjon og det jobbes... Mange bruker dell'n (en tradisjonell kappe som brukes av baade kvinner og menn) som shelter og har derfor rikelig med privatliv under sitt forneodne paa steppene sammenlignet med de uten dell.

Tilbake til livet utenfor toalettet. Denne damen som vi har bodd hos, som jeg aldri klarte aa forstaa hva het, hjelper oss med aa finne nord i Moron og mye paa grunn av henne, og en rekke tilfeldigheter, havner vi til slutt i en lav personbil paa vei til Hatgal, sammen med Bata og hans venninde samt sjaafoeren. Bata driver et gjestehus i Moron, men skal ha seg noen velfortjente dagers ferie hos sin bror i Hatgal sammen med sin venninde fra UB. Bata er en liten kvikk og utrolig serviceminded person som snakker godt engelsk som Mathieu og jeg raskt kommer godt overens med. Vi koser oss i den vannvittig opp-pimpede bilen alle fem, med mongolske kaker, oel, Lady Gaga og Eminem paa spilleren og, selvfoelgelig, i vakker, vakker natur.

Veien fra Moron til Hatgal staar ikke noe tilbake for veien fra Erdernet til Moron, men denne gangen sitter i vi en "sofa". Dog ser vi med lengsel bort paa den nye veien som bygges langs vaar terrengtrase. Innen 2011 skal en asfaltert vei staa ferdig mellom Moron og Hatgal for aa raskere ekspedere turistene opp til Khovsgol, for ja, Khovsgol er et turist-hoel i hoyesessongen hvor koreanere, japanere, kinesere og andre flys inn til Moron fra UB og deretter i bil opp til Hatgal. Jeg spoer sjaafoeren vaar hvem som bygger veien og svaret kommer raskt. Baade ingenioerer og arbeidskraft kommer fra Kina. "Billig, og saa kan de spise alt. Gi dem litt te og noen gresshopper saa er de happy!".

I nattemoerket slaar vi opp telt i hagen til MS-guesthouse som drivers av Batas bror og vi gleder oss til morgendagen og til aa ta fatt paa en 4 dager lang fottur i omraadet vest for Khovsgol Lake/Nuur.

07-10/09-2010 "Er man skapt for nytelse, saa skal man nyte"

Paa samme maate som med turen i Terelj blir det et overkommelig prosjekt aa forsoeke aa gjengi naturopplevelsene Mathieu og jeg hadde rundt Khovsgol Lake, men paa samme maate oppsummerer jeg punktvis hva jeg kommer til aa huske best fra dette oppholdet:

  • Igjen, de mange timene tundt "jeger-tv'et" med gode samtaler, nuddel-suppe og vodka
  • Teltplassen paa 2600 moh med utsikt over den 14. stoerste ferskvannssjoen paa jorda som besitter 1-2% av ferskvannsreservoaret paa jorda og de mange horisontene med groennkledde aaskammer som rammer inn sjoen.
  • Et tilfeldig og utrolig moete med to franskmen og en jente fra Ukraina og vaar manglende respekt for fulle vodkaflasker...
  • Barnaals-teen
  • Alle villhestene
  • De enda mer intense hoestfargene enn foer
  • Bading i det azurblaae iskalde vannet med paafoelgende baalkos og mongolsk vitamin-drikk, og, ikke en kjeft aa se.
  • Hvordan jeg begynner aa bli lei det lille telte til Mathieu, siden jeg maa ligge paa diagonalen og han delvis oppaa meg.
  • De stupbratte fjellsidene.
  • Og til slutt den kontinuerlige foelesen av trivsel, lykke, privilegium og sunn og god hjemlengsel ;-)

11/09-2010 Ville Vesten

Dagen starter med 4 timer i russisk minivan fra Hatgal til Moron. Den russiske, graae, firkanta boksen spretter gjennom det Mongolske terrenget som en gresshoppe. Befolkningstettheten inne i kjoeretoeyet er allikvel som foer. Jeg teller 18 personer og en katt (Sitteplass til 13).

Vel fremme tilbake i Moron tar jeg inn paa Bata's guesthouse, som bestaar av et skakt mur-og trehus, en utedass, en utedusj, en sove-ger, en ger-bar og huset+ger'n til Bata og hans familie. Primitivt, men meget koselig, og til og med internett-tilgang. Jeg er lie det lille teltet til Mathieu. Han vil sove ute, men ender til slutt opp inne hos en familie paa grunn av sinte loesbikkjer.

Mathieu og jeg bruker resten av den varme, klare hoestdagen i Black Market + omegn hvor vi gaar rundt og titter, kjoeper noen smaa souvenirer, og spiser... ja naa kan du gjette kjaere leser...JA! Helt riktig, SAU!
Aa komme til Khovsgol's hovedstad Moron er som aa komme til noe jeg assosierer med Ville Vesten. Byen har ca 40 000 innbyggere, gatene er stort sett dirtroads bortsett fra noen faa nede i sentrum som er asfaltert. Paa et flyfoto jeg har sett av byen er den meget symmetrisk oppbygd med brede traseer med relativt store camphounder vegg i vegg langsmed. Bolig-bebyggelsen bestaar i stor grad av trehus med enkelte innslag av mur, mens de stoerste butikkene og offentlige bygningene er i betong. I omraadet rundt Black Market ligger det dynge-vis med saueskinn for salg, hester (med og uten kjerre, i trav eller galopp) krysser og tverser gatene, bulkede biler med utslitte stoetdempere spiller Boldbaatar mens sjaafoeren venter paa at "noe skal skje" (-neppe...), alkoholen plukker ned sine foerste offere foer noon, cafeene er som skjeve dokkehus med frodige blide damer som serverer bredbeinte Cowboy'er som buser inn med ridestoevler (med metall i haelen, klakk-klakk-klakk), hatt, moekkete hender, brune vaerbitte ansikter og med et sterkt oenske om aa faa sau paa tallerknen saa fort det lar seg gjore. Mange av butikkene er laftede toemmer hus, noen ganger inndelt med lettvegger med variert assortement (kjoepesenter med andre ord), paa markedet kjoepes det bl.a.: tau og stropper til lassoer og ger's, hatter, stickers, vodka, nye dell'er (folkedrakten (som brukes!)), oereringer, nytt gulvbelegg til ger'n, heste-"gadgets" etc. Stemnigen er god. (Jeg skriver dette paa et hostel i Beijing med Boldbaatar paa oeret og kjenner det sikker i nesa mens armene faar gaasehud) Jeg liker Mongolia!

12-13/09-2010 The longest ride

Store deler av for- og ettermiddagen gaar med til venting paa busstasjonen. Naar har sjaafoeren tenkt aa sette i marsj? Mathieu og jeg gruer oss rett og slett til aa kjeoere de rundt 650 km fra Moron til UB paa Mongolske "veier". Derfor har vi koept inn rikelig med smaa ting til aa putte i munnen samt mannet oss kraftig opp til aa tenke positivt. Kl 16:00 er bussen full med bagasje og mennesker. Mathieu og jeg overraskes av den gode plassen og vi smiler fornoeyd i det vi setter avgaarde i denne lille "para-terreng"-bussen.

Det skal allikevel ikke gaa lang tid foer plassen som en gang var forsvinner. Underveis renner det inn folk paa bussen. Hvor kommer de fra og hvordan vet de naar bussen kommer??? Hvor lenge har de ventet? Uansett, i det morket faller paa er vi 38 personer i bussen (med sitteplass til 29) og vi stabler oss mot hverandre mellom kommoder, pappesker og andre remedier. Bussturen blir uforglemmelig. Allsang til Boldabaatar, mannfolka ut av bussen i oppoverbakker for aa komme opp, bytting av diverse deler paa bussen, omfangsrike bleieskift, blaabaer-beholder som sprekker og maler gulvet blaatt, punktering midt paa natta, risikofylte (slik jeg personlig bedoemmer det til aa vaere) elvekrysninger, umennesklige posisjoner for noe som jeg med god vilje kan beskrive som litt soevn, en fantastisk soloppgang osv osv.

Vi ankommer UB neste formiddag, stolt og lettet! Vi kommer tilbake til Golden Gobi, og hvem moeter jeg der? Jo, Matija fra Slovenia. Vi moettes foerste gang i Esfahan i Iran hvor vi tilbrakte 4 dager sammen. Han forlot Slovenia i oktober i fjort som backpacker, kjoepte en sykkel i Tyrkia og har syklet seg gjennom Iran, Pakistan (inkl. hyggelige te-besoek med Taliban i Peshawar), opp Kharakorum Highway til Kashgar gjennom Taklamakan-oerkenen til Beijing og naa i Mongolia, hvor vi moetes helt tilfeldig. Vi kaster oss rundt hverandre, og dagen som skulle brukes til bloggskriving og soving tar en ny retning. Seinere paa kvelden blir vi kjent med Anke (Holland), Sonia (Irland) Mary (Australia), og sammen med dem moeter vi igjen de franske hippiene+Julia (den ukrainske jenta) som vi moette i Khovsgol, Andrea og Monika som jeg moette for to en halv uke siden, og vi ender opp med aa bli litt av en gjeng, og ja, det blir litt av fest! Fy og fei...

14/09-2010 Reisens tyngste dag

Jeg kjenner paa litt "pay-back-time" fra gaarsdagen som ikke tok en ende foer naermere soloppgang, og det hjelper ikke at dette er dagen for aa ta farvel med saa mangt. Farvel med mange nye fine venner og ikke minst med Mongolia, et land jeg har etablert et spesielt forhold til gjennom mange fantiske opplevelser. Da jeg gaar ut doera paa Golden Gobi 2 og subber gjennom Ulaan Baatar's gater paa vei til en buss som skal ta meg til flyplassen kjenner jeg igjen en foelelse jeg har hatt tidligere paa reisen. Foelelsen jeg hadde inne i meg paa vei ut til Ayatollah Khomeini Airport for i forlate Iran. Jeg er alene igjen, de fleste av mine nye venner er allerede paa tog og fly, mongolsk by-hverdagsliv haster forbi meg paa gata og jeg for en foelelse av at det ikke tar hensyn til en reisende som desverre maa forlate landet dere og av den grunn foeler seg trist. Er det ingen som ser det?? Men, dette er Mongolia/UB. Up and coming. Menn med slips og damer med stresskoffert og miniskjort blandt moekkete gatebarn som synger av full hals for noen toegroeg, -akkurat som de gjoer sine siste anstrengelser i en turistsessong som er paa hell.
----

Kl 21:00 er jeg paa Ti An Men Sunrise Youth Hostel i Beijing, igjen. (...)

15-20/09-2010 Geografisk stillstand

Tilbake i Beijing bruker jeg dagene paa aa ta igjen naermere 4 uker med manglende dagbok/blogg-skriving, ta oppigjen kontakten med omverdenen, avslappning og paa aa ettertanke, -hvor gaar ferden? Jeg var for noen dager siden bestemt paa aa ta vestover mot Urumqi i Kina, ned til Kashgar, over til Kyrgyzistan, gjennom.(...-)stan-landene og tilbake til Iran. Men, etter aa ha tatt innover meg at vinteren der er "gistig" og at jeg (nok en gang) har latt meg inspirere til aa bruke traasykkel som transportmiddel, bestemmer jeg meg spare litt paa den konfekten og heller forsyne meg av en konfekt nede i soeroest-asia, Vietnam/Laos/Cambodia. Paa grunn av helg, visum-adm +div kommer jeg meg ikke avgaarde foer 21/09. Tiden "til overs" legger tilrette for et meget hyggelig gjensyn med Nan, min CouchSurfer-vert fra mitt tidligere opphold i Beijing. Vi treffes to kvelder for aa lage noen sjoemat-maaltider jeg aldri har smakt maken til (nok en gang flyttes ganens grenser til horisonter den tidligere aldri har moett).
Foroevrig kan jeg melde om at jeg har faatt mer enn nok av Beijing og kinesere, i denne omgang. Jeg finner ikke trivsel i Beijing, bare noeytral tilstedevaerelse av praktiske aarsaker.

Skrevet av Hilmann 23:23 Arkivert i Mongolia Kommentarer (0)

MONGOLIA 2, 6 Dager med nomadene

20/08-2010 Ger to ger i Terelj National Park

Jeg plukker opp et telt hos Ger to Ger foer jeg lokaliserer busstoppen vis a vis Hotel Nayantuul hvor bussen min etter sigende skal komme rundt 11:00. Med Ger to Ger har du ikke med deg noen guide. Du reiser helt uavhengig. Jeg spotter tre eldrende karer med store sekker som ser ut som de skal lengere enn UB's bygrense, og spoer om de ogsaa skal i retning av Terelj Nasjonalpark. Det bukkes og nikkes og jeg blir kommandert ned i sittende stilling og ca 30 sekunder seinere kommer en tinnfat med vodka seilende opp foran nesa mi. Jeg har laert meg aa takke paa mongolsk, og dermed er spraakleksjonen i gang mens vi venter. Jeg faar hjelp til uttalen paa noen mongolske fraser fra Lonely Planet Phrasebook-boka mi foer vi kjemper oss ombord paa en etter hvert overfylt buss. Befolkningstettheten inne paa bussen sender tankene tilbake til Indisk befolkningstetthet paa offentlig kommunikasjon.

Braatt er vi ute av UB og ute paa gresslandet. Bussturen paa snaue to timer gaar knirkefritt. I mongolsk maalestokk er jo Terelj bare like rundt hjoernet for UB. Jeg har faatt melding om aa gaa av paa den siste busstoppen hvor Mr Chuluunhuu vil vente paa meg. Men, der er ingen som venter paa meg, og ikke saa mye annet heller. Noen hus, tre busser, noen gers, masse hester, to hunder og ellers store groenne gressflater. Jeg setter meg ned og skrur bryteren paa det jeg antar er mongolsk forhold til begrepet tid. 3 timer seinere kommer det en full mongol bort til meg i kledd en stor silkekappe med drager, orange stoffbelte surret rundt livet, kraftige ridestoevler og cap. Han sier "Ger to Ger? Yes?" -og saa er vi i gang. Skravla gaar. Noen faa ord paa engelsk, resten paa mongolsk. Chuluunhuu spanderer middag paa meg i et lite skur. Sauesuppe, deig-broed og milk-tea. Joda, ikke saa vaerst, selv om jeg kjenner at jeg skal bruke noen kopper til for aa vende meg til den salte melke-teen.

Med sauen vel plassert i magen tas jeg med ned til et elveleie som skal krysses. En annen beruset mongol kommer med raske skritt mot meg. Han river meg hardt i skjegget foer han loefter meg opp fra bakken med "bryter-tak" og deretter plukker opp en tilfeldig halv brusboks fra bakken som fylles med vodka som "Jesus" (som de kaller meg i Mongolia) skal drikke. Jeg styrter. Det var vel kanskje det som skulle til for aa beholde roen naar jeg "kroekker" meg oppaa en hest, med den store ryggsekken min paa ryggen, og vi vasser over den stroemmende elva som naar hesten til langt oppaa magen.

Paa andre siden av elva moeter Tsetsgee (norsk skrivemaate) (S) meg med okse og kjerre, og tar meg de 3 km inn til hennes ger hvor jeg skal tilbringe den foerste natten. Naturen bestaar av boelgete landskap med groenne gressmatter som ligger som velpreparerte golfbaner mellom aaskammene, med sporadiske skogflekker og en elv som snirkler seg nedover den slake dalen. Ganske saa idyllisk for aa si det rett ut. I Ger'n til S bor det i alt 9 personer (!), men jeg faar ikke tak paa hvem alle er. Folk kommer og gaar hele tiden som de alle bodde der. Noen spiser mat, andre skravler og royker, mens andre kommer faar aa graate i vodka-rus. Her er det ingenting som er iscenesatt forut for min ankomst saa det hele blir 100% autentisk. Jeg kommer inn i dagliglivet deres, der de er, og ettermiddagen/kvelden gaar med til aa pakke paa en ny oksekjerre som skal avgaarde til et eller annet sted, samle inn dyra for natta og sortere baer. I like! Spraaket er en liten utfordring, men vi gjoer sa godt vi kan og vi blar febrilsk i phrasebook'n min.

Nomadene her i omraadet, i 2010, lever ikke helt som de har gjort i hundrevis av aar. Ger'n til S har solcellepanel og derfor baade TV, DVD og en liten stereo. De handler de viktigste dagligvarene paa super'n i Terelj 4 km unna, og de fleste gaar i normale klaer (ikke dyreskinn og bunader som en kanskje skulle tro/haape). Familien jeg bor hos er seminoamder og flytter bare to ganger i aaret og kan nok derfor unne seg litt mere stasjonaere duppe-ditter.

Kl 22:00 kryper jeg inn i mitt lille telt ved siden av ger'n og titte litt ekstra paa maanen foer jeg lukker den foerste dagen som nomade ute.
 

21/08-2010 Balleknusing paa mongolsk hesterygg

Dagen starter sakte og usikkert inne i ger'n. Skal de servere meg frokost? Har de spist allerede? Spiser de frokost i det hele tatt? Jeg sitter paa krakken min og lurer faelt paa hva som skjer, eller om det skal skje noe. Omsider kommer te og bakkels paa bordet. De andre spiser resten av gaarsdagens sau. Katten i ger'n, som nettopp har blitt mor til 3 ganske saa soete kattunger, er selvbetjent ved utgangen hvor det ligger 3 sauehoder og kilosvis med sauefett. Jeg jobber med andre med aa knekke noe av koden for hvordan rutinene i ger'n er, men jeg antar, ut i fra aktivitetesnivaaet, at denne morgenen er som de fleste andre morgener her. Den berusede mannen fra i gaar kveld kommer inn mens han tar seg til hodet, skjenker seg en kopp en milk-tea og ynker seg.

Saa sier dattera i ger'n, Batchimeg paa 11 aar, "Go mountain". Jeg utstyres med boette og en liten gutt paa ca 6 aar (som foroevrig er soennen til den graatende fylla fra i gaar), og saa baerer det ut i skogen paa baersanking. Vi plukker noen smaa svarte baer fra loevtraer som smaker litt som solbaer. Aner ikke hva det er. De to barna skravler uavbrutt seg i mellom, mens jeg stort sett har fokus paa hvert eneste baer samtidig som jeg nyter grubling over livet.

Boetta blir omsider full og der baerer tilbake til ger'n. Lunsjen er klar og den bestaar ikke overraskende av sau, denne gangen i poelseform, stekt med poteter og loek. En liten gutt som spiser sammen med oss viser seg aa vaere personen som skal ta meg ut for en "liten" ridetur etter middag. I morgen skal jeg forflytte meg 24 km paa hest, jeg har aldri ridd hest foer saa de har funnet ut at jeg trenger en liten innfoering, og den er det Arom som skal staa for. Jeg faar kommunisert til guttungen at jeg har null erfaring, samtidig som jeg faar leksjon i hvordan sale hesten. Foer jeg vet ordet av det er jeg paa hesteryggen og i neste oeyeblikk pisker Arom hesten min over skinka og vi er i gang. Full galopp bortover gresslettene. Det gaar saa moekka spruter, hestene peser, vannet gaar over stoevelskaftene og baller og halebein bankes mot tresalen. Vi cruiser rundt i dalen. Arom rir hest som han aldri skulle ha gjort annet mens han synger om Chingis Khan, plaprer med alle lokale som vi passerer forbi og storskratter av den lange mannen ved siden av seg som klamrer seg til hestesalen, eller livet om du vil, og ler usikkert mens farten kanskje er i hoyeste laget. Naar turen (endelig) er over er jeg gjennomsvett og gaar som en som har har fatt noe.... oppi.... ja.... Hestene i Mongolia er mindre enn hestene i Europa og salene ikke tilpasset slike som meg saa det ble noen timer med boeyde knaer og statisk laararbeid. Tilbake i ger'n inntar jeg umiddelabrt horisontalen paa liggeunderlaget foran teltet og puster letter ut i ettermiddagssola.

Maten i dag er det jeg som skal staa for. Gitt raavarene er valget enkelt. Sauesuppe m/potet, ris og loek. Naar maten er servert faar jeg kraftig ros for komposisjonen. Takk, takk!

Etter middag blir jeg med Batchimeg bort til nabo ger'n for aa levere batterier til lading hos den graatende fylla (naa edru) fra i gaar, som besitter masse lade-duppe-ditter. Kona til denne mannen stikker en kopp med noe hvitt flytende i henda paa meg. Jeg lukter og forstaar jeg skal smake Airag for foerste gang. Airag er fermentert melk fra maerr og drikkes jevnt i Mongolia paa sommerstid naar hestene har faatt foell. Airag sies aa vaere bra for fordoeyelsen og hver airag-sessong starter med 2-3 uker med airag som foede som aa rense tarmene. De reisende som jeg har moett som har vaert i Mongolia har alle faat diare av airagen. Jeg drikker den syrlige hoppe-melka, som ikke smaker saa vaerst, og saa er det bare aa vente i spenning paa om ogsaa jeg skal bli beaeret med en utrenskning paa Mongolsk vis.

Dagen avsluttes med fotballkamp, Europa mot Asia. To franskmenn som passerer forbi, og vi "temaer opp" og utfordrer noen lokale gutter til kamp. Europa seirer paa den Mongolske gressmatta.

Natt til i dag froes jeg jeg en del i teltet. Soveposen jeg kjoepte i UB er en "travel light, freeze at night"-loesning fra Kina. I kveld er det alle klaer paa, og jeg proever aa ikke tenke paa morgendagen som skal starte med 24 km paa hesteryggen... aauuuuu....
 

22/08-2010 Saueslakt, innvoller og flytting av ger

Etter en solid frokost med Oeroem (kremet avkok fra fersk ku-melk) og broed tar Tsetsgee og jeg fatt paa turen til min neste vertsfamilie. Jeg har allerede beskrevet et fantasttisk landskap saa jeg gaar ikke i naermere detalj paa reiseruta, men ja, fremdeles vakkert. Rideturen fra gaarsdagen sitter godt i kjenner jeg, men hva gjoer vel det. Lykke er aa sitte paa en Mongolsk hesterygg med knuste baller og forstuet halebein.

Vel fremme serveres te og saue-gryte til den ankomne gjesten og jeg spiller anclebone-games med barna. Anclebone er en av tingene som gaar igjen i hele Mongolia. Det er en liten bit av et ledd fra beinet paa sauen som brukes som en terning/brikke i diverse spill. De fire sidene paa beinet symboliserer; hest, kamel, sau og geit, og vips saa kan man ha hesteveddeloep og andre spillopper.

Bogi (far), Amara (mor), Baysa (datter) og soennen (som jeg ikke husker navnet paa) er i ferd med aa flytte seg selv og dyrene noen km lenger opp i dalen. Naar man er paa flyttefot kommer tydeligvis maten litt i andre rekke (Lunsjen som jeg fikk ble servert av folk fra nabo-ger'en). Men Bogi har planer for maten. En, ikke overraskende, sau. Begge familiene samles for aa delta i slaktinga. Dyret avlives ved aa legge det paa ryggen, lage et lite snitt i buken og deretter graver Bogi haanda si inn i dyret og faar tak paa noen blodaarer som gaar fra/til hjeret som han kutter. Etter noen rykninger er sauen klar for partering. Jeg faar aeren av aa delta paa det hele og underveis spoer jeg "Spiser dere dette? Og dette? Og dette?" osv, og hele tiden faar jeg "ja" til svar. (!). Det er kun fire ting, saa langt jeg kan se, som ikke spises; skinnet (bortsett fra den feite halen som visstnok er en delikatesse. En rund fettklump, og ikke som vaares sau's hale), innholdet i magesekken, galleblaeren og en ting til som jeg ikke vet navnet paa. Bogi og jeg river av skinnet, kutter og parterer, mens damene skyller tarmer, magesekken og rengjoer de resterende innvollende. Til slutt fylles tarmene med blodet, og de restene som er igjen i buken til slaktet, foer de knytes og tres paa en pinne. Kroppen deles i to og henges opp inne i nabo-ger'n. Skinnet rengjoeres og skal sendes til UB for salg, 10 000 Toegroeg, som er ca 44 NOK. Hele seansen er raa og brutal, men renslig og effektiv paa samme tid. Jeg smiler skjevt til at disse invollene skal spises en gang. Ser ikke spesielt innbydende ut.

Naar slaktinga er ferdig hjelper jeg Bogi med aa reparere okse-kjerra hans som skal lastes med moebler etter vi har spist middag. Og hva er det til middag? Jo, innvollene fra sauen vi slakta for to timer siden. Begge familiene presser seg sammen i den ene ger'n, oeynene er store av forventninger og jeg ser at de gleder seg til aa hogge innpaa. Bogi's svoger klasker de kokte innvollene over i et rosa vaskefat som settes midt paa bordet og det oenskes vaer saa god! Alle stroemmer til, bortsett fra meg som venter et lite minutt i skepsis. Men, utlendingen maa ha mat! og vips saa har jeg en skaal foran meg toppet med biter av nyrer, hjerte, lever og blodpoelse. Jeg skal innroemme at jeg ikke spiser meg mett, men smaken er ikke saa ille, velger jeg aa tro, men litt mer krydder, eller krydder i det hele tatt, hadde gjort seg. Det eneste som er tilsatt "gryta" er litt salt, -bitte-litt...

Det drar seg mot kveld og kjerra er ferdig pakket og vi setter i marsj til familiens neste bosted. De har to ger's saa den neste ger'n er allerede satt opp paa det nye bostedet. Under lyset fra maanen innreder vi den nye boligen. Tv'n er det foerste som settes opp og hele familien smiler bredt og stolt. Jeg smiler ogsaa. Det er lenge siden middag og Bogi byr paa kveldsmat. Fra en kommode tas det frem noe kjoettlignende greier som jeg faar vite er innvoller fra hest. Jo, det blir interessant, selv om jeg kanskje hadde haapet paa noe mer "sivilisert" etter mitt sparsommelige innhugg i innvoll-gryta som ble servert tidligere i dag. Uansett, mat er mat, og det er god kotyme aa i alle fall proeve. Jeg finner hestehjertet velsmakende nok til at jeg soerger for at jeg faar rikelig med det. Leveren smaker greit nok til aa supplere den totale mengden oensket vomm-fyll mellom munnfullende med hjerte. Ikke helt mett...

Vi gaar til ro tett i tett alle 5 paa gulvet i ger'n. Tv'n staar fremdeles paa en times tid og poeser ut tragisk mongolsk saape inntil soevnen faar oss.
 
 
23/08-2010 Riv ger!

Da jeg gnir soevnen ut av oeynene neste dag er jeg meget spent paa hva vi skal spise til frokost. Jeg blir overrasket, men paa en maate ikke, av at det er restene fra gaarsdagens kveldsmat til frokost. Hjertet er spist opp, det er igjen litt av levera, rikelig med nyrer og masse magesekk. Jeg spiser lever, kjenner at jeg har litt mer vanskeligheter med nyrene (det smaker saa veldig hest!), men naar jeg kommer til magesekken maa jeg melde pass! Smaken blir for stram og jeg klarer ikke svelge. Resten av familien slafser og spiser som "barbarer". Jeg maa le. Bogi ler av/med meg, men viser samtidig forstaaelse.

Vi drar tilbake til deres andre ger og setter i gang med aa rive. Jeg storkoser meg med opplevelsen av aa vaere med paa aa flytte en ger, en familie, - nomader, og aa se hvordan dette hjemmet er konstruert bak all filten, det toerkede kjoettet, ridesalene, melkeboettene og alle andre nomade-duppeditter. Til slutt er hele konstruksjonen nede og sirlig stablet og balansert opp paa oksekjerra. Paa dette tidspunktet tar jeg farvel med kona og barna til Bogi. Jeg skal videre til neste familie. Bogi klargjoer sin andre okse med kjerre og dermed humper vi over aaskammen og ned til Bolt og Tsetsgee.

Bolt er "pensjonert" bryter og bueskyter med titler fra Naadam-festivalen i UB, som bestaar av tre disipliner; bryting, bueskyting og hesteridning. Og Bolt har kropp som staar til den norske betydningen av navnet, -en kjempe! Tsetsgee er ei nydelig dame og sammen utgjoer de et saerdeles vennlig og imoetekommende par. Brede smil og varm velkomst over et haerlig maaltid med saue-suppe, bakkels, melke-te og toerr tobakk. B og T bor stort sett alene. De har to barn, ei jente som studerer til aa bli haer-offiser og bor i UB, mens soennen jobber med aa viderefoere livet paa steppene. Naar jeg er paa besoek er han ute aa leter etter en gjeng hester som har forsvunnet.
Som tidligere deltager i Nadaam har selvfoelgelig Bolt en god pil og bue staaende, jeg faar en rask "hoyre og venstre" paa hvordan traktere vaapenet og deretter tilbringer jeg/han timer hvor vi skyter paa blink. Bolt og jeg kommer raskt godt overens. Vi bruker ogsaa mye tid paa aa slappe av, royke den knusk-toerr tobakken, hente vann i elva og bryte haandbak. Jeg taper selvfoelgelig med glans. Vi blir derfor enige om at jeg maa trene mer og spise mer oeroem!

Paa kvelden er det melking av kuer og hester. Melking av merr er risikosport saa det insisterer de paa aa gjoere selv, men kua faar jeg proeve meg paa. Jeg blir usannsynlig fiklete i forhold til B og T som raskt tapper de ca 3 literne fra kua. Det er er litt av syn og se den digre kjempen sitte paa en bitteliten gammel trekrakk i skumringen, i disse omgivelsene, under lyset fra maanen, og melke kuer.
 

24/08-2010 Fullmaane hos Fru Sjaman

Neste morgen starter med broed og oeroem. Jeg "digger-in" og tenker paa haandbak-kampen fra i gaar. Det er kjempegodt og jeg er nesten helt sikker paa et hvis jeg hadde spist like mye oeroem hjemme som jeg har gjort disse dagene blir jeg seende ut som Bolt til slutt jeg ogsaa. Etter frokost blir jeg med T og skjaere yoguhrt. Melka som har blitt til over etter produksjon av oeroem har blitt kokt paa nytt, helt oppi en stoff sekk og deretter hengt ut for avrenning. Klumpen som blir igjen skjaeres opp i biter med traad og legges ut i solen for teork for aa bli til nistepakker, "pult-ost" (uten karve), basis for melke-te i vinterhalvaaret, snack, eller det man oensker det skal vaere.

Paa ettermiddagen skysser Bolt meg videre med okse og kjerre til neste familie som jeg skal besoeke. Paa veien koser vi oss i solskinnet, mer toerr tobakk, utveksling av folketoner, vi stopper for i dele noen kopper vodka med forbipasserende gjeter-kolleger, eller for aa toerke av dritten som oksen legger igjen mellom oss paa kjerra .

Vel fremme hos Orrna og Inke gaar vi gang med det sedvanlige ritualet med melke-teen, hvor jeg kommer fra, hva slags familie jeg har, hva slags dyr de har, om de blir feite og gode denne sommeren og dermed klare for vinteren, deres barn osv osv. Orrna (kona i ger'n) er sjaman og jeg faar beskjed om at jeg ikke faar lov til aa ta bilder av henne eller inne i ger'n hennes. Ok. Ger'n er full av religioese duppe-ditter og bak et forheng aner ser jeg deler av et sjaman kostyme/drakt, diverse staver og andre ting som inngaar i en sjaman-sats. Jeg skal innroemme at jeg umiddelbart fikk en litt pussig foelelse for Orrna. Foelelsen av aa ikke vaere helt trygg. Men til tross for dette lager vi pult-ost sammen og snakker om loest og fast siden hun kan noe engelsk, og der engelsken stopper kommer phrase-book'n frem, som jeg foroevrig er evig takknemmelig for at jeg kjoepte.

Ettermiddagsstunden tilbringer jeg i eget selskap paa en av aaskammene i naerheten av ger'n hvor jeg nyter solnedgangen over Terelj National Park som ser utrolig idyllisk ut med de hvite ger'ene som sammen med dyra skaper en eventyrlig atmosfaere. Jeg lener ryggen min mot en av de mange vardene med stein, stokker og blaae silkebaand, mens jeg lar meg varme av kelvdssolen og puster dype priviligerte aandedrag.

Tilbake til ger'n faar jeg servert risengrynsgroet som smaker vannvittig godt. Smaken av Norge. Smaken av en av mine favoritter. Jeg tenker paa loerdagene hjemme i Norge hvor groet alltid har vaert en av rutinene paa denne ukedagen.
Orrna utstraaler noe som jeg ikke helt klarer aa sette fingeren paa, men som faar meg til aa ta en tidlig kveld. Jeg klarer ikke aa slappe av i hennes selskap. Jeg takker og bukker for nyyydelig mat, sier Sakhen Amraare (God natt paa mongolsk) og kryper inn i det lille teltet mitt under den store fullmaanen.

Da jeg nesten er i droemmeland begynner en taktfast tromming inne fra ger'n. Jeg har allerede registrert av Inka og de to gutta har gaatt til ger'n ved siden av og snorker tungt der. Trommingen suppleres etter hvert med grynt, stoenn og skrik fra en kvinnes strupe og jeg forstaar at Orrna er i gang med aa opprette kontakt med noe utenfor det den normale menneskeheten kan etablere forbindelse med. Det oeker sakte i intensitet og jeg vurderer og staa opp for aa smugtitte inn for aa se en sjaman i aktivitet under fullmaanen, men jeg vaager ikke. Som sagt, jeg har ingen anelse om hvor jeg har denne Orrna hen og forblir dermed i mitt trygge hi. Hun holder paa en par-tre timer foer det stilner av, for deretter aa begynne paa'n igjen og slik gaar det gjennom hele natta.
 
Neste morgen hilsen Orrna meg med Ugluni Mend (God Morgen paa mongolsk) som om ingenting skulle ha skjedd. Jeg spiser en beskjeden frokost sammen med soennen til Orrna foer Inka tar meg og soennen med yak og kjerre inn til Terelj "sentrum" hvorfra vi skal ta bussen inn til UB. Jeg for aa fordoyye inntrykk, jeg har nettopp avsluttet en liten "skole", og Inka's og Orrna's soenn for aa begynne paa en ny skolesessong. .

Skrevet av Hilmann 08:26 Arkivert i Mongolia Kommentarer (0)

MONGOLIA 1, Ulaan Baatar

14/08-2010 Mongolia 2nd try

Beijing:
Frokosten paa Mc Donalds smaker like traatt som sist, men denne gangen gaar morgenrutinene paa togstasjonen paa drill. Been there, done that. Jeg innlosjerer meg paa kupeen min og denne gangen er jeg i selskap med to unge backpackere fra Australia, et kjaerestepar, begge paaa 19 aar. De reiser fra Vietnam, gjennom Kina, Transmongolske jernbanen til Moskva, via Ulan Bataar, for deretter reise paa kryss og tvers gjennom Europa. du store! 19 aar...

Denne gangen kjoerer vi med et helt nytt togsett, med baade tv og aircondition, samovaren er byttet ut med en annen varme-vann-duppedings og den dvaske mongolen som oensket meg velkommen sist gang er byttet ut med kvikke, myndige damer i skjoert. Jeg bruker tiden paa bloggskriving, smaa-duppping og boklesing. Jeg gjoer ferdig "The Munk Who Sold His Ferari", som er en slags halvspirituell selveledelses-bok som kan vaere vaert aa lese for noen og enhver, - spesielt for de som kun har kontakt med jobben og ikke seg selv.

Da vi kommer paa grensen oeker spenningen. Er alt i orden denne gangen. Som sist bores toget av politi som samler inn passene. De gransker passet mitt og tar det med seg. Phu! Men, ikke lenge etter kommer de tilbake. Jeg maa foelge paa! F... Paa det samme kontoret hilser jeg hoeflig paa betjentene jeg forhandlet med for en uke siden. Passet med L-visumet granskes etter alle kunstens regler, og de tror ikke sine egne oeyne. Buskmannen fra Norge har klart aa faa alt paa stell! Jeg slipper ut av kontoret. De er klare for aa stemple.

Etter to og en halv time med venting paa at togsettet justeres til Mongolsk sporbredde er vi klare for Mongolsk pass-sjekk. Alt ok. Og dermed settes hele toget i fest-modus i det vi baner oss vei inn i Land of the Blue Sky. Jeg inviteres paa fest blandt noen ungdommer paa naborommet hvor vodkaen flyter fritt. Men, jeg skal skrive under paa at den kinesiske vodkaen smaker helt forferdelig (!!!). Jeg proever meg paa en slurk kinesisk kopi-whiskey Jhonny Worker (og ikke Jhonny Walker), men det smaker hoggorm det ogsaa. Jeg blir ikke gammel paa den festen, og det er kanskje like greit kjenner jeg...
 

15/08-2010 Ulan Bataar

Jeg vaakner av Gobi-solen som gjoer kupeen uutholdelig varm, spesielt med en liten ettersmak av vodka i munen. Utenfor togvinduet er det paddeflatt sa langt oeyet kan se, -Gobi-oerkenen! Gobi er ikke en stereotypisk oerken. Den bestaar av sand selvfoelgelig, men ogsaa av gress. Hvis man drar til Gobi for aa se sanddyner maa man vite hvor de 2%-ene med sanddyner er. Toget virvler opp en sky med sand rundt seg naar og passerer et og annet hus en sjelden gang. Gjennom vinduet observerer jeg en rekke dyrekadavere som ligger sporadisk stroedd utover. Mange har, etter det jeg faar hoere, mistet livet i loepet av den toeffe fjorvinteren. Ca 14 millioner livestock maatte boete med livet, noe som tilsvarer ca en fjerdedel av del totale livestocken i Mongolia. Slikt blir det problemer av for den enkelte nomade. De haaper aa finne raad i byene, men...neppe...

Da vi kommer ut av Gobi kommer vi inn i et landskap som pirker i foelelsene mine. Et enormt groent gressland. Boelgene i landskapet er fin-slipte og det hele ser nesten kunstig vakkert ut. Som en gedigen golfbane. Roeyken bobler kullsvart ut av diesel-lokket i det vi krabber opp paa et hoeydedrag hvor vi faar en utsikt over det groenne havet som er enestaaende og som jeg aldri har sett maken til. Naar toget begynner aa svinge ser jeg fra mine bakre gemakker at lokket forsvinner inn mellom to flate koller og langt der fremme. Dyrekadavrene er byttet ut med mer friske hester og sauer som skimtes langt der ute i mellom etog annet hvitt telt, eller ger som det heter (yourt paa russisk). Jo, det var noe slikt jeg hadde sett for meg.

Ganske plutselig brytes det saa og si oede landskapet med bebyggelse, Gers, eneboliger og boligblokker i en herlig blanding. Ulaan Baatar (UB)! Jeg tar ut 300 000 toegroegs paa ATM'en paa stasjonen foer jeg spent gaar ut i Mongolias hovedstad. Det foerste jeg ser faar meg til aa tenke paa Norge. Langs veien fra stasjoen til hovedgaten (Peace Avenue) sitter gamle damer og selger blaabaer, nyper, rips og tyttebaer i mengder. Foerste inntrykket av UB er spennende. De perfekte gatene som man finner i Kina er byttet ut med halvferdige traseer mellom malingflassende bygninger. Det kryr av pub'er og steder for aa skjenke seg, og midt oppe i alt som kan minne om en kommunismens graae dager popper det opp nye bygniner med "speil-"-fasader som bekrefter at UB er en by i vekst/utvikling. Desverre er bygningene for dyre i leie saa naar ettermiddagssolen skinner paa dem fra horisonten ser man at mange av dem er tilnaermet tomme. En av de nyeste mest pompoese bygningene med uendelig mange etasjer staar saa og si ubrukt. Grunnen er at da et tysk selskap skulle innstallere heisen i bygningen viste det seg at konstruksjonen og grunnen bygningen var satt opp paa holdt for daarlig kvalitet til at de ville ta paa seg heis-ansvaret, og hvem er interessert i aa leie i en 30 etg hoey bygning uten heis? UB har ca 1,2 millioner innbyggere. og huser 31% av Mongolia's befolkning. 56 % Mongolere bor i by, mens de resterende er nomader og semi-nomader (folk som bor stedfast paa vinteren og flytter rundt med live-stocken paa sommerstid.). Foroevrig gleder jeg meg til, etter aa ha traakket trundt i Beijing, aa komme til det landet i verden med lavest befolkningstetthet; 1,4 personer pr km2.

Jeg faar administrert meg inn paa det mongolske mobil-nettet med et mongolsk sim-kort og ringer CS-verten min. Han staar midt i en flytteprosess og lurer paa om jeg kan komme litt seienere. OK. Saa ringer jeg neste mann paa blokka som er Bayarmaa (Baya). Baya bestemmer seg paa minuttet for at hun kan gjeste meg, dvs jeg skal ikke bo hos henne, mens hos tanta hennes, Tumur. Jeg blir tatt med opp i en hoey boligblokk og vist inn i en leilighet som like gjerne kunne tilhoert en hvilken som helst Norsk dame. Et moebelert hjem, reint og pent. Jeg bruker formiddagen paa aa bli kjent med Tumur og Baya. Baya er 30 aar, jobber som accounter og bor sammen med sin mor, soester, svoger og deres 2 mnd gamle datter.Tumur er i slutten av 60 aarene, er pensjonert geolog, skilt og konvertert fra buddismen til kristendommen for fem aar siden. Paa bordet ligger flere eksemplarer av bibelen paa mongolsk og engelsk og jeg faar anbefalt en rekke bibelvers over den groenne teen og det mongolske meieri-snacket som rett og slett smaker, soett, surt, salt og bittert paa samme tid, - ikke spesielt godt. Bedre blir det derimot naar middagen serveres. Kokt sau i groennsaker og buuz (momos/dumplings) som smaker helt fortreffelig. Baya er hjemme og doller seg opp for bar-besoek mens Tumur og jeg spiser middag og hun forteller som sin eneste datter som har bodd i San Fransisco de siste 12 aarene. Tumur snakker ikke veldig godt engelsk, men til aa vaere 100% selvlaert i loepet av de siste fem aarene er det imponerene hva den eldrende damen har faatt til.

Kl 19:00 plukker Baya meg opp og jeg faar en lynrask omvisning paa Sukhbaatar Square, oppkalt etter Damdin Sukhbaatar som i 1921 gikk i teten for den endelige loesrivelsen fra Kina. Der ligger ogsaa den nye meget paakostede fasaden foran den gamle Government House som stod ferdig i 2006 for aa markere 800-aarsjubileet for kroningen av Djengis Khan. Jeg toer ikke tenke paa hvilket innhogg i skattebetalernes lommer denne bygningen av marmor med gedigne statuer i kobber maa ha gjort. Mens vi spankulerer rundt paa plassen gir ogsaa Baya meg en leksjon i Mongolske menns udugelighet. Denne udugeligheten begrunnes mye i utstrakt alkoholmisbruk med paafoelgende konemishandling. Dette til tross for at ekteskapene i Mongolia ikke er basert paa arrangerte ekteskap, men "love-marrige" og at det MANGE flere kvinner enn menn i Mongolia. Baya's familie er intet unntak fra normen og hun forteller aapent om alkoholmisbruk og konemishandling i egne rekker. Vodkaen er et problem i Mongolia! Mongolene, faar jeg seinere vite, utkonkurerer russerne glatt naar det kommer til konsum av vodka.

Dagen rundes av paa Irish Pub sammen med to av Baya's venner. Vi drikker oel og vin og jeg faar tips om hvordan og paa hvilken maate jeg kan reise i Mongolia, samt en innfoering i hvordan sjekke-kulturen er i UB. Det viser seg at Baya's mannlige venn, og Baya og hennes venninde har ganske forskjellige oppfatninger av hva som er god kotyme paa dette omraadet.

16/08-2010 UB

Jeg vaakner opp i Tante Tumurs seng (forsiktig med for raske konklusjoner naa kjaere leser...). Tumur har flyttet paa stua slik at jeg skulle faa et rom for meg selv. Gjestfriheten er grenseloes. Vi spiser frokost, havregroet, broed, ost som smaker rart og mongolsk bleebaersyltetoey, foer jeg tar avgaarde til down-town.

Jeg gaar over den moekkete og daarlig vedlikeholdte Peace-Bridge og begynner med dagens gjoeremaal som er aa besoeke diverse reisebyraaer som tilbyr turer til steppene/oerkenen eller hva en maatte oenske. Jeg har blitt mindre og mindre tilhenger av aa vaere med paa guidede turer, men etter det jeg har lest kan det vaere hensiktsmessig aa begynne utforskningen av landsbygda, med dens mange normer og regler for atferd, sammen med et reiseselskap. Jeg finner ikke noe som virker umiddelbart appelerende. Men saa kommer jeg til et byraa som heter "Ger to Ger" (G-G) som tilbyr deg aa vaere "nomade" mellom nomadene paa egenhaand mellom nomade-familier som har avtale med G-G, og hvor 85% av summen jeg betaler (som ogsaa er overkommelig) gaar uavkortet til familiene. G-G er kjent for sin serioesitet og jeg faar god-foelelsen for dette.

Jeg sender litt meldinger til couchsurfere som har vaert logget paa i UB for aa se om noen er interessert i aa vaere med til "der ute". Familiene snakke nemlig ikke engelsk, saa det kunne kanskje vaere greit aa ha noen aa snakke litt med og dele opplevelser og utfordringer med.
Dagen skal avrundes med middag paa Bayangol Hotel sammen med Baya. I 3 etg ligger en proper vietnamesisk restaurant som hun mener er bra. Det er lite vietnamesisk mat paa menyen (3 retter). Resten er av internasjonal eller mongolsk karakter. Men restauranten vietnamesisk... Anyway, maten smaker bra og Baya er et interessant eksemplar av det jeg vil anta er en fin by-jente, som fort rynker pannen naar det blir prat paa den Mongolske landsbygda. -Nei der... der kunne hun ALDRI ha bodd, og turene ut for aa se seg om i eget land begerenses til maksimum 2 to netter om gangen. Det faar vaere nok. (...)
 

17/08-2010 Ny couchsurfer-vert; Eine. Bueskytter og kunstner.

Jeg trenger telt, liggeunderlag og en bedre sovepose foer jeg i det hele tatt kan vurdere en G-G-tur. Det er mulig aa leie dette, men jeg det aner meg at med litt titting saa kan jeg kjoepe dette og ta det med videre naar jeg skal inn i ...stan-landene. Jeg traver rundt i byen og titter, kjenner, tester og vurder. Et at stedene jeg sjekker er det som kalles for "Black Market" (BM) eller Naran Tuul som det egentlig heter. BM ligger et stykke utenfor sentrum og jeg busser ut til det som gaar for aa vaere en av de stoerste markedene i hele Asia (!). Og jo, kan kan bekrefte at det er litt av et areal som er hardpakket med boder og sjapper som selger det meste som skal til for aa holde en husholdning gaaende. Dette er ikke plassen man blir lommekjent paa en time. Trange pasasjer, utendoers og innendoers (store "hangarer"), lager et uoversiktelig, tilsynelatende kaos. Jeg finner ikke mye camping-utstyr og det vesle jeg finner er av saa daarlig kinesisk kvalitet at det blir helt uaktelt aa kjope noe der.

Naar det blir kveld sier jeg farvel med Tante Tumur. Hun skal flytte ut i drabanten , eller paa landsbygda som hun selv liker aa kalle det, i morgen og jeg maa derfor finne ny bolig. Jeg takker og bukker for oppholdet og overrekker en plate Alpen Gold sjokolade som takk for gjestfriheten. Tante Tumur har vaert en god vaert, vi har lest i bibelen sammen, sett paa bibel tv, spist frokost sammen, hun har faatt graatt ut litt for savnet av datteren sin og faatt sympati og medfoelelse etter beste evne fra en nordmann, og jeg oenskes velkommen til aa besoeke henne i hennes residens paa landsbygda.

De kommende nettene skal jeg tilbringe sammen med Eine, en annen couchsurfer. Eine er 31 aar, jobber som fasadereperatoer/laerer paa fasader med utvendige staalkonstruksjoner paa sommeren og paa vinteren, naar det er for kaldt aa jobbe med dette, hviler han og dyrker hobbyene sine. Han bor paa et lite rom, i en gammel slitt leilighet i en forfallende bygaard, som er fullstendig uten moebler. Her er en tannboerste, et par tepper, en tv, et par boeker og that's it. Men det skal vise seg at denne lille, fyldige, lavmaelte og beskjedne mannen er mer enn det man skulle tro. Eines hobbyer er: Maling, bueskyting fra hest og couchsurfing. Han er en meget habil kunstner og i leiligheten staar to arbeider han holder paa med og jeg faar en lidenskapelig innfoering i hans tanker omkring sin egen kunst. Han er selvlaert og har gjennom aa studere andre og deres arbeider blitt "flink nok" til at han lett selger et maleri for 700US$. Naar han prater er aldri tegneblokka langt unna og naar han ikke finner ord, saa gjoer noen raske blyantstreker jobben med aa illustrere hva han mener.

Eine er vokst opp i ger paa landsbygda og er lidenskapelig opptatt av hester og bueskyting og kombinasjonen av dette. Jeg faar mange tips og vink om hvordan jeg skal te meg naar jeg kommer ut paa bygda. Selv snakker han med en smule vemod om dette. Han vet han maa jobbe hardt resten av sommeren i byen foer han kan ta ut til der han trives best og er i sitt ess. Eine synes byen er kjedelig, "Det er absolutt ingenting aa finne paa i byen". Jeg faar veldig respekt for denne beskjedne mannen og hans tanker om livet. Jeg laerer hele tiden.

Vi runder av dagen paa den lokale pub/restauranten hvor roeyken ligger tykk over respateksen, tapeten spriker, fargene er graae og gule og vertinnen som sikkert har staatt bak samme disken i alle fall en generasjon, serverer oss en tradisjonell mongolsk kjoettrett og Golden Gobi oel med puppene kraftig "pushet" opp og utrigningen gjort maksimal. Det ser ut til at stamgjestene verdsetter denne smaa-frekke habitten til sjefen i huset.
 

18/08-2010 Mer UB

Det skjer ikke stort i dag for aa vaere helt aerlig. Kjoeper sovepose og liggeunderlag, bruker timer hos ger to ger for aa sorte ut ting for turen som starter om to dager, ordner ting paa internett, traver hittil ukjente gater i UB og har en hyggelig kveldsstund sammen med Eine og en ny couchsurfer som har kommet i hus, Baschbasch (eller noe saant) som kommer fra Franskland.

Jeg begynner aa faa litt foelelse med UB naa. Alle Pub'ene som er overalt, ikke skjoenner jeg at det er rom for saa mange Pub'er i en by som UB, men saa er det jo mange alkoholiserte's behov som skal dekkes saa det skal vel noe til. Det er mange fulle menn og se rundt forbi og spesielt paa kvelden. Jeg oppsoekes av berusede, vemodige menn som vil ha troest og mer vodka. De yngre og ikke fullt saa erfarne ligger totalt utslaatt av alkohol i krokene, gjerne inntyllet i eget oppkast. Jeg maa bort for aa sjekke at de puster (ingen andre gjoer det), og ja, det respireres svakt mens de halvaapne oynene ikke en gang registrerer at jeg titter ned paa dem. Tiggere og/eller gatebarn er ogsaa godt synlig i gatebildet. De lever et toeft liv, det er det ingen tvil om etter utseende aa bedoemme. I foelge guideboka mi var det omlag 6000 mennesker bodde under bakken i UB's kloakk paa nitti tallet!! De seinere aarene er det gjort mange haandgrep fra staten og NGO'er for aa faa barna inn paa barnehjem og gi dem skolegang. 98% av befolkningen i dagens Mongolia kan lese og skrive. Den franske couchsurfer-kompisen min som bor sammen med meg hos Eine er en av mange som har brukt to uker av sitt liv paa et av barnehjemmene i UB.

UB baerer preg av mangelende vedlikehold og forfallet ligger klart i dagen. Det som en gang var pompoese bygninger, gitt fra russerne, staar for fall, heller paa fortau og gater sprekker opp, maling flasser av bygningene, trapper smuldres opp, ting ruster og alt virker skrangelete. Paa den andre siden er bygg og konstruksjonssektoren i sterkt vekst og nye moderne hoeyhus reises rundt omkring i byen, men som sagt naar sola staar riktig paa og jeg kan see inn i bygningen gjennom speil-fasaden, ser jeg ingenting. Mange av av bygningene staar (delvis) tomme. Mye bae og lite ull...

De siste jeg kommer paa i farten av mine umiddelbare merkverdige observasjoner er bilparken som er ekstremt variert, fra gammelt til nytt, men mest nytt. Det myldrer med Toyota Landcruisere og andre suv'er. Rattene sitter 50/50 paa venstre og hoeyre side og en kan lett se at dette skaper noen utfordringer i trafikken da forskjellige sjaafoerer har forskjellige synsvinklerl, -eller kanskje det rett og slett bare er trafikkulturen som er litt saann...sporadisk.
 

19/08-2010 Fortsatt UB

Foer jeg skal ut til Nomadene er jeg forpliktet til aa delta paa en leksjon i nomade-kultur og spraak hos Ger to Ger. Jeg faar innfoering i hvordan hilse, ta i mot alkohol/tobakk/mat/te osv. og hvordan si den livsviktige frasen: Hold bikkja! (i det man naermer seg en ny ger) og andre fraser det kan vaere greit aa ha paa lur. Det er mange "do's and don'ts" blandt nomadene paa landsbygda, jeg lister opp noe:

Ikke:
- la et gjerde komme mellom deg og en mongol
- plyste inne i en ger
- la beina peke i retning av alteret
- la noen gaa over dine utstrakte bein
- len deg til stoettepilarene i en ger
- trakk aldri ihjel eller piss paa en ild, ild er hellig
- gaa foran en eldre person
- vis ryggen til religioese objekter
- roer ved hatten til en mongol
- gi fra deg en kniv med bladet foerst og skjaer alltid mot deg selv
- gi noe fra deg to en mongol med bare to fingre. (To fingre symboliserer kraake/skadedyr)
- ta mat med venstre haand
- veiv med loese genser-ermer (tegn paa mangelnde respekt)

Men gjoer foelgende:
- Ta av hatten/lua etter du har kommet inn i en ger som et tegn paa respekt
- motta ting med hoeyre haand (supplert med venstre haand mot hoeyre albue hvis det er alkohol eller tobakk) og soerg for at skjorteermet
er trukket tilbake
- beveg deg med klokken inne i en ger, saa langt det mulig
- smak alltid litt paa ting som blir servert
- ta alltid en mongol i haanda hvis du ved en tilfeldighet boreoer hans fot med din fot

---
Siden jeg skriver dette etter aa allerede ha vaert der ute kan jeg bekrefte mange av disse normere og i tillegg supplere med noen, mens noen av dem kun vil vaere aa finne "innst, lengst, oevst oppi lia", hvis de i det hele tatt eksisterer.
---

Etter mongolske kjoettboller til lunsj besoeker jeg det Mongolske Nasjonalmuseet som er et veldig bra museum. Jeg hadde, av en eller annen grunn, trodd at museet skulle vaere kraftig dominert av tiden rundt Chingis Khan, men det var det ikke. Jevn fordelt, passe stort, interessante plansjer (ogsaa paa engelsk:-)) og gode muligheter for aa snike seg inn gruppe som guides paa engelsk.
Kveldsstunden nyter jeg foran pc-skjermen paa Valentin's Pub i distriktet rundt Eine's sted. Hit kommer "hverdags-UB'eren" for aa skjenke seg og slurpe i seg suppe. Hyggelig, spartanskt og usminket.
 

Skrevet av Hilmann 08:15 Arkivert i Mongolia Kommentarer (0)

KINA 3, Mongolia foerste forsoek og Beijing 2

03/08-2010 Det er saa deilig aa kjenne at en er ute aa reiser!

Frokosten paa McDonalds utenfor togstasjonen kl 07:00 smaker saann passe. Det som smaker bedre er synet av et langt, groent togsett med kyrilliske bokstaver og en dvask mongolsk togbetjent i grunnstilling utenfor vogna mi som oensker meg velkommen ombord. Takk! Kupeen er spartansk men funksjonelt innredet og jeg og mine to italienske romkamerater finner raskt tonen i det vi klakke-ti-klakker ut av Beijing. Hoeye hus og brede gater erstattes raskt av lave teglsteins hus, tett i tett og synlig fattigdom, og enda noen timer til saa er vi ute paa det aapne "hav", det boelgete groenne kinesiske gresslandet, Inner Mongolia. Horisonten er langt der borte og naa og da kan man observe homo sapiens. Jeg finner meg godt til rette, - koser meg faktisk vaerre, mens jeg leser om Mongolia, skriver blogg og tilsetter varmt vann fra samovaren til de kinesiske nudlene mine.

Etter moerkets frembrudd stopper toget paa en platform hvorfra hoeres klassisk militaer marsjmusikk og toget entres av kinesisk grensepoliti. Naar jeg viser papierene mine faar jeg melding om aa foelge paa. Noe er galt. De andre passasjerene blir sittende paa toget. Jeg geleides inn paa et kontor med altfor mange politifolk. For aa gjoere en lang historie kort, saa har jeg (og Rune, uten at han vet det ennaa) driti oss ut, for aa si det paa godt norsk. Vi er i Kina paa gruppevisum og har skilt lag. Daarlig vurdering! Jeg har kun en kopi av visumet og det er ikke sjans i havet om at jeg faar passere ut av Kina i natt. "Fremskaff originalen og din venn.". Rune er et eller annet sted i soerkina saa det blir vanskelig. Jeg prover meg etter alle kunstens regler aa komme meg ut av situasjonen, men kan bare glemme aa tro og haape paa at kinesisk politi bruker det jeg ville ansee som sunn fornuft eller skjoenn. Jeg ser bare steinansikter som foelger regelverket til punkt og prikke, - enda det ville spart meg og kinesiske myndigheter masse fuzz hvis jeg bare i stillhet kunne sige ut av Kina. Slik er det naar reglene eier folket og folket ikke eier reglene. Etter to timer med forhandlinger med onkel politi ender det med at jeg rett og slett blir kasta av toget. Saa der staar jeg da, paa togstasjonen, alene i en by jeg ikke vet navnet paa, hvor alle innbyggerne har gaatt til ro, som det ikke staar noe om i guideboka, og proever aa finne meningen med det hele og se etter poritive sider ved situasjonen. Tenke positivt naa, tenke positivt! Jeg kommer frem til at det er de uforutsette situasjonene som skal opplevelser, jeg blir spent paa hva slags opplevelser som venter meg paa dette stedet, og omsider kommer jeg ogsaa frem til et hotell. Jeg geleides inn paa et dormatorie som er fyllt med roeyk fra dagens mange sigaretter og hvor fire-fem halvnakne kinesere ligger i halvsoevne og vrir seg i varmen mens de kloer seg paa pungen. Jeg kryper opp i bingen min og beroliget av all nikotinen i lufta drar jeg toemmer for jeg vet ordet av det.
 

04-05/08-2010 Erlianhot er navnet!

Jeg vaakner av harking og gurgling fra mine romkamerater som starter dagen med aa kvitte seg med nattens slimproduksjon. Slimet spyttes paa gulvet. Noen er siviliserte (?) nok til aa bruke soeppelkassa som spytte-bakke. Deretter tennes dagens foerste sigarett, paa sengekanten, og jeg er ikke sein med aa komme meg ut.

Til tross for at ikke en kjeft snakker et spraak som jeg forstaar klarer jeg aa faa bestilt meg en bussbillett tilbake til Beijing kl 16:00 samme dag. 180 RMB. Ventetiden bruker jeg inneldningsvis paa aa forsoeke aa se meg litt rundt i byen som jeg naa vet heter Erlianhot (E), men jeg gir raskt opp prosjektet. E er en stor by med ingenting. Brede gater i symmetrisk formasjon gjoer avstandene uendelig lange. Det er ogsaa langt mellom butikkene, dvs dette er noe jeg antar fordi paa yttersiden ser stort sett at tomt eller stengt ut. Av og til titter jeg inn og det er 50/50 om lokalet er tomt eller ikke. Det eneste som det er litt liv i i denne byen er vinden som blaaser inn skyer med sand fra Gobi-oerkenen og soeppla som virvles opp og som har en utrolig evne til aa forfoelge deg og/eller klaske deg i bakhodet. En stusselig plass, rett og slett. Skriftspraaket er 50/50 kinesisk og kyrillisk saa jeg passifiseres av mange matmenyer, men paa togstasjonen har de bilde-meny og jeg peker ut en kjoettrett som, ikke overraskende paa disse kanter vil jeg tro, viser seg aa vaere sau, type feit. Mmmm...

16:00 krabber jeg oppi i sovekoeya paa nattbussen som har plass til 36 sovende kinesere, og det er en grunn til at jeg sier kinesere og ikke hvem som helst. Sengene er nemlig kortere enn kort og jeg maa brette meg baade to og tre ganger for aa faa plass. Da jeg reiste med Rune ga jeg ham utfordringen; finn noe i Kina som er laget for meg. Han fant ingenting, og jeg har heller ikke funnet noen ting til naa (bortsett fra noen soete kinesiske jenter som lett skulle faatt lov til aa bli litt bedre kjent med meg... ) Bussturen som skulle ta 12 timer tar 16 timer. 16 timer i fosterstilling oppunder taket, sammen med "A Short Story of Tractors in Ukrainan". Det som er positivt er at bussen passerer like ved der Nan bor og hun er snill og moeter meg paa motorveien kl 08:00 der jeg staar med smale oeyne i morgenrushet inn mot Beijing. Nan har sagt seg villig til aa hjelpe en reisende i "noed" og jeg faar bo hos henne i noen dager.

Etter en rask dusj baerer det ned til PSB (Public Security Bureau) for aa fange kaniner. Jeg bruker hele dagen her, paa venting og paa svar som: "Impossible", "You did wrong, why?", "Go somewhere else", "Get your friend to Beijing", "Go to Tibet and fix it there" og andre haaploese svar. Det ender med at jeg ved stengetid for stablet paa beina en avtale med en politioffiser kl 08:00 dagen etter. Det som var litt allright med tiden paa PSB i dag, var at jeg oppdaget at jeg ikke var alene om aa ha problemer med papirene i Kina.
Dagen avrundes i bydelen til Nan med lammerygg i hot-pot. Namme-nam!
 

06/08-2010 PSB og Den Kongelige Norske Ambassade

Kl 08:00 er jeg klar, men det er ikke onkel politi. Jeg ringer og faar til svar at han trodde jeg ikke kunne komme i dag og ber meg komme tilbake kl 14:00. Jeg gjoer meg misfornoyd og faar overtalt ham til aa moete meg kl 09:00.
Etter mye om og men ender det med at jeg blir henvist til en skranke hvor jeg faar en brosjyre (som jeg like gjerne kunne faatt i gaar med en gang jeg kom til PSB) om hvordan bli loest ut fra et gruppevisum. Det er en droess med papirer som skal forligge foer jeg kan komme med soeknaden, og flere av papirene er umulig for meg aa femskaffe, men dette faar jeg liten forstaaelse for. Jeg bestemmer meg for aa oppsoeke Den Norske Ambassaden. Jeg faar raskt veldig god hjelp av to hyggelige norske damer som i loepet av et par timer har et brev klart som i sirlige diplomatiske "kliss-klass"-vendinger beskriver min situasjon og med anmodninger til Kinesiske myndigheter om aa vaere behjelpelige med aa faa saken ut av verden.

I dag er det jeg som lager middag til Nan. Jeg stikker til det lokale markedet og paa indianer-spraak faar jeg fylt sekken med raavarer nok til aa lage en wok. En wok som mange nordmenn nok vil si at er "litt saann kinesisk". Da maten staar paa bordet og pinnene begynner aa klype i den faar Nan et bredt smil om munnen; slik mat har hun aldri sett eller smakt foer. "Veely speechl". Vi nordemenn, og i aller hoeyeste grad meg selv har jeg faatt erfare, har noen oppfatninger om hvordan kinesisk mat er, basert paa kinarestaurant-besoek i Norge, med kinesisk mat tilpasset den norske gane. Til naa har jeg kun et par ganger spist mat i Kina som like gjerne kunne vaert servert i Norge.
Dagen rundes av med aa se en Celine Dion konsert paa TV. Nan er helfrelst!
 

07/08-2010 Flere moeter med det offentlige Kina, + en liten kulturkollisjon

Det er loerdag og fridag for Nan. Saa godt som uten forvarsel tar hun teten paa dagen. Hun dresser seg opp i en litt finere kjole, som seg hoer og boer naar man skal besoeke offentlige kontorer og komme "paa go'fot" , og foerste stopp er den lokale politistasjonen. Vi kommer dit sammen med badmintonpartneren til Nan som eier en leilighet ikke langt unna. Jeg maa nemlig ha en midlertidig bostedsbekreftelse i Kina vedlagt i visumsoeknaden min, men siden Nan leier leiligheten sin maa vi/hun soeke hjelp fra noen som eier en leilighet. Paa politistasjonen er det lite godvilje aa hente, men takket vaere Nan som tolker, eller rettere sagt foerer samtalen, faar jeg til slutt et papir i haanda hvor det visstnok staar hvor jeg bor, -hvor jeg i realiteten ikke bor. Paa politistasjonen lurer de ogsaa paa hvorfor jeg ikke bare kan holde meg hjemme i steden for aa komme hit aa lage problemer. For aa runde av situasjonen og komme oss videre ma jeg la dem bli svar skyldig.
Etter morgenstunden hos det lokale politiet baerer det frem og tilbake mellom PSB (Public Security Buraeu), togstasjoner og politistasjoner for aa fremskaffe noedvendig dokumentasjon. Nan er en avgjoerende faktor gjennom hele dagen for at ting blir ordnet rimelig (og) effektivt. Hun har god situasjonsforstaaelse og faar fremlagt saken min effektivt for mennesker bak skranker. Jeg er dypt takknemmelig og som takk for hjelpa oensker jeg aa spandere lunsjen paa henne, men da blir hun rett og slett litt fornaermet og lurer paa om hun har gjort noe galt. Det er jo typisk norsk aa vise ulike former for takknemmelighet, og for alle del ikke staa i takknemmelighetsgjeld til noen, og siden jeg er et produkt av arv + miljoe som det heter, oensker jeg aa gi noe tilbake. Dette har hun liten forstaaelse for. Det er helt naturlig for henne aa hjelpe der hun kan hjelpe og hun vil ikke ha noe mer av denne takkingen og bukkingen. Jeg trodde jeg hadde blitt noe avvendt med dette etter aa ha redifinert begrepet gjestfrihet i Iran, men mye har nok gaatt i glemmeboka i loepet av tiden i Royal Enfield "bobla", hvor vi hadde liten kontakt med lokalbefolkningen utover reine betalte servicefunksjoner. Nan og jeg har en liten prat om kulturforskjeller og det ender med en gjensidig forstaaelse og at hun betaler maten sin selv. Jeg klyper meg nok en gang i armen og soerger for aa vaere tilstede i mitt eget liv, -dette er aa reise!
Den byraakratiske delen av dagen ender med at hvis jeg kommer tilbake paa mandag med en togbillett som beviser at jeg skal til Mongolia saa kan visa mitt plukkes opp neste fredag (sier personen bak skranken). Saa faar vi se da. Beijing blir altsaa mitt hjem i en uke til.
 
 
08/08-2010 Den Forbudte By

Jeg kommer litt seint i gang i dag, men drar allikevel ned for aa besoeke The Gugong, Keiserpalasset, eller Den Forbudte By (DFB) som den uoffiselt heter. DFB var gjennom fem aarhundrer sete for Kina's keisere gjennom Ming og Qing dynastiene. 24 keisere har bodd i palasset/byen og saa sjelden med egne oeyne hva som foregikk utenfor murene, der ute i keiserriket. Den gemene kineser skulle ikke en gang proeve aa naerme seg bymuren. Innefor muren levde nemlig Himmelens Soenn, Keiseren, i sine 10 000 rom fordelt paa 800 bygninger, med tusenvis av konkubiner og nok evenukker til aa administrere flyten av oestrogen og testosteron. Evenukkene kom som regel fra fattige hjem utenfor DFB og var ofte Keiseren's naermeste og mest betrodde, men da de avgikk med doeden var det lite respekt aa hente for ettermaele i lokalmiljoet og gravplassen ble derfor utenfor byen, og adskilt fra sine naermeste. I foelge Confusius var det nemlig skadelig for sjelen og tukle med kroppens naturlige form. Av den grunn gikk evenukkene rundt med sine egne testikler hengende i beltet i haap om aa bli begravet hele, slik at sjelen kunne faa fred. Da forbudet mot aa holde gutter/menn som evenukker kom i 1924 (13 aar etter det siste dynastiet falt (Manchu Dynastiet) ramlet det hele 1500 evenukker ut av Keiserpalasset.

Uansett, DFB er en orgie av bygningsmasse i tradisjonell kinesisk stil slik vi i Norge kjenner det fra bilder/tv. Bygningene og infraskrutkturen skal visstnok vaere satt opp eller alle kunsten regler i forhold til astrologiske betingelser for suksess. Men, innvendig er det lite aa hente ut av bygningene. Mange av de store hallene er saa godt som tomme, men i ny og ned kan man ta en keisertrone i oeyesyn, samt noen senger, puter, veggtepper ol. I de seks oestlige og seks vestlige palassene, hvor konkubinene bodde, er det mer aa se fra gamle dager, bl.a. ekte mingvaser og diverse moeblement.
Jeg rekker knapt nok aa se halvebyen
foer jeg har faatt nok. Hele besoeket mitt i Keiserpalasset er en tolmodighetsproeve paa lik linje med det kinesiske byraakratiet. Jeg er nemlig ikke alene her. Det myldrer med folk overalt. Desperate turister som betrakter omgivelsene gjennom en kameralinse og tilsynelatende har mistet alle kontakt med det jordiske liv. Det kjempes om kameravinkler for aa faa de beste bildene og "se jeg var der bilder", helst uforstyrret av de mange tusen andre som proever paa akkurat det samme. De har allikevel nok kontakt med omverdenen til at de klarer aa foelge paa guiden sin som gaar foerst i saueflokken med roperten klistrert til droevelen, mens det ropes formasjons kommandoer og informasjon om DFB. Ikke skjoenner jeg at de klarer aa skille hvilken ropert de skal lytte til i kakafonien. Personlig blir jeg utaalmodig, frustrert, irritert og apatisk paa samme tid av hele "scenen". Av og til presser jeg motvillig labben ned i veska for aa loefte opp mitt store, tunge, lille, lette kamera og faar digitalisert noen bygninger og mitt eget "se jeg var der"-bilde. Er sikkert greit aa ha et par bilder aa titte paa naar jeg blir gammal tenker jeg. I dag har jeg ogsaa tatt paa meg caps som jeg har plassert godt nede i panna, samt moerke solbriller. Denne kolleksjonen paa toppen av kroppen, kombinert med et bittert og lite sympatisk ansiktsutrykk gjoer at jeg faar lov til aa tilbringe store deler av tiden min innenfor bymurene i fred, uten at halve kina skal ta bilde av seg sammen med meg. Kun de modigste gutta toer spoerre om et bilde:-)

Saa kort oppsummert saa ble ikke besoeket i Den Forbudte By det helt store, desverre. Kombinasjonen av aa maatte se sur ut for aa faa gaa i fred og det som grenser til massetjeneste for aa komme seg frem, har foert til at dersom jeg skal se meg selv i Den Forbudte By en gang til i fremtiden, saa vil dette vaere en tidlig morgen paa en kald og gjistig hoestdag da kineserne helst sitter hjemme i husene sine og varmer seg paa varm jasmine-te.

Dagens, (ukens, maanedens) hoeydepunkt blir aftenens middagsmaaltid. Foerst baerer det sammen med Nan til det lokale sjoemat-markedet. Dette er en stor "hangar" hvor man i midten finner akvarier med levende sjoemat av alle slag, kreps, fisk, reker, div skjell, skilpadder, blekksprut, gress osv. Paa hver ytterkant av hallen er det tettpakket med kjoekken, slik at folk kan kjope sin egen mat, fersk, levere den over til kokken noen meter bortenfor og deretter sette seg ned ved sittegruppene og nyte resultatet. Nan har peiling paa sjoemat, det kan man se naar utvalget foretaes. Effektivt, og med kritisk blikk, kaster hun skjell, reker og noe ekle greier jeg ikke har sett foer, og som jeg derfor ikke vet navnet paa,oppi baereposer. Det spreller i posene paa vei hjem.
Hjemme hos Nan er de fire middagsgjestene paa plass og hele laget setter i gang med tilbredingen. Det vaskes, skrubbes, kokes, stekes, kuttes og hakkes, tilsynelatende paa kjent "lagsdrill". Jeg faar kraesj-kurs i produksjon av momos/dumplings, og etter noen timer sitter vi rundt bordet alle seks og "griser i oss" de haerligste delikatesser fra havet.
Mens vi i Norge/vest liker aa sitte en stund ved bordet naar vi er ferdig med aa spise for aa smaaspise, pjatte og snakke, saa er kineserne ferdig ved bordet naar de er ferdige med aa spise. Naar siste biten er svelget forlater man bordet og gjoer andre ting.
 

09/08-2010 Lamatempel og Confucius' tempel

Jeg begynner aa kunne veien til PSB naa, saa det gaar raskt aa faa levert en kopi av togbilletten til Mongolia, med avreise neste loerdag, som dokumentasjon paa at jeg har tenkt meg ut av landet.

Vegg i vegg med PSB ligger Yonghe Gong (YG) som er et tibetansk lamatempel. YG var i sin tid residens for Prins Yin Zheng mens han ventet paa keisertittelen og deretter kunne flytte inn i Den Forbudte By, hvilket skjedde i 1725. YG ble etterhvert nyttet som residens for tilresiende religioese ledere fra Tibet og Mongolia og har siden blitt forvandlet til et sted for religoes tilbedelse. I dag "fungerer" YG som et tibetansk buddist-senter, men i praksis er dette propaganda for aa vise at Kina respekterer religionsfrihet for minoritetsgrupper. Ryktene vil ha det til at munkene i YG er statsautoriserte...

YG er en fin severdighet og et stille gjemsel for en ellers travel Beijing. Man kan kjenne en svak bris av tibetansk religioes kultur paa stedet, men det er flere fundamentale ting som gjoer at man allikevel gjoeres fullstendig klar over at man er i Beijing: Det lukter ikke smoer, det er altfor reint over alt, det er nesten ikke munker aa se osv osv Viktigst er kanskje lukten av smoer:-)

Neste stopp er paa andre siden av gaten hvor jeg tar en titt paa Confucius' Tempel. Confucius (C) kan vel sies aa i stor grad vaere opphavet til den filosofien som gjennom naermere 2000 aar har formet den kinesiske folkesjela. C (Kong Zi) ble foedt i 551 f.kr. og ble foerst viden kjent etter sin doed for sin filosofi og tanker rundt hva som var forutsetning for en velfungerende stat. Foerst og fremst maatte lederen(e) i samfunnet ha de rette egenskapene: rettferdighet, anstendighet, velvillje, visdom og troverdighet. "Folket blir som lederen(e)". Deretter var det for lederen(e) aa besoerge at de fem hierariske relasjoner som var grunnlaget for en velfungerende stat ble gjeldende for/i folket, hvilket i stor grad var fundamentert rundt plikter og lydighet overfor autoriteter: de styrte til den styrende, soenn til far, yngre bror til eldre bror, kvinne til mann og den eneste relasjonen mellom likeverdige; venn til venn. C hevdet at ro og stabilitet skulle/maatte skapes gjennom en moralsk elite som kunne hjelpe folket til aa foelge disse "verdiene". Institusjonaliseringen av C tanker som baerebjelker for statsdrift kom foerst under Han Dynastiet (206-220f.kr.), og med dette ble ogsaa det kinesiske bryaakratiet fodt (hvilket skulle vokse seg til et uhyre, noe jeg selv har faatt en aldri saa liten erfaring med). Desverre skulle det ogsaa vise seg at C's tanker i altfor stor grad ble brukt til aa rettferdiggjoere totalitaere regimer. "Confucionisme" brukes allikevel i dag som som et ideologisk begrunnelse for Kinas suksess, fordi den i stor grad vektlegger orden, harmoni og samarbeid. Tolk det hvordan du vil. Det hevdes ogsaa at "forstaa-seg-paa-ere" i vesten i den seinere tid har begynt aa uttrykke en viss bekymring i forhold til hvordan Kina paa nytt, "etter" kommunismen, har begynt aa se seg over skulderen og inn i historien for aa gradvis gjenoppta Confucionisme i det kinesiske samfunnet. Da jeg gaar inne paa tempelomraadet og titte inn i en av utstillingshallene, eller skal jeg kalle det "propagandahall"?, er det i alle fall ingen tvil om hva som er hensikten med displayene, - det er aa faa flere kinesere til aa lese Confucius og om fortreffeligheten i hans filosofi. Skoleklasser faar omvisninger og staar i skolerett mens de foreleses om statsikonet. Jeg er overhodet ingen statsviter og har liten forkunnskap om Kina's inter-/nasjonale politkk, men jeg har i alle fall hoestet en motivasjon her i Confucius Temple til aa foelge litt mer med paa Kinesiske politiske ideer kommer til uttrykk.
 

10/08-2010 Rolig dag m/kulturellt drypp

Dagens lyse timer tilbringes i leiligheten til Nan hvor jeg skriver blogg, gjoer ting paa internett, bidrar med litt husarbeid og slapper av.
Paa ettermiddagen moeter jeg Nan etter jobb og vi spiser en knakende god middag (ganen har for alvor faatt sansen for det kinesiske kjoekken) foer vi moeter et vennepar av henne som har valgt aa spandere en danseforestilling paa oss. Paa Beijing University gaar nemlig The 18th International Congress of Aesthetics av stabelen og i kveld vises "Beauty Beyond Words" som er en kavalkade med kinesisk dans gjennom tidene, fra Han-Dynastiet og frem til i dag. Jeg lar meg imponere og faar frysninger opp til flere ganger av vakker dans i alle former. Kjempekveld!
 

11/08-2010 Har jeg blitt folkesky? Jeg har blitt folkesky!

Jeg aapner en graa dag i Yuanmingyuan, det opprinnelige sommerpalasset i Beijing, som i dag "ikke er mer" enn et abnormt stort parkanlegg som bokstavelig talt svoemmer i kembo-store lotusblomster, stier, kunstige kanaler, ruiner og andre blomster. Jeg ankommer paa morgenkvisten og inbiller meg at jeg gjorde lurt i komme til denne idylliske parken foer alle andre, selv om jeg innerst inne vet at dette ikke er sant...

Dagens hovedattraksjon er sommerpalasset i det nordvestlige Beijing, og jeg er ikke alene om dette! Det er saa mange mennesker her, vaerre enn Den Forbudte By og enda mer intense. Jeg blir slapp og apatisk av turist-hysteriet som utspiller seg rundt meg og klarer ikke aa nyte denne fantastiske sommerresidensen/parken/palasset som Keiserinnen Dowager Cixi gjenreiste etter at blekansiktene fra vesten oedela det i 1860-aarene. Jeg kjenner jeg blir mannevond og forlater omraadet etter aa ha trippet meg gjennom den obligatoriske ruta, tatt en hoeneblund paa en benk bortgjemt fra menneskefloden og etter aa ha lest avisa paa samme plass.

China Daily er foroevrig full av katastrofe-nyheter som foelge av moder jord's vrede. I tillegg kan jeg fortelle, etter aa ha lest China Daily daglig den siste tiden, at det er merkverdig mange artikler som spekulerer i USA's oekte militaere relasjon til landene rundt Kina og med hovedvekt paa soeroest-asia. Kinesiske skribenter og forskere liker definitivt ikke salg av militaert materiell og oekt militaert samarbeid til Kina's naboer. Jeg bet meg spesielt merke i en artikkel hvor det i overskriften staar: "Washington out to prove it is the real leader of Asia Pacific and plans its moves to weaker China's influence in the region.". Den samme artikkelen avsluttes med: " America's soft moves are more aggressive and are aimed at weakening China's influence during the possible integration of East Asia, breaking any cooperative framwork that excludes the US and playing down the efforts East Asian countries have made to build a regional community. Its eventual aim is to establish a system in Asia Pacific that is dominated and led by the US.". Forfatteren er: Su Hao, Director of the Center for Strategic and Conflict Management at China Foreign Affairs University in Beijing. (...)
-Ellers saa er det mye om verdensutstillingen i Shanghai da, der bl.a. Norge kritiseres for aa slippe mennesker forbi den flere timer lange koen mot at de kjoeper et maaltid paa den norske restauranten for ca 270 NOK.
 

12/08-2010 En dag i etterlengtet ensomhet rundes av med Peking Duck

For noen dager siden tenkte jeg at denne torsdagen skal jeg bestige den broemmelige Muren, men etter gaarsdagens massetjeneste paa Summer Palace har fobien mot turistmagneter saa langt fra forlatt meg og jeg velger aa vaere alene sammen med meg selv i leiligheten til Nan. Jeg har nok aa fylle dagen med. Siste visum-kartleggelser for Central-Asia kommer paa plass (saa naa blir det bare aa vente aa se om teorien samsvaerer med praksisen), jeg skriver mer blogg og leser ferdig boka mi; A Short Story of Tractors in Ukranian. Jeg nyter aa ikke se et menneske hele dagen (bortsett fra noen faa naar jeg spiser lunsj).

Da Nan kommer hjem henger vi opp bilder av/tatt av undertegnede, som Nan har faatt veldig sansen for og har faatt rammet inn. Det ene av en gjeng smaagutter jeg moette i Sonamarg i Kashmir, som kanskje er det beste bildet jeg har fra hele turen (saa langt), og det andre er av meg som med ryggen mot kameraet sitter paa min Royal Enfield og ser utover Indus Valley i Ladakh naar solen bryter opp snoestormen som herjet under kryssingen Chang La. Bildet er tatt av Arthur, (luft-)offiseren fra det Hellige Land og jeg ser vel ikke bort i fra at dette ogsaa kommer paa veggen hjemme, i tillegg til aa vaere paa veggen i et hjem i Beijing.
CouchSurfingen hos Nan rundes av med et herremaaltid paa en litt finere restaurant hvor vi spiser Peking Duck paa Peking-vis. Og, du store for et maaltid! Den sproehudede saftige anda bakes inn i sin lille pannekake med en barbeque-/soya-saus, agurk og redikk og nytes med hoeye grynt og stoenn.

Hjemme tilbake hos Nan oppsummeres oppholdet med bildeutveksling/-fremvisning og vi konkluderer med at vi har hatt det meget bra i lag. Nan vil gjerne komme til Norge for aa bestige norske fjell, men dessverre, kinesiske statsborgere har, enn saa lenge, ikke muligheten til aa reise alene til Schengen-land. Vi sier allikevel "paa gjensyn", for naar jeg kommer tilbake fra Mongolia er det visstnok den beste tiden for aa spise krabbe, og Nan, som ekspert paa sjoemat, har invitert meg paa middag:-)
 

13/08-2010 Alt ok med papirer

Paa selveste fredag den 13. skal jeg moete for Public Security Bureau for aa plukke opp passet/visumet mitt. Spenningen utloeses i glede. Alt er i orden, saa lenge jeg kommer meg ut av Kina foer den 17.august. Toget til Mongolia gaar i morgen, saa naa er det bare opp til vekkeklokka og togselskapet.

Jeg sjekker inn paa Sanlitum Youth Hostel hvor jeg hadde min foerste natt i Beijing og tar deretter turen bort i handlegata for aa kjoepe inn mat og lesestoff til togturen. Paa kvelden er det dumplings-party paa hostellet og vi griser med mel, deig og fyll, og faar spise "dumplingsen" vaar gratis:-)

Foroevrig kan jeg melde om av China Daily har mye interessant aa by paa. Paranoiaen overfor USA som jeg beskrev for to dager siden fortsetter med hoeye kneloeft. Spekulasjonene blomstrer paralellt med argumenter for og (bort-)forklaringer paa hvordan Kina's militaere oppgraderinger kun er ment for aa skape en mer, sitat: "Harmonisk verden (..) og ikke for aa bli en hegemonist". China Daily overrasker ogsaa med stor aapenhet rundt toerrmelk-problematikken som ogsaa var en stor nyhet i vesten for noen maaneder tilbake. Kinesiske myndigheter proevde da aa dysse ned saken om at jentebarn begynte aa gro bryster lenge foer normal pubertetsalder, faktisk helt ned i spebarns-alder. I en liten notis staar det ogsaa at kinesiske myndigheter i disse dager relokaliserer ca 350 000 mennesker rundt Yangtze-elva for aa lede vannet en alternativ rute forbi The Three Gorges Dam. Men, kineserne har vane for aa forflytte og bli forflyttet i mange sammenhenger. I forbindelse med byggingen av verdens stoerste demning som stod ferdig i 2008 ble 100 byer og 800 landsbyer flyttet eller lagt under vann mens 1,4 millioner kinesere maatte finne seg en ny plass aa bo. Staten skulle garantere alle som maatte flytte paa seg et nytt hjem, men saa var det dette med teori og praksis da... Dessuten var det mange som ikke hadde raad til aa kjoepe seg inn i de noe boligene de ble tilbudt. I China Daily Fredag 13 august skriver man at det kun var 1,27 millioner mennsker som ble relokalisert i forbindelse med damprosjektet. Det finnes vel neppe noe korrekt antall, men 130 000 kinesere fra eller til da...

Skrevet av Hilmann 04:13 Arkivert i Kina Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 4 av 4) Side [1]