28.12.2009
Hvordan har du forberedt deg? Har du kontroll? Er du sikker på hva du vil? Hva skjer hvis...? Føler du deg godt nok forberedt?"
-Hørt det før? Yepp!
Alle, inkludert deg selv, lurer på disse tingene forut for hendelser av en viss dimensjon, en litt lengre skitur, en eksamen, en konsert man skal spille osv osv.
I mitt tilfelle, nå om dagen, handler dette om å realiserere en reisedrøm som har stått til heving inni meg i en del år nå. (Skriver litt mer om tanker rundt det å reise seinere). Hvis en har gått med en tanker om å gjøre en litt lengre reise i noen år så tror du sikkert at jeg har kontroll, basert på god tid til forberedelser, nå drøye tre uker for avreise? Svaret er ubetinget; Nei! - Noe jeg er glad for, -liker jeg å tro.
Jeg tror at hvis man, forut for en reise alla den jeg skal legge ut på, tror man er ferdig forberedt, ferdig lest, ferdig pakket, og at alle krysssjekkinger er gjennomført så mangler du noe viktig. Da mangler du den spenningen som skal til for at du skal bl.a. skal kunne; glede deg til å oppleve noe nytt og være skjerpet nok underveis til å styre unna potensielle farer og ikke falle i naivitetens klør. Dine forutinntagelser vokser i takt med forberedelsene og du har allerede (i en viss grad) bestemt hvordan ting blir. Trygt og godt? Kanskje...
Videre så avhenger en slik reise av så mange andre forhold utenfor deg selv, mennesker du møter, vær, mat, sykdommer, transportmidler, kommunikasjon, bosted osv. Skulle jeg hatt et ambisjon å få kontroll på disse tingene før avreise, ja da hadde jeg aldri kommet meg avgårde. Ambisjonen min er å ha tilstrekkelig kontroll (kalibrert i forhold til den til enhver tid eksisterende magefølelsen). Jeg skal ikke forsøke å ta kontroll over "kaoset", men snarere akspetere det, MEN se mine "aksjer" i situasjoner som oppstår. DET ER IKKE HVORDAN MAN HAR DET, MEN HVORDAN MAN TAR DET!
Dette var noen foreløpige løse tanker om forberedelser. Jeg har et ønske om etter hvert å kunne legge inn litt mer detaljer, og det helst før jeg drar avgårde. Så når dere ser pakningsplanen min så kan dere enten nikke anerkjennende, riste på hodet og lure på hvordan jeg skal klare meg uten (...), eller aller helst gi meg en tommel opp på det som ser bra ut og/eller komme med deres egne tanker rundt hva dere ville ha gjort eller tenkt på. På den måten kan dere som lesere lære sammen med meg.
"
REISEWORKSHOP Nr 1: Rune er på besøk for å drodle om reiserute i India/Nepal/Tibet/Kina. Planen er at vi møtes på et hjørne i India...
OM DET Å DRA ALENE
Det er ikke så lett å dra på tur sammen med bestekameraten når man plutselig tar seg selv i å bli tredve i inneværende år. Mennesker på denne alderen har en tendens til å være godt i gang med etableringsfasen og det er ikke lenger så lett å "bare stikke". Men, skal det bli noe reise, så må man bare reise. Jeg skal ikke gå inn på alle fordelene med å reise alene eller sammen med andre, men jeg vet at det alltid er hyggelig å dele minner med noen og oppleve ting sammen med noen som skjønner hva du mener når du kommer hjem.
Jeg starta denne reisen alene, men søkte etter reisefølge på et nettsted som heter Reisevenn. Det var her Rune, som også gikk emd reiseplaner, kom inn i bildet. Vi mailet litt frem og tilbake for å føle litt hvor landet lå, før vi møttes over en pizza og fant ut at vi var interessert i å gjøre deler av reisen sammen. Det som er fint med Rune og meg er vi er innefortsått med at vi har noen felles interesser og at vi har hver våre interesser, og at vi derfor er forberedt på at våre veier krysses, spres, krysses, spres osv. Men, Nepal og Tibet... der snakker vi samma språket. Etter hvert utviklet det seg til at vi ser ut til å gjøre store deler av India sammen, og noe i Kina. Så får vi se da. Blir spennende å reise med noen man knapt kjenner:-)
05.01.2010:
REISEWORKSHOP Nr 2
Rune og jeg har fått selskap av ei sporty dame, Toni, som plutselig fikk en annen tur avlyst og som står og er klar for alt. Toni og jeg har hatt sporadisk kontakt gjennom Reisevenn. Hva vi ender opp med å gjøre sammen er ennå ikke hugget i stein, men deler av India, Nepal og Tibet ser ut til å være steder vi alle har stor interesse av. Det som begynte som en solo-prosjekt har plutselig blitt en trio. Toni var et frisk pust inn til oss gutta. Hun er ei dame som har masse å by på og som har prøvd å være på farten før! Det som også ser ut til å være bra med trioen som har blitt er at vi er på noenlunde samme frekvens på en del ting som har å gjøre med økonomi, standarder på overnattingssteder osv.
Slik det ser ut nå reiser jeg alene til Syria (Jordan), Iran, linker opp med dem i India, reiser med Rune i Nord KIna og alene på kryss og tvers ellers i Kina, Vietnam og Kambodsja.
Rune og Toni turdebatterer
Vi hadde i alle fall en bra kveld med frossen-pizza hjemmelaget øl og det-ene-ordet-tok-det-andre-samtale. Vi snakket godt ut om hva det vil si å reise sammen, 3 stk, om positive og mulige negative konskvenser, og giret hverandre opp:-)
Asia-trioen 2010
18.01.2010
ALT PÅ STELL?
Da er det seks dager til avreise. Mye er ordnet og noe er igjen. Her er noe av tingene som jeg har tikket av som en del av forberedelsene.
VISUM:
Dette er ikke noe problem, - så lenge man bor i Oslo og har en fleksibel arbeidsplass. Det tar en del tid og farte rundt for å levere hente pass, men hele greia har gått problemfritt. Hvis man ikke vil tenke på noe av dette selv kan man bare sette alt vekk til Visumservice, og du trenger ikke tenke noe mer på det. Men, det koster penger; 500,- "raske på labben" pr visum og noe varierende fra land til land ifht ønsker og behov for invitasjoner ol.(Mer info? Sjekk hjemmesider)
Et tips her kan være å ordne alle visum selv der passet må ut av landet. F.eks i mitt tilfelle Vietnam hvor amb ligger i Stockholm, så sparer man rikelig med penger på å fikse den biffen selv! Faktisk halve prisen! Passet må jo sendes utenlands uansett og posten er "lik for alle". Dog kan visumservice vise til endel gode avtaler ved oppdukkende problemer. V-søknaden til Vietnam var sendt, behandlet og tilbake i min lomme i løpet av en uke. Visabetalingen kan sendes i NOK (500,-) vedlagt i konvolutten, og i tillegg ble det ca 300,- for solid konvolutt med rekkomendert post.
IRAN: Du store min hvor mye unødig tid jeg brukte for en så enkle operasjon som med dette visumet. Overalt i bøker (også reisebøker), på nettet, hos visum service osv. står det at man må ha en invitasjon til landet for å få visum. Og det stemmer forsåvidt, men det er på langt nær så omfattende som det enkelte vil ha det til, i alle fall for oss normenn. Noen stiller krav til å reise med et autorisert reiseselskap, sende søknader gjennom utenriksdep. i Iran, "beregn lang ventetid" selv det er "raskt gjort" osv osv. En del frustrasjon pga mye rar veiledning fra mange hold gjorde hele greia unødvendig omfattende.
Måten det kan gjøres på (min erfaring) er å møte opp på amb. med søknad og en hotell-booking som "permanent adress in Iran", -og 4 dager etter lå passet i postkassa, sendt rekkomendert fra amb. Lettelse ble erstattet av alvor som igjen ble erstattet av skrekkblandet fryd.
...Skriver mer her seinere, -kvelden!
-1 °C
