PALMYRA/HAMA/BANYAS (HOMS)

Befinner meg i Iran, i fantastiske Yazd, og skrur tiden litt tilbake til Syria.

LORDAG 30.01.2010

Dissa har dratt paa arbeid og jeg staar opp og koker te en kopp te for jeg tar avsted til Palmyra (P). P er en oase i orkenen som ble et naturlig stoppested for handelsreisende mellom ost og vest for paafylling av vann og og utveksling av varer. Seinere, en by i det romerske riket, som i mange aar ble styrt av en kvinne (!) Zenobia. Palmyra kan man lese masse om via andre kilder saa ingen flere historiske detaljer i denne omgang. 9/11/2001 har satt sine spor her og byen er i okonomisk frustrasjon. Innpaaslitne taxi sjaaforer vil kjore meg alle steder, jeg innsisterer paa aa gaa selv, og jeg faa lov, saa vidt...
Uansett, jeg bruker dagen paa aa traske rundt blandt 2000 aar gamle ruiner og soyler utforsker gravkammere i perifirien, klatrer i gamle sarkofagtaarn i "Walley of tombs" og storkoser meg, her midt ute i orkenen. Jeg tar den druge turen opp til en arabisk borg som troner over omraadet (bygget forst paa 1700 tallet). Her faar jeg et fantastisk oversiktsbilde over hele P. Du store! Men, her ogsaa, som alle andre steder inniblandt ruinene kryr det av barn som tigger. "Gimme something, gimme present for my little brother", "Please buy", "Me hungry" osv osv. Jeg laerer ogsaa at et esel med en hund ved siden av er noe man ikke skal naerme seg. Jeg tenkte jeg skulle gaa bort aa ta en titt, men bjeffingen/knurringen til bikkja og de spisse tennene var ikke til aa misforstaa. Den holdt vakt! Jeg slapp med skrekken, mens en annen turist var et haarspredd aa faa arabiske bikkjetenner i skinka. Paa vei tilbake fra borgen blirt jeg invitert paa te hos nomader. De er 9 stk i et lite kryp-inn. Det er mor som vinker meg inn. Far ligger med ansiktet inn mot veggen og gjor lite tegn til aa vaere interessert i hva kona drar i hus. Haner syk. Noe lunge-greier. Barna faar hilse paa Gerhard Giraff (min reisevenn). De vil ha ham, men jeg faar formidlet at man ikke kan gi bort venner. De aksepterer, motvillig, og jeg faar mine reisevenn tilbake.
Paa vei tilbake til busstasjonen gaar jeg gjennom det jeg antar er en typisk "moderne" orkenby. Jeg kan se for meg hvordan det kan vaere her naar sandstormene rir langs husveggene og jager alle barna som leker i gata (og prover aa stjele ting fra veska mi, grrrr...) inn i de sandblaaste husene. I gatene brennes soppel paa 'fri mitr" og ingen over 20 aar later til aa vaere interessert i meg, i motsetning til lenger vest i landet. Mens jeg venter paa bussen (dvs en skranglete(!) liten microbuss) som skal ta meg tilbake til Homs moter jeg utrolig nok paa en couch-surfer fra Aleppo som jeg har sendt en request til. Verden er ikke stor. Vi utveksler tlf-nr og jeg onskes velkommen til Aleppo...

SONDAG 31.01.2010

Etter en god natts sovn som har blitt brukt paa aa fortaere den nydelig maten som Dissa lagde til oss kvelden i forveien er det klart for avreise til Hama. Planen er aa bli over natta og "gjore byen". Hama skuffer desverre. Noen fasinerende vannhjul, som skal vaere saa flotte ifolge Lonley Planet redder ikke inntrykket av den kraftig forurensede byen som er uten noen spesiell sjarm eller severdigheter, spor du meg. Mye av byen er visstnok odelagt etter bombing fra myndighetenes side i 1982 for aa slaa ned paa et islamsk oppror. Jeg pynter paa helhetsinntrykket ved aa spanderer en middag paa meg selv paa byens 5 stjerners restaurant, Aspasia. Jeg maa ut med hele 100,- NOK for et herremaaltid, og hvor all service gaar etter boka. I tillegg faar jeg vasket klaer og dusjet (i det som kalles varmt-vann her). Hama er en fin base for ekskursjoner til severdigheter rundt omkring, men ikke noe mer. Fremdeles forkjolet.

MANDAG 01.02.2010

Tidlig paa Hotel Cairo. Morgenkaffe paa microbusstasjonen, servert fra en sirlig utsmykket kaffekanne med det klassiske arabiske designet. Smaken er som den skal vaere, full av kardemomme. Bare saa det er sagt saa er det buss som gjelder som transportmiddel i Syria, type micro/vanlig/VIP, og dette kan de! Utrolig godt og billig(!) busstilbud. Turen i dag gaar forst til en gammel assasiner-borg i Mosuyaf. Byen er nesten hvilken som helst landsby, men borgen er en hoydare. Jeg leker meg med aa utforske borgen og rom som leder til rom, via smale ganger, og saa er det interessant aa tenke paa at det var denne islamske "sekten" som var spesialtrent for aa ta liv paa korte hold (faren til Alexander den Store, Julius Caesar...) som hadde borgen i sin besittelse over en viss tid tid. Fra M gaar turene videre til Banyas og Qala al Marqaba som er en av de storste borgene i Syria, og som sist var i bruk militaert sett paa 20-tallet da syrierne sloss mot franskmennene. Utrolig flott sted med utsikt over uendlig med aaser proppfulle av appelsintraer. Vaeret denne dagen bedrer seg og jeg kan ta av meg stilongsen for forste gang i Syria. Klimaet ved kysten et betydelig varmere.
Tilbake i Homs moter jeg en nysgjerrig gutt paa busstasjonen som lurer paa de vanlige tingene, hvem, hva , hvorfor osv. "Do you want to see my family?" Seinere paa turen skal jeg faa et spesielt opphold hos Mohammed og hans familie. Seinere paa kvelden faar Dissa (Arabisk/persisk: Issa, som betyr Jesus) besok av CS'ere fra Polen, Tyskland og Spania. Den spanske representanten lager tortillas til oss, gamme'rn i huset danser arabisk dans med oss, vi drikker ol og hygger oss vaerre. Som avskjedsgave fra Dissa faar jeg en flaske hjemmelaget olivenolje. Paa gjensyn til deg, Dissa!