DAMASCUS/HOMS

Sitter for oyblikket i Alleppo og reisebrevene kommer naturlig nok litt paa etterskudd.

29.01.2010
Tok farvel med Majd i dag tidlig. Vi var begge en smule beveget for vi hadde funnet tonen meget bra sammen. See you later rather than good bye... Majd fikk et lite troll som minne fra Norge og fikk en liten bit med elgepolse, noe han fant meget velsmakende. Da dette skrives sitter jeg i morgensola paa Casyoum, et av fjellende som omkranser Damascus, nyter nypresset kaffe og kjeks, og ikke minst en flott utsikt. Tok en taxi opp hit. Gjorde en avtale paa ca 30 NOK, men da vi kom opp ville han plutselig ha 40 kr! Forklaring var det hadde vaert saa mange oppoverbakker hit. Utrolig hva de faar til. Han faar tieren sin, og en god start paa arbeidsdagen. Det er deilig aa vaere alene.

Naa saa tidlig paa morgenen er det stille for besoksstormen. Lokale selgere pakker ut kaffe/chai/frukt av bilene og de forste kundene, som bestaar av typiske (?) kjernefamilier og kjaerestepar, faar deres morgenkaffe. Utsikten over D. kunne nok vaert bedre. Paa det nivaaet jeg befinner meg ligger smoggen tykk over byen som er i ferd med aa vaakne. En lastebil har faat motorstopp i "bratta", men intense arabiske fraser faar de start paa "gammer'n" som gir sitt rike bidrag til smoggen.

D. er en uoversiktelig by paa mange maater. Paa forhaand hadde jeg av en eller annen grunn sett for meg en by pa "flatmark", men sliker det ikke. Byen bukter segt rundt fjell og aaskammer og er en smule uoversiktelig. Og, som alle andre byer i Syria, har jeg faatt erfare, ligger busstasjoner/togstasjoner IKKE i sentrum, men et godt stykke utenfor, og alle med ulike destinasjoner. - Har blitt en del bomturer:-) Haaper det gaar greit aa finne bussen til HOMS, og til min nye vert Dissa. Fra mitt lille bord kan jeg se universitet, og teateret, og litt lenger ost Four Season Hotel, satt opp av en sjeik fra SA for noen aar siden, som ruver over alle andre bygninger i D og som med sin hvite fasade elegant gaar i ett met smoggen. Enda litt lenger ost The Old City, og Umayyad Moskeen. Formen er paa bedringens vei, og jeg har ikke lenger folelsen av aa svelge piggtraad naar jeg svelger. Derfor kunne jeg hoflig takke ja til tre voksne karer fra Jordan som ville dele utsikten og en sigarett med meg.

Ned fra Casyoum faar jeg haik med to toffe unggutter i en splitter ny bil, som gjorde begge litt stolte over aa ha meg som gjest i den. USB-porten i spilleren bemerkes og de dunkene arabiske rytmenene kommer et hakk hoyere.
Down-town faar jeg hjelp av en av de 22 mill Syriere som onsker aa hjelpe en Nordmann paa tur, med aa koimme meg til rett "garage". Bagasjen gjennom rontgen maskinen og den hjelpsomme mannen henviser meg naturligvis til et VIP-selskap. Saapass bor det vaere for en gjest. Turen til Homs blir litt dyrere enn planlagt, - paa hele 18 NOK (2 timers kjoring) Dagens neste maal er Krak des Chevaliers (KdC).

Etter to timer + sitter jeg i Homs, Syrias tredje storste by, aa venter i en skranglete minibuss som skal ta meg til KdC.
Busstasjonen her er et mylder av disse skrangelete minibussene, og med litt regn i lufta og ca 4 grader i lufta blir hele plassen litt dyster. Det finnes selvfolgelig ingen rutetabell. Bussen gaar naar den er full. Avgangen avhenger mye av hvordan disse storkjeftede smaa-hovdingene av noe sjaaforer er til aa reklamere for sin buss.

Turen til KdC koster hele 5 NOK (50 min kjoring) og paa vei til borgen skjonner jeg godt hvorfor korsfarerne valgte aa bygge fortifikasjonen sin her. For et utsiktspunkt! Minibussen kom nesten ikke opp da den begynte aa spinne paa den litt vaate asfalten. Naar det gjelder borgen saa kan jeg i korte trekk nevne at den er meget vel intakt i dag og var under korsfarertiden en av de mest vanskelige borgene aa ta. Selv Salah ad-Din, som en gang i tiden stod noen aaskammer bortenfor aa klodde seg i skjegget valgte aa ikke prove en gang. Det Hellige Land skulle falle i hendene til de "vantro" for Mammelukkene godt utpaa 1200-tallet, etter en mnds beleiring, klarte aa faa fienden i kne og borgen overgitt. Det var helt utrolig aa vandre rundt i en saa stor borg som er saa intakt og forestille seg hvordan livet inne der var for ca 1000 aar siden. Tankene Gaar til bokene om Arn Magnusson ( og en tankehilsen gaar til Arne og Marthe som ville ha elsket dette stedet).

Men, naar jeg skal dra herfra begynner det uforutsette aa skje. Jeg gaar glipp av minibussen tilbake og begynner aa traske ned gjennom en spartansk (!) landsby. Etter forsporsel om skyss blir jeg hensvist til et skur hvor det sitte en unggutt og knotter paa mobilen sin. Han raakjorer meg ned til hovedveien for 20 kr. Saa var det haiking langs motorveien. Jeg faar plass paa en plysjbefengt buss som viser et blodig arabisk drama paa tv, - men det skal vise seg at jeg er mye mer interessant aa se paa. Uansett saa viser det seg at dette er en buss til D. og plutselig staar jeg der alene paa motorveien igjen, og jammen var det ikke blitt morkt ogsaa. Haiking? For morkt! Ringe? Hvem? Med et par hjortesprang er jeg over veien til noen smaaboder som selger juggel, men ikke en kjeft aa se. Saa finner jeg noen. Tre skrukkete karer som sitter og drikker kaffe og varmer seg rundt en ovn i et plastikkskur. Jeg serverer en muslimsk hilsen og kaster noen haandtegn i retning Homs, og de bet paa, for 10 NOK. Sekken oppaa lasteplanet til en liten pick-up og saa er vi i gang. Siden jeg hadde krysset motorveien og skulle i motsatt retning blir det den berommelige "insh Allah" og vi vrenger ut paa motorveien i motsatt kjoreretning. Moroa varer heldigvis bare noen hundre meter. Paa vei til sentrum var sjaaforen generos og spanderer bunnslammet fra kaffekoppen sin. Jeg tar hoflig i mot og besvarer gesten med aa by paa en sigarett.

Etter mye om og men i Homs blir jeg sluppet av fra en taxi utenfor byen, midt ute i ingenting. Og der kommer Dissa. Phu! Endelig, litt forutsigbarhet. (?). Vi aapner vaart forhold over en kopp te paa bensinstasjonen til kompisen hans rundt en omnifuel. Dissa virker litt slubbete i utgangspunktet, men det skal snart vise seg at hans anbefalinger paa CS-profilen stemmer, til de grader. Huset til Dissa er et flott mobelert hjem og jeg forstaar han er kristen. I husets oppvarmede rom sitter Dissas far. 70+ gammel, tannlos, briller tykke som flaskebunner og ved et vannvittig humor! Det er han som staar for omvisning i huset, han paa arabisk, jeg paa norsk tilbake. Fungerer helt flott! Han spriter opp stemning med noen indianer-hyl og stemning i huset er paa topp med besok fra Norge.
Dissa koker lam i yogurt med ris og syrisk rodvin til. Dissa vil vite alt om Norge, Temperetaur, hvordan vi bygger hus, familien min osv osv. Dissas far vil at jeg skal bli i Syria og forlanger at jeg blir med ham til landsbyen dagen etter slikat han kan finne en jobb og kone til meg. Hva svarer man til slikt? "Man skal aldri si aldri..."?

Litt seinere paa kvelden faar Dissa prove snus. Dette facinerer ham og alt dokumenteres med bilder. Dissa er gartner paa en skole i Homs og privat hiolder han paa med oliven produksjon og lager sin egen olje som han selger.

Oi, det ble mye dette her. Men, det finnes mer...