DAMASCUS

SALAAM!

Da var det endelig klart for forste reisebrev! Sitter for oyeblikket paa Hotel Cairo i Hama. Hva som er her kommer forhopentligvis etter hvert. Her kommer noen ord om hvordan jeg opplevde mine fem forste dager i Syria/Damascus.

Naar det gjelder flyreisen til Syria/Damascus er det ikke stort aa si, annet enn at den kostet meg 2050 NOK, og paa flyplassen i London (Heathrow) skrev en pliktoppfyllende jente ned at jeg var informert om at jeg maatte ha visum til Syria og at BMI (Flyselskapet) ikke ville ha noe med ev problemer rundt dette aa gjore hvis jeg ble paakrevd retur. Ble litt spent, men det viste seg aa gaa etter planen. Kjopte visum paa flyplassen i Syria for 30 US$.

Det forste som slo meg da jeg tok mitt forste aandedrag i Midtosten var at denne lukten hadde jeg kjent for:-) Lukten av brent soppel og forurensning sendte tankene til et visst land jeg har jobbet i i Europa. Det var ca 5 grader i luften, en sval vind og regn. Bagasjen var kommet hel frem og for ca 8 NOK kunne jeg og bagasjen faa busskyss til D. sentrum. Bussen stoppet til slutt, et eller annet sted i D., jeg velter desosientert ut av bussen og for jeg rekker aa aa finne nord blir jeg "haalt" inn i en taxi av en sjaafor som ikke gidder aa staa ute i regnet kl 23:00 paa kvelden. Han kan ikke et fnugg engelsk, jeg er litt smaastressa for jeg vet ikke hvor og naar jeg skal linke opp med min CouchSurfer-vert, og alt ligger til rette for aa bli lurt for forste gang paa reisen. Han ringer nummer til Majd (CS-verten) og begynner aa kjore. Jeg slippes av et sted og han peker i en retning og nikker intenst, samtidig som han spiller dum og krever meg for 500 SyP i steden for 100 som var avtalen. Jeg gir blaffen, og gjor en taxisjaafor i D. til den mest lykkelige sjoforen den dagen. Han fikk litt under norsk pris. (100 SyP=12 NOK, ca). Uansett jeg var ikke i naerheten av der jeg skulle vaere, men til slutt var jeg sammen med Majd, og tre CS'ere fra Frankrike og to fra Litauen.

Paa turen til Majd's sted laerer jeg ganske umiddelbart etter jeg har uttalt navnet Israel, av dette ikke er et ord man sier for hoyt i sammenhenger hvor det er flere ungdommer tilstede. Paranoiaen overfor hvem som kan tolke "hva til hva" er til aa ta og fole paa. Paa folkemunne bruker man pseudonymer som Disneyland og Moskva om det Hellige land:-). Da vi skulle slippes av blir taxi/sjaaforen veldig ivrig paa aa vite noyaktig hvor Majd bor... (Majd tror kanskje det var for det han hadde hort ordet "Moskva" sagt i bilen, men ikke skjonte sammenhengen det ble sagt i, og dermed er det potensielle terrorister paa tur(???) og gode penger aa tjene paa aa sladre litt) Majd tar oss med paa en omvei til sitt sted. Dette hores kanskje dramatisk ut, det er ikke ment aa vaere det, det er bare saann det er.

Majd er 22 aar, voksen for alderen, og bor i en stor blokk som er under oppforing, som en del av en storre drabantby. Han leier leiligheten av sin bror som bor ved siden av. Det er bare de som bor i den svaere kolossen. Resten av blokka er stort sett tomrom. Lys finnes bare inne i disse to leilighetene (de to har tyvkoblet seg paa stromnettet og betaler nada for strom) og varme er det daarlig med. Det baerer rett i seng og det skal ikke ta mer enn et par timer for jeg med et snev av skuffelse og bitterhet konkluderer med av soveposen er saa meget for tynn. En kald forste natt! De neste dagene blir ikke noe varmere og vi er nede i rundt -3/4 grader paa natterstid. Jeg klarer aa dra paa meg forkjolelse og feber og dagene blir litt tunge slik sett. Hvis det er noe som kalles fodselsdepresjon, er det kanskje noe som kalles reisedepresjon? Blir litt oppgitt over tanken paa aa stappe magen med alle sotsakene i dager/uker/maaneeder som kommer. Maten sveller i munnen, det er kaldt og ja, en kan tenke seg... Men, jeg lever godt paa eget adrenalin

Det ble noen rolig fine dager i en av verdens eldste byer, som paa folkemunne heter Shaam. De to fra Litauen (to brodre; Alex og Alex), Majd og meg finner raskt tonen og vi tilbringer mye tid sammen. Det er masse aa se i D.! Jeg har paa forhaand bestemt meg for aa rekke minst mulig paa turen, og D. blir forste anledning til aa bevise overfor meg selv at jeg klarer dette ved aa ikke "tikke av" ALLE severdighetene. Noe skal jo ogsaa spares til neste gang. Men av de bedre tingene kan jo nevnes graven til Salah ad-Din som er kjent for aa vaere den kalde og beregnende fienden til de europeiske tempelridderne/korsfarerne under korstogene til det hellige land, Umwayyed moskeen som er det Islams 3. storste helligdom etter moskeene i Mekka og Medina. (opprinnelig en kirke!)(og inne her kom jeg i prat med en gammel skjeggete meget troende mann som kunne fortelle han hadde vaert i Norge for 50 aar siden), Nasjonalmuseet, maten og ikke minst den enorme Bazaren i gamlebyen som bugner av alt mellom himmel og jord. Dvs det ser ut som der er noen ting som gaar igjen: Krydder, suvernirer, parfyme, ting som glitrer og ikke minst sotsaker. Arabere er altsaa noen sikkelige forfengelige sukkerklumper. Vi kan tenke at nordemenn er overvektige, men vi faar god konkurranse fra midtosten!

Hoydepunktet i D. var uten tvil Hammam (offentlig bad+)! Lignende en Moske i storrelse og utsmykning blir jeg skrubbet, massert, henvist inn og ut av dampbad til varme steiner for avslapning og ja... et utrolig velvaere. Det toppes til slutt da jeg blir torket og tullet inn i delige, varme tepper og henvist til salongen hvor det venter vann, en sigarett, og te i forskjellige varianter som serveres flere ganger. I midten er det en sirlig utsmykket fontene som peker opp mot kuppelen ca 30 m opp. Oynene pendler mellom stereotypisk arabisk utsmykning og drommeland, mens det hele akkompagneres av arabisk folkemusikk, som Hammam'ets papegoye prover aa henge med paa. Jeg stemmer for Hammams til Norge!
En annen hit var Maalula som er en landsby litt nord for D. som er den eneste byen i verden som fremdeles snakker Aramic som var spraaket til Jesus. Topografien var ogsaa upaaklagelig, spesielt etter at Gud aapnet marsjvei gjennom fjellsiden for Thecla som var en av kristendommens forste martyrer. (Les mer om Paul og Thecla...)

Ja, det var en liten smakebit paa turens forste dager. Inntrykkene for en gutt, vokst opp i Torpa, er massive og det slaar meg hvor stereotypisk arabisk alt er her, og jeg digger det. Jeg trives vannvittig godt! Det er mye mer jeg skulle ha skrivi om, men, ja... slik er det. Uansett saa kan jeg si saa mye som at storre opplevelsene var i vente fra den dagen jeg forlot Damascus, saa folg med!