Reiseblogg fra Travellerspoint

LAOS, -punktumet settes paa 4000 Islands

10/11-2010 Tilbake til Backpacker-bobla

Friheten min, i form av motortsykkel/Minsk, er allerede paa vei nordover. Jeg kjenner jeg sukker lett over aa igjen maatte styres av buss- og baattabeller, vekkeklokker paa ringing for aa naa ting, prute paa tuk-tuk-priser osv. Men, det er bare et spoersmaal om aa redefinere frihet igjen. Jeg er fremdeles i mitt ess, ute paa tur!

De velstelte hagene fulle av blomster langs den ene asfalterte veien i hyggelige fransk-befengte Champasak, glir sakte fra naar elvebaaten siger ut i Mekong-stroemmen og jobber seg paa skraa over den mektige elva. Paa andre siden venter minibuss med retning Ban Nakasang hvor omraadet som kalles 4000 Islands ligger lett tilgjengelig.

4000 Islands er et strekke pa ca 50 km i Mekong elva som, spesielt rett foer regntiden, bestaar av mange mange, ja kanskje 4000, oeyer. Det sies at man ikke finner mer laid-back og slow-living stemning i hele Laos enn ute paa disse oeyene, mennesker som i stor grad er selvberget paa groennsaksdyrking, kokosnoett-foredling, ris, sukkerroer, fiske og veving. Turister har fatt oeyene opp for det late livet paa 4000 Islands og har valfartet ut til de stoerste oeyene i flere aar allerede. Paa Don Det og Don Khon har turismen foert med seg nye muligheter for aa tjene penger for de lokale, -og elektrisitet.

Etter at jeg kom til Soeroest-Asia har dragningen mot de mer avsidesliggende omraadene avtatt noe. Jeg moeter gradvis fler og fler turister/reisende etter hvert som jeg beveger meg soerover og man faar fort nye venner som man har en hyggelig tid sammen med. Etter snart 10 mnd ute paa reise synes jeg ogsaa det er behagelig aa snakke med mennesker med fellesnevnere i spraak og kultur, og derfor gaar jeg gradvis mer og mer over i ferie-modus, og ikke fullt saa mye "oppdager-"modus. Av den grunn velger jeg ogsaa Don Det, en av Soeroest-Asia's gryende backpacker-magneter, som min oey blandt de 3999 andre.

Jeg finner min "Sunset-view" Bungalow, som ligger saa godt som ute i Mekong, proevekjoerer hengekoeya, og kjenner foelelsen av latskap, av ypperste kvalitet, innta kropp og sjel.

11-14/11-2010 Less is more!

Tiden min paa Don Det er fullstendig upaaklagelig, mye paa grunn av at hvis man gjoer mindre, kan faerre ting gaa galt. Som man sier i Forsvaret; det er lite rom for skjaering, her paa Don Det. Det finnes allikevel fallgruver, og de to farligste er nok alkohol og narkotika (Weed/hasj). Det er nok ikke faa unge mennesker som har fylt lungene med den velduftende canabisroeyken for foerste gang her paa oeya, og hvis det ikke behager aa roeyke canabisen serverer flere av spisestedene/barene retter som er: Avaliable with "Happy". Paa den maaten kan man spise seg inn i nye dimensjoner av seg selv og verden, paastaar de som har denne innsikten. Hva med en Happy Birthday cake...?

Ikke overraskende treffer jeg mange hyggelige mennesker (reisende) som jeg har moett tidligere i Laos, men ogsaa flonkende nye bekjentskaper. Jeg er nabo med Hanna (UK) og Natascha (Tyskland). Vi deler mangt et maaltid og kappkjoerer hengekoeye sammen. Patrick fra UK dukker opp og har ennaa ikke smakt Lao-Lao, - det blir rikelig med den slags. Adrian, Rob og to andre karer fra Malta skaper et forferdelig fest-leven, spesielt paa after-partyene. Andy fra England tar turen fra bungalowen sin og til en restaurant, en gang i blandt, bare for aa ta en LITEN pause fra "jointen". Aureli fra Belgium kommer fra Cambodia med beina fulle av kraakebolle-pigger, samt 500US$ fattigere etter et innbrudd paa rommet mens hun spiste middag. Men, Aureli er ei toeff dame som velger aa tenke opp og frem. Elin og Judy fra Boraas blir ogsaa et hyggelig bekjentskap. Elin er kul. Den 22 aar gamle jenta ser ut som en krysning mellom en ung Doro Pesch og Candice Blackmore (Kona til Richie Blackmore), og naar gammel Deep Purple, Dio og Rainbow, Rolling Stones, Whitesnake kommer paa I-pod'n er hun forsanger, spiller 1.-luftgitar og luft-trommer. Med jentebandet sitt har hun allerede rukket aa spille paa fersking-scena paa Sweden Rock Festival et par ganger. Det er umulig aa ikke la seg sjarmere!

Jeg bruker en av dagene paa aa utforske disse to smaa oeyene, Don Det og Don Khong. Det skjer paa sykkel og til fots og jeg koser meg med aa traske blandt rismarker og mellom enkle landsbyhus hvor livet nesten staar stille. Langs Mekong proever mange aa tjene noen Kip paa aa leie ut en bunglaow eller fem og aa ha en meny liggende. Desverre er det nok ikke helt samsvar mellom tilbudene og etterspoerselen, enda, men 4000 Island er i vekst. Jeg legger turen innom et imponerende massivt fossefall hvor Mekong banker seg frem mellom steinknauser med voldsom kraft. Jeg faar tilbud om aa spise grillet frosk av en gammel dame, men takker hoeflig nei. Ellers er det ikke saa mye aa se paa disse to oeyene, og det er nettopp det som gjoer det saa avslappet. Allikvel klarer noen busslaster med Thaier aa piske opp stemingen. I noen fattige timer skal de se "alt", saa de maa henge i. Kanskje faar de ogsaa et glimt av den truede delfin-stammen som lever her.

En ting som overrasker meg i Laos er antallet Lady-Boys og paa Don Det er det, om ikke mange, saa en god haandfull. Jeg trodde jeg maatte vente til Thailand foer jeg fikk se fenomenet, men Laos gir meg en god forsmak. De aller fleste er nydelige og kan virkelig aa dresse seg opp, selv om sminken ligger altfor tykt og det grove maalet roeper mannen i dem. Siden mange jobber i restauranter faar jeg gleden av aa veksle noen ord og floerte litt med dem. Helt topp. Det er ogsaa hyggelig aa se hvor tilsynelatende aksepterte de er, spesielt paa disse sma stedene. Mens flere av oss i Norge kanskje rygger litt naar ved kommer over transvestitter i Norge, ser de ut til at det i Laos er meget avslappet atmosfaere rundt dem.

Det ubestridelige hoeydepunktet under oppholdet paa Don Det er fisketuren paa Mekong. Lin, som jobber som vertskap paa en resort som gaar daarlig, lokkes ut paa elva sammen med Elin, Judy, Andy og meg for noen Kip. Bambusstenger og marken som vi grov under verandaen losses ombord i den langstrakte elvebaaten og aftenstemningen er god i det vi manoevrerer mellom smaaoeyene for aa finne de rette plassene. Fangsten blir ikke all verdens; fire smaa cat-fish og to aal-lignende fisker paa ca 35cm, men opplevelsen av aa staa med bambusen i haanda og lokke fisken i retning marken mens en appelsinroed sol er paa vei ned og lager et magisk fargespill paa himmelen er enestaaende (Bare Ullsjoen i Norge kan ta opp idyll-kampen, -og vinne den!) Tilbake paa land blir fisken sloeyet og mere kull havner i clay-pot'n slik at vi faar BBQ-ed vaar egen fisk, som nytes paa bungalow-verandaen, i hengekoeye, med stearinlys paa gelenderet og en kald BeerLao. Smaken staar i stil omgivelsene.

Skrevet av Hilmann 00:53 Arkivert i Laos

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Logg inn