N-VIETNAM, Paa kjerrevei med George Clooney

04/10-2010 Sapa - Bac Ha

Etter en bedagelig formiddag, en interessant frokost sammen med en nederlender som har master i Viking-kvinnens Rolle i Oekonomiske Spoersmaal Under Vikingetiden, en liten "drive-about" i det Sapa jeg ennaa ikke har sett, tar jeg veien oestover. Planen var opprinnelig aa dra vestover, besoeke Dien Bien Phu (Der franskmennene maatte takke for seg som koloniherrer i Indokina i 1954) og krysse over til Laos ved Tay Trang, men jeg vil se mer av Nord Vietnam. Jeg triller fra Sapa og ned til Lao Cai, en vei som paa langt naer er like flott som veien vest for Sapa. Lao Cai skal visstnok ikke vaere plassen aa bruke tiden sin i foelge LP, men jeg skal bruke tid paa aa faa meg en ny clutch! Jeg brant mye clutch paa vei opp til Cue og Chee, og naar vi aapner og ser hos en mekanikeren er flere av platene flate. Prisen for nye clutchplater, olje og arbeid kommer paa ca snaue 50 NOK. Jeg faar ristet av meg en fanatisk kristen vietnameser som forventer jeg skal donere alt jeg eier til ham foer jeg kommer meg ut paa den 8-felts veien soerover mot Pho Lu.

Fra Pho Lu begynner jeg stigningen opp mot Bac Ha, men det gaar smaatt. Jeg maa stoppe titt og ofte for aa justere clutch. Stramme, saa slakke, saa stramme igjen, slakke osv. Jeg mistenker at sykkelen min er saa gammel og skrangelete at det ikke er gjort i en fei og faa dette paa stell med en gang, og saa skal jeg aerlig innroemme at jeg har ikke justert mye clutch i mitt liv til naa. Men, naar jeg ankommer Bac Ha virker det som om det har stabilisert seg.

Bac Ha er en liten by med rundt 7000 innbyggere som ligger paa ca 800 moh. Det er ikke en fancy og "opp-juglet" hill-station, slik som Sapa er, men et normalt hverdagssted hvor livet gaar sin gang uten at fokuset ligger paa turisme. Jeg faar meg et flott dobbeltrom paa toppetasjen med balkong for 5 US$. Paa hotellet kommer jeg i kontakt med Martin fra Australia. Han kjoerer ogsaa alene paa motorsykkel, en Honda 250cc dirtbike med masse power (skulle aldri ha proevd den sykkelen...)som han laaner for 20 US$ dagen, og han er i VN for fjerde gang. Alle de andre gangene han har vaert her har han ogsaa kjoert MC. Det viser seg at vi startet fra Hanoi samtidig og har fulgt den samme veien, og skal den samme veien, saa vi bestemmer oss for aa slaa foelge et stykke paa veien. Jeg vil vel anta at han ikke gidder aa vente paa meg hele tiden, der jeg kommer bak med hoeyt turtall og lavt gir i slake oppoverbakker.

05/10-2010 Knall og fall paa vei til Marked i Coc Ly og paa kjerrevei til Xin Man

Flere av byene/landsbyene/tettstedene i dette omraadet av Nord VN er kjent for sine fargerike markeder som forflytter seg fra sted til sted paa de ulike ukedagene. Soendagsmarkedet i Bac Ha er et av de mest kjente og kaskader med turister fra Hanoi busses opp dit for aa overvaere lokalt kremmeri. Markedet i Coc Ly er ogsaa et velrenomert marked, men faerre turister later til aa ta turen dit. Mye paa grunn av at Coc Ly i seg selv ikke er veldig mye mer enn et veikryss ved ei elv i et dalsoekk. Og noe saerlig mer kommer det nok heller aldri til aa bli har jeg paa foelelsen av; Nord for Coc Ly bygger vietnameserne en gedigen demning og jeg synes jeg kan se at lokalbefolkningen er paa vei ut av omraadet, ikke et spesielt opploeftende syn.

Martin og jeg starter grytidlig humper og rister oss ned de 35 km med bratte grus-/gjoermeveiene fra Bac Ha. Det vil si, hans sykkel spiser den rue overflaten lett og han flyter over den grove pokken, mens jeg faar en real omgang nyre-juling med min lille "BMX". Vi faar en jord-velt paa veien, men ingen dramatikk. Martin er en skikkelig Donn Johann. Han er 40 aar og er en slank, men tro kopi av George Clooney. Halvt italiener, med de rette trekkene, den rette mengden graa-mussethet i haarmanken, noen dager gammel skjeggstubb, pilotbriller og alltid en roeyk i munnviken naar han kjoerer, -uten hjelm selvfoelgelig, det ville jo skjule store deler av ansiktet hans. Hjelmen er trygt bundet fast over speedometeret. Martin er det min tidligere kollega Eivind ville kalt en skikkelig F@#%e-Prins. Men, Martin er en kjempekar han og vi kommer godt overens, og han er nok et bevis paa at det aa bli litt mer voksen, i form av alder, ikke betyr at en skal stoppe aa Lewa Liwet.

Markedet, som er etablert langs en vei og paa et jorde, er imponerende! Folk fra avkrokende rundt kommer for aa selge sitt produkt og kjoepe en annens produkt, og markedet fremstaar som en eksplosjon av farger. I Sapa er det mest av Black H'mongs, mens rundt Coc Ly er det Flower H'mongs som dominerer befolkningen. Draktene til Flower H'mongene er saa intenst fargerike og saa utrolig detaljert utarbeidet at selv den norske Telemarks-bunaden blir litt "stille" i forhold. Markedet er selvfoelgelig stedet for aa kjoepe og selge folkedraktene og man blendes lett av disse skattene. I tillegg kan man faa kjoept normale klaer, saape, kilosvis med tobakk i loesvekt, kjoett, risvin, vesker, duker, frukt, batterier, motorsykler og alt annet som en maatte trenger for aa leve godt her oppe. Jeg proevesmaker tobakken, med den tradisjonelle bambus-vannpipa, men det ender i et forferdelig hosteanfall, paa grensen til brekning, og jeg takker hoeflig for smaken. Det virker som om de ikke roeyker "weed" her opp selv om hasjplantene gror vilt rundt forbi, og bra er jo det. En annen ting som faller bedre i smak er den lokale risvinen. Risvinen jeg har faat paa spisesteder rundt forbi er av varierende kvalitet, men etter flere provesmakinger kan jeg konstatere at den hjemmbryggede definitivt er best. Jeg spoer om aa faa kjoepe en halvliter fra ei fargerik eldre dame som ser ut som hun har lang erfaring, og hun heller opp en halvliters-flaske til meg fra en stoerre dunk etter at jeg har kvalitetssikret produktet. Prisen? 3 NOK for en halv liter!

Det er ogsaa en egen livestock-avdeling paa markedet hvor boeffler, hoener, griser ol stilles ut for salg. Jeg ser meg ut et flott ungdyr av en boeffel og spoer hva den koster. Vil jeg ha med boeffelen videre maa jeg ut med 5 000 000 VN Dong, som tilsvarer ca 1500NOK. Men, jeg maa takke igjen hoeflig nei til det gode tilbudet, selv om selgeren gjerne vil at jeg skal kjoepe dyret og kan gi meg en bedre pris hvis oenskelig.
I spise-avdelingen paa markedet faar Martin og jeg i oss rikelig mengder grisekjoett og opp til flere glass risvin paaspandert av generoese lokale. Da klokka har blitt 10:00 paa formidaggen maa vi vri oss ut av bordsettingen for aa ikke ende dagen vaar der...

Paa vei tilbake velter Martin paa nytt og denne gangen treffer en stein vannpumpa og slaar hull, men saa lenge det ikke er vaerre enn det, og vi er i Asia, saa faar man fikset slikt paa en-to-tre paa hjoernet. En sveiser i Bac Ha gjoer en kjempejobb og vannpumpa ser uskadd ut etter at han har lagt sjela si i aa tette hullet.

Det blir langt paa dag foer vi forlater Bac Ha med retning oestover. Foerste maal er Xin Man. Veiene ut fra Bac Ha er gode og vi faar noen flotte kilometere langs hoydedragene foer de lokale peker oss inn i skogen da vi spoer etter veien til Xin Man. Plutselig havner vi skikkelig ut paa bygda. Vi kan nesten ikke tro at dette kan vaere den riktige veien, saa vi dobbeltsjekker hele tiden og flere ganger i alle kryss, men alle nikker og smiler og peker videre i retning grusveien, stien, bekken, der veien skulle ha vaert, eller andre typer traseer som gaar i den retningen vi skal. Det blir en slitsom, men morsom og interessant kjoeretur i utkantstreoka. Martin er ikke helt komfortabel med at vi driver aa sliter oss gjennom dette omraadet som ligger saa avsides til, saa jeg blir litt minnet paa at vi boer vaere forsiktig saa vi ikke faar noe uhell her ute. Greit aa vaere to sykler ogsaa!

Etter flere timer kommer vi endelig ut paa asfalt og fra et flott utkiktspunkt ser vi Xin Man i bunnen av dalen. Men, foer vi faar lov til aa entre byen faar vi proevd oss i den roede gjorma, denne gangen dypere og mer klinete enn foer. Siden det er nedoverbakke kommer vi oss igjennom, saa vidt, og moekka spruter rundt oss naar vi triller inn i Xin Man.

Xin Man blir endestasjonen i dag. Tidlig kveld i dag for tidlig start i morgen. Foroevrig er foersteinntrykket av Xin Man hverken eller. Et hvilket som helst slags tettsted med et par OK hoteller til en litt hoeyere pris enn det vi er vant til (150 000 Dong for singelrom).