MONGOLIA 2, 6 Dager med nomadene

20/08-2010 Ger to ger i Terelj National Park

Jeg plukker opp et telt hos Ger to Ger foer jeg lokaliserer busstoppen vis a vis Hotel Nayantuul hvor bussen min etter sigende skal komme rundt 11:00. Med Ger to Ger har du ikke med deg noen guide. Du reiser helt uavhengig. Jeg spotter tre eldrende karer med store sekker som ser ut som de skal lengere enn UB's bygrense, og spoer om de ogsaa skal i retning av Terelj Nasjonalpark. Det bukkes og nikkes og jeg blir kommandert ned i sittende stilling og ca 30 sekunder seinere kommer en tinnfat med vodka seilende opp foran nesa mi. Jeg har laert meg aa takke paa mongolsk, og dermed er spraakleksjonen i gang mens vi venter. Jeg faar hjelp til uttalen paa noen mongolske fraser fra Lonely Planet Phrasebook-boka mi foer vi kjemper oss ombord paa en etter hvert overfylt buss. Befolkningstettheten inne paa bussen sender tankene tilbake til Indisk befolkningstetthet paa offentlig kommunikasjon.

Braatt er vi ute av UB og ute paa gresslandet. Bussturen paa snaue to timer gaar knirkefritt. I mongolsk maalestokk er jo Terelj bare like rundt hjoernet for UB. Jeg har faatt melding om aa gaa av paa den siste busstoppen hvor Mr Chuluunhuu vil vente paa meg. Men, der er ingen som venter paa meg, og ikke saa mye annet heller. Noen hus, tre busser, noen gers, masse hester, to hunder og ellers store groenne gressflater. Jeg setter meg ned og skrur bryteren paa det jeg antar er mongolsk forhold til begrepet tid. 3 timer seinere kommer det en full mongol bort til meg i kledd en stor silkekappe med drager, orange stoffbelte surret rundt livet, kraftige ridestoevler og cap. Han sier "Ger to Ger? Yes?" -og saa er vi i gang. Skravla gaar. Noen faa ord paa engelsk, resten paa mongolsk. Chuluunhuu spanderer middag paa meg i et lite skur. Sauesuppe, deig-broed og milk-tea. Joda, ikke saa vaerst, selv om jeg kjenner at jeg skal bruke noen kopper til for aa vende meg til den salte melke-teen.

Med sauen vel plassert i magen tas jeg med ned til et elveleie som skal krysses. En annen beruset mongol kommer med raske skritt mot meg. Han river meg hardt i skjegget foer han loefter meg opp fra bakken med "bryter-tak" og deretter plukker opp en tilfeldig halv brusboks fra bakken som fylles med vodka som "Jesus" (som de kaller meg i Mongolia) skal drikke. Jeg styrter. Det var vel kanskje det som skulle til for aa beholde roen naar jeg "kroekker" meg oppaa en hest, med den store ryggsekken min paa ryggen, og vi vasser over den stroemmende elva som naar hesten til langt oppaa magen.

Paa andre siden av elva moeter Tsetsgee (norsk skrivemaate) (S) meg med okse og kjerre, og tar meg de 3 km inn til hennes ger hvor jeg skal tilbringe den foerste natten. Naturen bestaar av boelgete landskap med groenne gressmatter som ligger som velpreparerte golfbaner mellom aaskammene, med sporadiske skogflekker og en elv som snirkler seg nedover den slake dalen. Ganske saa idyllisk for aa si det rett ut. I Ger'n til S bor det i alt 9 personer (!), men jeg faar ikke tak paa hvem alle er. Folk kommer og gaar hele tiden som de alle bodde der. Noen spiser mat, andre skravler og royker, mens andre kommer faar aa graate i vodka-rus. Her er det ingenting som er iscenesatt forut for min ankomst saa det hele blir 100% autentisk. Jeg kommer inn i dagliglivet deres, der de er, og ettermiddagen/kvelden gaar med til aa pakke paa en ny oksekjerre som skal avgaarde til et eller annet sted, samle inn dyra for natta og sortere baer. I like! Spraaket er en liten utfordring, men vi gjoer sa godt vi kan og vi blar febrilsk i phrasebook'n min.

Nomadene her i omraadet, i 2010, lever ikke helt som de har gjort i hundrevis av aar. Ger'n til S har solcellepanel og derfor baade TV, DVD og en liten stereo. De handler de viktigste dagligvarene paa super'n i Terelj 4 km unna, og de fleste gaar i normale klaer (ikke dyreskinn og bunader som en kanskje skulle tro/haape). Familien jeg bor hos er seminoamder og flytter bare to ganger i aaret og kan nok derfor unne seg litt mere stasjonaere duppe-ditter.

Kl 22:00 kryper jeg inn i mitt lille telt ved siden av ger'n og titte litt ekstra paa maanen foer jeg lukker den foerste dagen som nomade ute.
　

21/08-2010 Balleknusing paa mongolsk hesterygg

Dagen starter sakte og usikkert inne i ger'n. Skal de servere meg frokost? Har de spist allerede? Spiser de frokost i det hele tatt? Jeg sitter paa krakken min og lurer faelt paa hva som skjer, eller om det skal skje noe. Omsider kommer te og bakkels paa bordet. De andre spiser resten av gaarsdagens sau. Katten i ger'n, som nettopp har blitt mor til 3 ganske saa soete kattunger, er selvbetjent ved utgangen hvor det ligger 3 sauehoder og kilosvis med sauefett. Jeg jobber med andre med aa knekke noe av koden for hvordan rutinene i ger'n er, men jeg antar, ut i fra aktivitetesnivaaet, at denne morgenen er som de fleste andre morgener her. Den berusede mannen fra i gaar kveld kommer inn mens han tar seg til hodet, skjenker seg en kopp en milk-tea og ynker seg.

Saa sier dattera i ger'n, Batchimeg paa 11 aar, "Go mountain". Jeg utstyres med boette og en liten gutt paa ca 6 aar (som foroevrig er soennen til den graatende fylla fra i gaar), og saa baerer det ut i skogen paa baersanking. Vi plukker noen smaa svarte baer fra loevtraer som smaker litt som solbaer. Aner ikke hva det er. De to barna skravler uavbrutt seg i mellom, mens jeg stort sett har fokus paa hvert eneste baer samtidig som jeg nyter grubling over livet.

Boetta blir omsider full og der baerer tilbake til ger'n. Lunsjen er klar og den bestaar ikke overraskende av sau, denne gangen i poelseform, stekt med poteter og loek. En liten gutt som spiser sammen med oss viser seg aa vaere personen som skal ta meg ut for en "liten" ridetur etter middag. I morgen skal jeg forflytte meg 24 km paa hest, jeg har aldri ridd hest foer saa de har funnet ut at jeg trenger en liten innfoering, og den er det Arom som skal staa for. Jeg faar kommunisert til guttungen at jeg har null erfaring, samtidig som jeg faar leksjon i hvordan sale hesten. Foer jeg vet ordet av det er jeg paa hesteryggen og i neste oeyeblikk pisker Arom hesten min over skinka og vi er i gang. Full galopp bortover gresslettene. Det gaar saa moekka spruter, hestene peser, vannet gaar over stoevelskaftene og baller og halebein bankes mot tresalen. Vi cruiser rundt i dalen. Arom rir hest som han aldri skulle ha gjort annet mens han synger om Chingis Khan, plaprer med alle lokale som vi passerer forbi og storskratter av den lange mannen ved siden av seg som klamrer seg til hestesalen, eller livet om du vil, og ler usikkert mens farten kanskje er i hoyeste laget. Naar turen (endelig) er over er jeg gjennomsvett og gaar som en som har har fatt noe.... oppi.... ja.... Hestene i Mongolia er mindre enn hestene i Europa og salene ikke tilpasset slike som meg saa det ble noen timer med boeyde knaer og statisk laararbeid. Tilbake i ger'n inntar jeg umiddelabrt horisontalen paa liggeunderlaget foran teltet og puster letter ut i ettermiddagssola.

Maten i dag er det jeg som skal staa for. Gitt raavarene er valget enkelt. Sauesuppe m/potet, ris og loek. Naar maten er servert faar jeg kraftig ros for komposisjonen. Takk, takk!

Etter middag blir jeg med Batchimeg bort til nabo ger'n for aa levere batterier til lading hos den graatende fylla (naa edru) fra i gaar, som besitter masse lade-duppe-ditter. Kona til denne mannen stikker en kopp med noe hvitt flytende i henda paa meg. Jeg lukter og forstaar jeg skal smake Airag for foerste gang. Airag er fermentert melk fra maerr og drikkes jevnt i Mongolia paa sommerstid naar hestene har faatt foell. Airag sies aa vaere bra for fordoeyelsen og hver airag-sessong starter med 2-3 uker med airag som foede som aa rense tarmene. De reisende som jeg har moett som har vaert i Mongolia har alle faat diare av airagen. Jeg drikker den syrlige hoppe-melka, som ikke smaker saa vaerst, og saa er det bare aa vente i spenning paa om ogsaa jeg skal bli beaeret med en utrenskning paa Mongolsk vis.

Dagen avsluttes med fotballkamp, Europa mot Asia. To franskmenn som passerer forbi, og vi "temaer opp" og utfordrer noen lokale gutter til kamp. Europa seirer paa den Mongolske gressmatta.

Natt til i dag froes jeg jeg en del i teltet. Soveposen jeg kjoepte i UB er en "travel light, freeze at night"-loesning fra Kina. I kveld er det alle klaer paa, og jeg proever aa ikke tenke paa morgendagen som skal starte med 24 km paa hesteryggen... aauuuuu....
　

22/08-2010 Saueslakt, innvoller og flytting av ger

Etter en solid frokost med Oeroem (kremet avkok fra fersk ku-melk) og broed tar Tsetsgee og jeg fatt paa turen til min neste vertsfamilie. Jeg har allerede beskrevet et fantasttisk landskap saa jeg gaar ikke i naermere detalj paa reiseruta, men ja, fremdeles vakkert. Rideturen fra gaarsdagen sitter godt i kjenner jeg, men hva gjoer vel det. Lykke er aa sitte paa en Mongolsk hesterygg med knuste baller og forstuet halebein.

Vel fremme serveres te og saue-gryte til den ankomne gjesten og jeg spiller anclebone-games med barna. Anclebone er en av tingene som gaar igjen i hele Mongolia. Det er en liten bit av et ledd fra beinet paa sauen som brukes som en terning/brikke i diverse spill. De fire sidene paa beinet symboliserer; hest, kamel, sau og geit, og vips saa kan man ha hesteveddeloep og andre spillopper.

Bogi (far), Amara (mor), Baysa (datter) og soennen (som jeg ikke husker navnet paa) er i ferd med aa flytte seg selv og dyrene noen km lenger opp i dalen. Naar man er paa flyttefot kommer tydeligvis maten litt i andre rekke (Lunsjen som jeg fikk ble servert av folk fra nabo-ger'en). Men Bogi har planer for maten. En, ikke overraskende, sau. Begge familiene samles for aa delta i slaktinga. Dyret avlives ved aa legge det paa ryggen, lage et lite snitt i buken og deretter graver Bogi haanda si inn i dyret og faar tak paa noen blodaarer som gaar fra/til hjeret som han kutter. Etter noen rykninger er sauen klar for partering. Jeg faar aeren av aa delta paa det hele og underveis spoer jeg "Spiser dere dette? Og dette? Og dette?" osv, og hele tiden faar jeg "ja" til svar. (!). Det er kun fire ting, saa langt jeg kan se, som ikke spises; skinnet (bortsett fra den feite halen som visstnok er en delikatesse. En rund fettklump, og ikke som vaares sau's hale), innholdet i magesekken, galleblaeren og en ting til som jeg ikke vet navnet paa. Bogi og jeg river av skinnet, kutter og parterer, mens damene skyller tarmer, magesekken og rengjoer de resterende innvollende. Til slutt fylles tarmene med blodet, og de restene som er igjen i buken til slaktet, foer de knytes og tres paa en pinne. Kroppen deles i to og henges opp inne i nabo-ger'n. Skinnet rengjoeres og skal sendes til UB for salg, 10 000 Toegroeg, som er ca 44 NOK. Hele seansen er raa og brutal, men renslig og effektiv paa samme tid. Jeg smiler skjevt til at disse invollene skal spises en gang. Ser ikke spesielt innbydende ut.

Naar slaktinga er ferdig hjelper jeg Bogi med aa reparere okse-kjerra hans som skal lastes med moebler etter vi har spist middag. Og hva er det til middag? Jo, innvollene fra sauen vi slakta for to timer siden. Begge familiene presser seg sammen i den ene ger'n, oeynene er store av forventninger og jeg ser at de gleder seg til aa hogge innpaa. Bogi's svoger klasker de kokte innvollene over i et rosa vaskefat som settes midt paa bordet og det oenskes vaer saa god! Alle stroemmer til, bortsett fra meg som venter et lite minutt i skepsis. Men, utlendingen maa ha mat! og vips saa har jeg en skaal foran meg toppet med biter av nyrer, hjerte, lever og blodpoelse. Jeg skal innroemme at jeg ikke spiser meg mett, men smaken er ikke saa ille, velger jeg aa tro, men litt mer krydder, eller krydder i det hele tatt, hadde gjort seg. Det eneste som er tilsatt "gryta" er litt salt, -bitte-litt...

Det drar seg mot kveld og kjerra er ferdig pakket og vi setter i marsj til familiens neste bosted. De har to ger's saa den neste ger'n er allerede satt opp paa det nye bostedet. Under lyset fra maanen innreder vi den nye boligen. Tv'n er det foerste som settes opp og hele familien smiler bredt og stolt. Jeg smiler ogsaa. Det er lenge siden middag og Bogi byr paa kveldsmat. Fra en kommode tas det frem noe kjoettlignende greier som jeg faar vite er innvoller fra hest. Jo, det blir interessant, selv om jeg kanskje hadde haapet paa noe mer "sivilisert" etter mitt sparsommelige innhugg i innvoll-gryta som ble servert tidligere i dag. Uansett, mat er mat, og det er god kotyme aa i alle fall proeve. Jeg finner hestehjertet velsmakende nok til at jeg soerger for at jeg faar rikelig med det. Leveren smaker greit nok til aa supplere den totale mengden oensket vomm-fyll mellom munnfullende med hjerte. Ikke helt mett...

Vi gaar til ro tett i tett alle 5 paa gulvet i ger'n. Tv'n staar fremdeles paa en times tid og poeser ut tragisk mongolsk saape inntil soevnen faar oss.
　
　
23/08-2010 Riv ger!

Da jeg gnir soevnen ut av oeynene neste dag er jeg meget spent paa hva vi skal spise til frokost. Jeg blir overrasket, men paa en maate ikke, av at det er restene fra gaarsdagens kveldsmat til frokost. Hjertet er spist opp, det er igjen litt av levera, rikelig med nyrer og masse magesekk. Jeg spiser lever, kjenner at jeg har litt mer vanskeligheter med nyrene (det smaker saa veldig hest!), men naar jeg kommer til magesekken maa jeg melde pass! Smaken blir for stram og jeg klarer ikke svelge. Resten av familien slafser og spiser som "barbarer". Jeg maa le. Bogi ler av/med meg, men viser samtidig forstaaelse.

Vi drar tilbake til deres andre ger og setter i gang med aa rive. Jeg storkoser meg med opplevelsen av aa vaere med paa aa flytte en ger, en familie, - nomader, og aa se hvordan dette hjemmet er konstruert bak all filten, det toerkede kjoettet, ridesalene, melkeboettene og alle andre nomade-duppeditter. Til slutt er hele konstruksjonen nede og sirlig stablet og balansert opp paa oksekjerra. Paa dette tidspunktet tar jeg farvel med kona og barna til Bogi. Jeg skal videre til neste familie. Bogi klargjoer sin andre okse med kjerre og dermed humper vi over aaskammen og ned til Bolt og Tsetsgee.

Bolt er "pensjonert" bryter og bueskyter med titler fra Naadam-festivalen i UB, som bestaar av tre disipliner; bryting, bueskyting og hesteridning. Og Bolt har kropp som staar til den norske betydningen av navnet, -en kjempe! Tsetsgee er ei nydelig dame og sammen utgjoer de et saerdeles vennlig og imoetekommende par. Brede smil og varm velkomst over et haerlig maaltid med saue-suppe, bakkels, melke-te og toerr tobakk. B og T bor stort sett alene. De har to barn, ei jente som studerer til aa bli haer-offiser og bor i UB, mens soennen jobber med aa viderefoere livet paa steppene. Naar jeg er paa besoek er han ute aa leter etter en gjeng hester som har forsvunnet.
Som tidligere deltager i Nadaam har selvfoelgelig Bolt en god pil og bue staaende, jeg faar en rask "hoyre og venstre" paa hvordan traktere vaapenet og deretter tilbringer jeg/han timer hvor vi skyter paa blink. Bolt og jeg kommer raskt godt overens. Vi bruker ogsaa mye tid paa aa slappe av, royke den knusk-toerr tobakken, hente vann i elva og bryte haandbak. Jeg taper selvfoelgelig med glans. Vi blir derfor enige om at jeg maa trene mer og spise mer oeroem!

Paa kvelden er det melking av kuer og hester. Melking av merr er risikosport saa det insisterer de paa aa gjoere selv, men kua faar jeg proeve meg paa. Jeg blir usannsynlig fiklete i forhold til B og T som raskt tapper de ca 3 literne fra kua. Det er er litt av syn og se den digre kjempen sitte paa en bitteliten gammel trekrakk i skumringen, i disse omgivelsene, under lyset fra maanen, og melke kuer.
　

24/08-2010 Fullmaane hos Fru Sjaman

Neste morgen starter med broed og oeroem. Jeg "digger-in" og tenker paa haandbak-kampen fra i gaar. Det er kjempegodt og jeg er nesten helt sikker paa et hvis jeg hadde spist like mye oeroem hjemme som jeg har gjort disse dagene blir jeg seende ut som Bolt til slutt jeg ogsaa. Etter frokost blir jeg med T og skjaere yoguhrt. Melka som har blitt til over etter produksjon av oeroem har blitt kokt paa nytt, helt oppi en stoff sekk og deretter hengt ut for avrenning. Klumpen som blir igjen skjaeres opp i biter med traad og legges ut i solen for teork for aa bli til nistepakker, "pult-ost" (uten karve), basis for melke-te i vinterhalvaaret, snack, eller det man oensker det skal vaere.

Paa ettermiddagen skysser Bolt meg videre med okse og kjerre til neste familie som jeg skal besoeke. Paa veien koser vi oss i solskinnet, mer toerr tobakk, utveksling av folketoner, vi stopper for i dele noen kopper vodka med forbipasserende gjeter-kolleger, eller for aa toerke av dritten som oksen legger igjen mellom oss paa kjerra .

Vel fremme hos Orrna og Inke gaar vi gang med det sedvanlige ritualet med melke-teen, hvor jeg kommer fra, hva slags familie jeg har, hva slags dyr de har, om de blir feite og gode denne sommeren og dermed klare for vinteren, deres barn osv osv. Orrna (kona i ger'n) er sjaman og jeg faar beskjed om at jeg ikke faar lov til aa ta bilder av henne eller inne i ger'n hennes. Ok. Ger'n er full av religioese duppe-ditter og bak et forheng aner ser jeg deler av et sjaman kostyme/drakt, diverse staver og andre ting som inngaar i en sjaman-sats. Jeg skal innroemme at jeg umiddelbart fikk en litt pussig foelelse for Orrna. Foelelsen av aa ikke vaere helt trygg. Men til tross for dette lager vi pult-ost sammen og snakker om loest og fast siden hun kan noe engelsk, og der engelsken stopper kommer phrase-book'n frem, som jeg foroevrig er evig takknemmelig for at jeg kjoepte.

Ettermiddagsstunden tilbringer jeg i eget selskap paa en av aaskammene i naerheten av ger'n hvor jeg nyter solnedgangen over Terelj National Park som ser utrolig idyllisk ut med de hvite ger'ene som sammen med dyra skaper en eventyrlig atmosfaere. Jeg lener ryggen min mot en av de mange vardene med stein, stokker og blaae silkebaand, mens jeg lar meg varme av kelvdssolen og puster dype priviligerte aandedrag.

Tilbake til ger'n faar jeg servert risengrynsgroet som smaker vannvittig godt. Smaken av Norge. Smaken av en av mine favoritter. Jeg tenker paa loerdagene hjemme i Norge hvor groet alltid har vaert en av rutinene paa denne ukedagen.
Orrna utstraaler noe som jeg ikke helt klarer aa sette fingeren paa, men som faar meg til aa ta en tidlig kveld. Jeg klarer ikke aa slappe av i hennes selskap. Jeg takker og bukker for nyyydelig mat, sier Sakhen Amraare (God natt paa mongolsk) og kryper inn i det lille teltet mitt under den store fullmaanen.

Da jeg nesten er i droemmeland begynner en taktfast tromming inne fra ger'n. Jeg har allerede registrert av Inka og de to gutta har gaatt til ger'n ved siden av og snorker tungt der. Trommingen suppleres etter hvert med grynt, stoenn og skrik fra en kvinnes strupe og jeg forstaar at Orrna er i gang med aa opprette kontakt med noe utenfor det den normale menneskeheten kan etablere forbindelse med. Det oeker sakte i intensitet og jeg vurderer og staa opp for aa smugtitte inn for aa se en sjaman i aktivitet under fullmaanen, men jeg vaager ikke. Som sagt, jeg har ingen anelse om hvor jeg har denne Orrna hen og forblir dermed i mitt trygge hi. Hun holder paa en par-tre timer foer det stilner av, for deretter aa begynne paa'n igjen og slik gaar det gjennom hele natta.
　
Neste morgen hilsen Orrna meg med Ugluni Mend (God Morgen paa mongolsk) som om ingenting skulle ha skjedd. Jeg spiser en beskjeden frokost sammen med soennen til Orrna foer Inka tar meg og soennen med yak og kjerre inn til Terelj "sentrum" hvorfra vi skal ta bussen inn til UB. Jeg for aa fordoyye inntrykk, jeg har nettopp avsluttet en liten "skole", og Inka's og Orrna's soenn for aa begynne paa en ny skolesessong. .