MONGOLIA 1, Ulaan Baatar

14/08-2010 Mongolia 2nd try

Beijing:
Frokosten paa Mc Donalds smaker like traatt som sist, men denne gangen gaar morgenrutinene paa togstasjonen paa drill. Been there, done that. Jeg innlosjerer meg paa kupeen min og denne gangen er jeg i selskap med to unge backpackere fra Australia, et kjaerestepar, begge paaa 19 aar. De reiser fra Vietnam, gjennom Kina, Transmongolske jernbanen til Moskva, via Ulan Bataar, for deretter reise paa kryss og tvers gjennom Europa. du store! 19 aar...

Denne gangen kjoerer vi med et helt nytt togsett, med baade tv og aircondition, samovaren er byttet ut med en annen varme-vann-duppedings og den dvaske mongolen som oensket meg velkommen sist gang er byttet ut med kvikke, myndige damer i skjoert. Jeg bruker tiden paa bloggskriving, smaa-duppping og boklesing. Jeg gjoer ferdig "The Munk Who Sold His Ferari", som er en slags halvspirituell selveledelses-bok som kan vaere vaert aa lese for noen og enhver, - spesielt for de som kun har kontakt med jobben og ikke seg selv.

Da vi kommer paa grensen oeker spenningen. Er alt i orden denne gangen. Som sist bores toget av politi som samler inn passene. De gransker passet mitt og tar det med seg. Phu! Men, ikke lenge etter kommer de tilbake. Jeg maa foelge paa! F... Paa det samme kontoret hilser jeg hoeflig paa betjentene jeg forhandlet med for en uke siden. Passet med L-visumet granskes etter alle kunstens regler, og de tror ikke sine egne oeyne. Buskmannen fra Norge har klart aa faa alt paa stell! Jeg slipper ut av kontoret. De er klare for aa stemple.

Etter to og en halv time med venting paa at togsettet justeres til Mongolsk sporbredde er vi klare for Mongolsk pass-sjekk. Alt ok. Og dermed settes hele toget i fest-modus i det vi baner oss vei inn i Land of the Blue Sky. Jeg inviteres paa fest blandt noen ungdommer paa naborommet hvor vodkaen flyter fritt. Men, jeg skal skrive under paa at den kinesiske vodkaen smaker helt forferdelig (!!!). Jeg proever meg paa en slurk kinesisk kopi-whiskey Jhonny Worker (og ikke Jhonny Walker), men det smaker hoggorm det ogsaa. Jeg blir ikke gammel paa den festen, og det er kanskje like greit kjenner jeg...
　

15/08-2010 Ulan Bataar

Jeg vaakner av Gobi-solen som gjoer kupeen uutholdelig varm, spesielt med en liten ettersmak av vodka i munen. Utenfor togvinduet er det paddeflatt sa langt oeyet kan se, -Gobi-oerkenen! Gobi er ikke en stereotypisk oerken. Den bestaar av sand selvfoelgelig, men ogsaa av gress. Hvis man drar til Gobi for aa se sanddyner maa man vite hvor de 2%-ene med sanddyner er. Toget virvler opp en sky med sand rundt seg naar og passerer et og annet hus en sjelden gang. Gjennom vinduet observerer jeg en rekke dyrekadavere som ligger sporadisk stroedd utover. Mange har, etter det jeg faar hoere, mistet livet i loepet av den toeffe fjorvinteren. Ca 14 millioner livestock maatte boete med livet, noe som tilsvarer ca en fjerdedel av del totale livestocken i Mongolia. Slikt blir det problemer av for den enkelte nomade. De haaper aa finne raad i byene, men...neppe...

Da vi kommer ut av Gobi kommer vi inn i et landskap som pirker i foelelsene mine. Et enormt groent gressland. Boelgene i landskapet er fin-slipte og det hele ser nesten kunstig vakkert ut. Som en gedigen golfbane. Roeyken bobler kullsvart ut av diesel-lokket i det vi krabber opp paa et hoeydedrag hvor vi faar en utsikt over det groenne havet som er enestaaende og som jeg aldri har sett maken til. Naar toget begynner aa svinge ser jeg fra mine bakre gemakker at lokket forsvinner inn mellom to flate koller og langt der fremme. Dyrekadavrene er byttet ut med mer friske hester og sauer som skimtes langt der ute i mellom etog annet hvitt telt, eller ger som det heter (yourt paa russisk). Jo, det var noe slikt jeg hadde sett for meg.

Ganske plutselig brytes det saa og si oede landskapet med bebyggelse, Gers, eneboliger og boligblokker i en herlig blanding. Ulaan Baatar (UB)! Jeg tar ut 300 000 toegroegs paa ATM'en paa stasjonen foer jeg spent gaar ut i Mongolias hovedstad. Det foerste jeg ser faar meg til aa tenke paa Norge. Langs veien fra stasjoen til hovedgaten (Peace Avenue) sitter gamle damer og selger blaabaer, nyper, rips og tyttebaer i mengder. Foerste inntrykket av UB er spennende. De perfekte gatene som man finner i Kina er byttet ut med halvferdige traseer mellom malingflassende bygninger. Det kryr av pub'er og steder for aa skjenke seg, og midt oppe i alt som kan minne om en kommunismens graae dager popper det opp nye bygniner med "speil-"-fasader som bekrefter at UB er en by i vekst/utvikling. Desverre er bygningene for dyre i leie saa naar ettermiddagssolen skinner paa dem fra horisonten ser man at mange av dem er tilnaermet tomme. En av de nyeste mest pompoese bygningene med uendelig mange etasjer staar saa og si ubrukt. Grunnen er at da et tysk selskap skulle innstallere heisen i bygningen viste det seg at konstruksjonen og grunnen bygningen var satt opp paa holdt for daarlig kvalitet til at de ville ta paa seg heis-ansvaret, og hvem er interessert i aa leie i en 30 etg hoey bygning uten heis? UB har ca 1,2 millioner innbyggere. og huser 31% av Mongolia's befolkning. 56 % Mongolere bor i by, mens de resterende er nomader og semi-nomader (folk som bor stedfast paa vinteren og flytter rundt med live-stocken paa sommerstid.). Foroevrig gleder jeg meg til, etter aa ha traakket trundt i Beijing, aa komme til det landet i verden med lavest befolkningstetthet; 1,4 personer pr km2.

Jeg faar administrert meg inn paa det mongolske mobil-nettet med et mongolsk sim-kort og ringer CS-verten min. Han staar midt i en flytteprosess og lurer paa om jeg kan komme litt seienere. OK. Saa ringer jeg neste mann paa blokka som er Bayarmaa (Baya). Baya bestemmer seg paa minuttet for at hun kan gjeste meg, dvs jeg skal ikke bo hos henne, mens hos tanta hennes, Tumur. Jeg blir tatt med opp i en hoey boligblokk og vist inn i en leilighet som like gjerne kunne tilhoert en hvilken som helst Norsk dame. Et moebelert hjem, reint og pent. Jeg bruker formiddagen paa aa bli kjent med Tumur og Baya. Baya er 30 aar, jobber som accounter og bor sammen med sin mor, soester, svoger og deres 2 mnd gamle datter.Tumur er i slutten av 60 aarene, er pensjonert geolog, skilt og konvertert fra buddismen til kristendommen for fem aar siden. Paa bordet ligger flere eksemplarer av bibelen paa mongolsk og engelsk og jeg faar anbefalt en rekke bibelvers over den groenne teen og det mongolske meieri-snacket som rett og slett smaker, soett, surt, salt og bittert paa samme tid, - ikke spesielt godt. Bedre blir det derimot naar middagen serveres. Kokt sau i groennsaker og buuz (momos/dumplings) som smaker helt fortreffelig. Baya er hjemme og doller seg opp for bar-besoek mens Tumur og jeg spiser middag og hun forteller som sin eneste datter som har bodd i San Fransisco de siste 12 aarene. Tumur snakker ikke veldig godt engelsk, men til aa vaere 100% selvlaert i loepet av de siste fem aarene er det imponerene hva den eldrende damen har faatt til.

Kl 19:00 plukker Baya meg opp og jeg faar en lynrask omvisning paa Sukhbaatar Square, oppkalt etter Damdin Sukhbaatar som i 1921 gikk i teten for den endelige loesrivelsen fra Kina. Der ligger ogsaa den nye meget paakostede fasaden foran den gamle Government House som stod ferdig i 2006 for aa markere 800-aarsjubileet for kroningen av Djengis Khan. Jeg toer ikke tenke paa hvilket innhogg i skattebetalernes lommer denne bygningen av marmor med gedigne statuer i kobber maa ha gjort. Mens vi spankulerer rundt paa plassen gir ogsaa Baya meg en leksjon i Mongolske menns udugelighet. Denne udugeligheten begrunnes mye i utstrakt alkoholmisbruk med paafoelgende konemishandling. Dette til tross for at ekteskapene i Mongolia ikke er basert paa arrangerte ekteskap, men "love-marrige" og at det MANGE flere kvinner enn menn i Mongolia. Baya's familie er intet unntak fra normen og hun forteller aapent om alkoholmisbruk og konemishandling i egne rekker. Vodkaen er et problem i Mongolia! Mongolene, faar jeg seinere vite, utkonkurerer russerne glatt naar det kommer til konsum av vodka.

Dagen rundes av paa Irish Pub sammen med to av Baya's venner. Vi drikker oel og vin og jeg faar tips om hvordan og paa hvilken maate jeg kan reise i Mongolia, samt en innfoering i hvordan sjekke-kulturen er i UB. Det viser seg at Baya's mannlige venn, og Baya og hennes venninde har ganske forskjellige oppfatninger av hva som er god kotyme paa dette omraadet.

16/08-2010 UB

Jeg vaakner opp i Tante Tumurs seng (forsiktig med for raske konklusjoner naa kjaere leser...). Tumur har flyttet paa stua slik at jeg skulle faa et rom for meg selv. Gjestfriheten er grenseloes. Vi spiser frokost, havregroet, broed, ost som smaker rart og mongolsk bleebaersyltetoey, foer jeg tar avgaarde til down-town.

Jeg gaar over den moekkete og daarlig vedlikeholdte Peace-Bridge og begynner med dagens gjoeremaal som er aa besoeke diverse reisebyraaer som tilbyr turer til steppene/oerkenen eller hva en maatte oenske. Jeg har blitt mindre og mindre tilhenger av aa vaere med paa guidede turer, men etter det jeg har lest kan det vaere hensiktsmessig aa begynne utforskningen av landsbygda, med dens mange normer og regler for atferd, sammen med et reiseselskap. Jeg finner ikke noe som virker umiddelbart appelerende. Men saa kommer jeg til et byraa som heter "Ger to Ger" (G-G) som tilbyr deg aa vaere "nomade" mellom nomadene paa egenhaand mellom nomade-familier som har avtale med G-G, og hvor 85% av summen jeg betaler (som ogsaa er overkommelig) gaar uavkortet til familiene. G-G er kjent for sin serioesitet og jeg faar god-foelelsen for dette.

Jeg sender litt meldinger til couchsurfere som har vaert logget paa i UB for aa se om noen er interessert i aa vaere med til "der ute". Familiene snakke nemlig ikke engelsk, saa det kunne kanskje vaere greit aa ha noen aa snakke litt med og dele opplevelser og utfordringer med.
Dagen skal avrundes med middag paa Bayangol Hotel sammen med Baya. I 3 etg ligger en proper vietnamesisk restaurant som hun mener er bra. Det er lite vietnamesisk mat paa menyen (3 retter). Resten er av internasjonal eller mongolsk karakter. Men restauranten vietnamesisk... Anyway, maten smaker bra og Baya er et interessant eksemplar av det jeg vil anta er en fin by-jente, som fort rynker pannen naar det blir prat paa den Mongolske landsbygda. -Nei der... der kunne hun ALDRI ha bodd, og turene ut for aa se seg om i eget land begerenses til maksimum 2 to netter om gangen. Det faar vaere nok. (...)
　

17/08-2010 Ny couchsurfer-vert; Eine. Bueskytter og kunstner.

Jeg trenger telt, liggeunderlag og en bedre sovepose foer jeg i det hele tatt kan vurdere en G-G-tur. Det er mulig aa leie dette, men jeg det aner meg at med litt titting saa kan jeg kjoepe dette og ta det med videre naar jeg skal inn i ...stan-landene. Jeg traver rundt i byen og titter, kjenner, tester og vurder. Et at stedene jeg sjekker er det som kalles for "Black Market" (BM) eller Naran Tuul som det egentlig heter. BM ligger et stykke utenfor sentrum og jeg busser ut til det som gaar for aa vaere en av de stoerste markedene i hele Asia (!). Og jo, kan kan bekrefte at det er litt av et areal som er hardpakket med boder og sjapper som selger det meste som skal til for aa holde en husholdning gaaende. Dette er ikke plassen man blir lommekjent paa en time. Trange pasasjer, utendoers og innendoers (store "hangarer"), lager et uoversiktelig, tilsynelatende kaos. Jeg finner ikke mye camping-utstyr og det vesle jeg finner er av saa daarlig kinesisk kvalitet at det blir helt uaktelt aa kjope noe der.

Naar det blir kveld sier jeg farvel med Tante Tumur. Hun skal flytte ut i drabanten , eller paa landsbygda som hun selv liker aa kalle det, i morgen og jeg maa derfor finne ny bolig. Jeg takker og bukker for oppholdet og overrekker en plate Alpen Gold sjokolade som takk for gjestfriheten. Tante Tumur har vaert en god vaert, vi har lest i bibelen sammen, sett paa bibel tv, spist frokost sammen, hun har faatt graatt ut litt for savnet av datteren sin og faatt sympati og medfoelelse etter beste evne fra en nordmann, og jeg oenskes velkommen til aa besoeke henne i hennes residens paa landsbygda.

De kommende nettene skal jeg tilbringe sammen med Eine, en annen couchsurfer. Eine er 31 aar, jobber som fasadereperatoer/laerer paa fasader med utvendige staalkonstruksjoner paa sommeren og paa vinteren, naar det er for kaldt aa jobbe med dette, hviler han og dyrker hobbyene sine. Han bor paa et lite rom, i en gammel slitt leilighet i en forfallende bygaard, som er fullstendig uten moebler. Her er en tannboerste, et par tepper, en tv, et par boeker og that's it. Men det skal vise seg at denne lille, fyldige, lavmaelte og beskjedne mannen er mer enn det man skulle tro. Eines hobbyer er: Maling, bueskyting fra hest og couchsurfing. Han er en meget habil kunstner og i leiligheten staar to arbeider han holder paa med og jeg faar en lidenskapelig innfoering i hans tanker omkring sin egen kunst. Han er selvlaert og har gjennom aa studere andre og deres arbeider blitt "flink nok" til at han lett selger et maleri for 700US$. Naar han prater er aldri tegneblokka langt unna og naar han ikke finner ord, saa gjoer noen raske blyantstreker jobben med aa illustrere hva han mener.

Eine er vokst opp i ger paa landsbygda og er lidenskapelig opptatt av hester og bueskyting og kombinasjonen av dette. Jeg faar mange tips og vink om hvordan jeg skal te meg naar jeg kommer ut paa bygda. Selv snakker han med en smule vemod om dette. Han vet han maa jobbe hardt resten av sommeren i byen foer han kan ta ut til der han trives best og er i sitt ess. Eine synes byen er kjedelig, "Det er absolutt ingenting aa finne paa i byen". Jeg faar veldig respekt for denne beskjedne mannen og hans tanker om livet. Jeg laerer hele tiden.

Vi runder av dagen paa den lokale pub/restauranten hvor roeyken ligger tykk over respateksen, tapeten spriker, fargene er graae og gule og vertinnen som sikkert har staatt bak samme disken i alle fall en generasjon, serverer oss en tradisjonell mongolsk kjoettrett og Golden Gobi oel med puppene kraftig "pushet" opp og utrigningen gjort maksimal. Det ser ut til at stamgjestene verdsetter denne smaa-frekke habitten til sjefen i huset.
　

18/08-2010 Mer UB

Det skjer ikke stort i dag for aa vaere helt aerlig. Kjoeper sovepose og liggeunderlag, bruker timer hos ger to ger for aa sorte ut ting for turen som starter om to dager, ordner ting paa internett, traver hittil ukjente gater i UB og har en hyggelig kveldsstund sammen med Eine og en ny couchsurfer som har kommet i hus, Baschbasch (eller noe saant) som kommer fra Franskland.

Jeg begynner aa faa litt foelelse med UB naa. Alle Pub'ene som er overalt, ikke skjoenner jeg at det er rom for saa mange Pub'er i en by som UB, men saa er det jo mange alkoholiserte's behov som skal dekkes saa det skal vel noe til. Det er mange fulle menn og se rundt forbi og spesielt paa kvelden. Jeg oppsoekes av berusede, vemodige menn som vil ha troest og mer vodka. De yngre og ikke fullt saa erfarne ligger totalt utslaatt av alkohol i krokene, gjerne inntyllet i eget oppkast. Jeg maa bort for aa sjekke at de puster (ingen andre gjoer det), og ja, det respireres svakt mens de halvaapne oynene ikke en gang registrerer at jeg titter ned paa dem. Tiggere og/eller gatebarn er ogsaa godt synlig i gatebildet. De lever et toeft liv, det er det ingen tvil om etter utseende aa bedoemme. I foelge guideboka mi var det omlag 6000 mennesker bodde under bakken i UB's kloakk paa nitti tallet!! De seinere aarene er det gjort mange haandgrep fra staten og NGO'er for aa faa barna inn paa barnehjem og gi dem skolegang. 98% av befolkningen i dagens Mongolia kan lese og skrive. Den franske couchsurfer-kompisen min som bor sammen med meg hos Eine er en av mange som har brukt to uker av sitt liv paa et av barnehjemmene i UB.

UB baerer preg av mangelende vedlikehold og forfallet ligger klart i dagen. Det som en gang var pompoese bygninger, gitt fra russerne, staar for fall, heller paa fortau og gater sprekker opp, maling flasser av bygningene, trapper smuldres opp, ting ruster og alt virker skrangelete. Paa den andre siden er bygg og konstruksjonssektoren i sterkt vekst og nye moderne hoeyhus reises rundt omkring i byen, men som sagt naar sola staar riktig paa og jeg kan see inn i bygningen gjennom speil-fasaden, ser jeg ingenting. Mange av av bygningene staar (delvis) tomme. Mye bae og lite ull...

De siste jeg kommer paa i farten av mine umiddelbare merkverdige observasjoner er bilparken som er ekstremt variert, fra gammelt til nytt, men mest nytt. Det myldrer med Toyota Landcruisere og andre suv'er. Rattene sitter 50/50 paa venstre og hoeyre side og en kan lett se at dette skaper noen utfordringer i trafikken da forskjellige sjaafoerer har forskjellige synsvinklerl, -eller kanskje det rett og slett bare er trafikkulturen som er litt saann...sporadisk.
　

19/08-2010 Fortsatt UB

Foer jeg skal ut til Nomadene er jeg forpliktet til aa delta paa en leksjon i nomade-kultur og spraak hos Ger to Ger. Jeg faar innfoering i hvordan hilse, ta i mot alkohol/tobakk/mat/te osv. og hvordan si den livsviktige frasen: Hold bikkja! (i det man naermer seg en ny ger) og andre fraser det kan vaere greit aa ha paa lur. Det er mange "do's and don'ts" blandt nomadene paa landsbygda, jeg lister opp noe:

Ikke:
- la et gjerde komme mellom deg og en mongol
- plyste inne i en ger
- la beina peke i retning av alteret
- la noen gaa over dine utstrakte bein
- len deg til stoettepilarene i en ger
- trakk aldri ihjel eller piss paa en ild, ild er hellig
- gaa foran en eldre person
- vis ryggen til religioese objekter
- roer ved hatten til en mongol
- gi fra deg en kniv med bladet foerst og skjaer alltid mot deg selv
- gi noe fra deg to en mongol med bare to fingre. (To fingre symboliserer kraake/skadedyr)
- ta mat med venstre haand
- veiv med loese genser-ermer (tegn paa mangelnde respekt)

Men gjoer foelgende:
- Ta av hatten/lua etter du har kommet inn i en ger som et tegn paa respekt
- motta ting med hoeyre haand (supplert med venstre haand mot hoeyre albue hvis det er alkohol eller tobakk) og soerg for at skjorteermet
er trukket tilbake
- beveg deg med klokken inne i en ger, saa langt det mulig
- smak alltid litt paa ting som blir servert
- ta alltid en mongol i haanda hvis du ved en tilfeldighet boreoer hans fot med din fot

---
Siden jeg skriver dette etter aa allerede ha vaert der ute kan jeg bekrefte mange av disse normere og i tillegg supplere med noen, mens noen av dem kun vil vaere aa finne "innst, lengst, oevst oppi lia", hvis de i det hele tatt eksisterer.
---

Etter mongolske kjoettboller til lunsj besoeker jeg det Mongolske Nasjonalmuseet som er et veldig bra museum. Jeg hadde, av en eller annen grunn, trodd at museet skulle vaere kraftig dominert av tiden rundt Chingis Khan, men det var det ikke. Jevn fordelt, passe stort, interessante plansjer (ogsaa paa engelsk:-)) og gode muligheter for aa snike seg inn gruppe som guides paa engelsk.
Kveldsstunden nyter jeg foran pc-skjermen paa Valentin's Pub i distriktet rundt Eine's sted. Hit kommer "hverdags-UB'eren" for aa skjenke seg og slurpe i seg suppe. Hyggelig, spartanskt og usminket.