HVORFOR REISE DEL II, Nåtid (Før avreise)

En reise slik som jeg skal ut på vekker ikke den store oppmerksomheten i 2010. Men, for meg, og mine nærmeste, er det jeg skal utpå en stor begivenhet. Den er så stor at jeg hører ”…Du tør det her da”, ”Jommen er du modig”, ”Ja, nei, detta hadde ikke jeg turt”. Så spør jeg jo meg selv titt; hva er vitsen, hva kommer jeg til å oppnå, vil jeg endelig få ro i reise-sjela mi, eller sår jeg nå frøet til å bli en rotløs Globeltrotter som mister øyne for et normalt A-4 liv? Innerst inne håper jeg på en mellomting.

OM Å LESE SEG OPP
Jeg har over lengre tid tenkt litt store tanker om en slik tur vil hjelpe meg ytterligere til å sette meg selv som menneske og mine forutsetninger i et større perspektiv. I en stadig mer globalisert verden er det jo ingen grunn til å ikke la seg selv globalisere og kunne møte sine medmennesker på halvveien? Torbjørn Færøvik sier i forordet til en av sine bøker at reisen: "Den gir ro og klarhet - nye perspektiver. Men den som reiser riktig, vil alltid sitte igjen med mange og ubesvarte spørsmål." Torbjørn Færøvik er nok av den typen som reiser riktig og som søker svar. Dette har ført til at, som han selv har sagt "...har vært gift med Asia i over tredve år" og resultatet er et sted rundt 50 reiser (så vidt jeg vet) til Asia og flere bøker som er verdt å lese, - for alle! Torbjørn Færøvik har gjennom sine bøker vært en av mange som har inspirert meg til å reise, til Asia. Han oser av kunnskap og har en ydmyk og fin tilnærming til stedene og menneskene han møter. På mange måter er han et forbilde for meg, som et reisende menneske. En ting som jeg har hørt ham gjenta og presisere flere ganger, og det er oppfordringen til å lese seg opp før man drar på tur, og refererer da til andre reisende han har sett på tur som står foran den ene kirken, tempelet, byggverket, arkeologiske utgravning etc etter den andre og ikke har snøring på hva de ser. -Kanskje litt pinlig, synes noen. Jeg er ufattlig enig med Færøvik at det å lese seg opp før man drar på tur er viktig, og dette er noe jeg selv streber etter. Så kommer jo spørsmålet opp; Når har man lest nok til å reise med god samvittighet i forhold til dette? Tanken har i alle fall slått meg, og jeg kjenner jeg må slå litt tilbake...

For den turen jeg skal ut på, må jeg bare akseptere at behovet/ønsket om å kunne ha bedre historisk kontroll, bedre kulturell forståelse, større innsikt i geografi og samfunnsstrømninger før man drar ut på tur, aldri blir godt nok tilfredsstillet. Jeg skulle så gjerne hatt enda mer kunnskap om ALT. Men så er jeg også av den oppfatning at kunnskapen i veldig stor grad kommer til meg der jeg er, og ikke minst spørsmålene og ønsket om å vite mer. Forkunnskaper kan skape forutinntatthet, og det kan igjen hindre meg i å møte verden med et åpen sinn. Og så tror jeg det er viktig å ikke stille for store krav til seg selv. Man/jeg må reise, -bare gjøre det. Det som skaper de store opplevesene er ofte det som ikke er/var planlagt, så selv om kunnskapstørsten er stor, så skal tørsten etter å bli rikere på opplevelser være større.

LITT OM MENNESKER OG OM DET Å UTVIKLE SEG:
Jeg synes det er artig å se fantastiske byggverk, arkeologiske utgravninger, store byer, kirker/moskèer/templer, men fremfor disse tingene er det mennesker i samtiden og hvordan de lever som jeg ønsker å oppleve. Jeg var i Colosseum i Roma for noen år siden, og når jeg tenker tilbake på det slår det meg at jeg husker mer om et ektepar jeg var i snakk med, enn selve Colosseum :-) Så hvorfor reise til Asia for å treffe mennesker? -Hoppet over kulturkløften!
Visst kommer jeg til å "tikke av" severdigheter, og mye av turen er, for enkelthets skyld, knyttet opp mot steder man leser om i reisebøker, men det er menneskene jeg skal møte som jeg virkelig gleder meg til. For meg, så baserer min personlige utvikling seg i stor grad på møtet med andre mennesker. Utvikling handler om å gå det ukjente i møte. Forutsetningen for å kunne gjøre det er tilstrekkelig følelse av trygghet. Og disse går igjen på bekostning av hverandre. Har man en for stor grad av trygghetsfølelse kan man fort kvie seg for det ukjente/utvilking, og har man ikke trygghet i en utviklingsfase blir man fort dumdristig og naiv. Så, poenget mitt i denne sammenhengen blir da; at det finnes vel knapt noe mer forutsigbart i verden enn byggverk som allerede har klart seg i hundre-/tusenvis av år, og neppe noe mer uforutsigbart enn mennesket du møter rundt neste hjørne.

Ble store tanker det her, og kanskje mye å leve opp til underveis. Men, det eneste jeg skal sørge for å leve opp til, er tiden og situasjonen jeg til enhver tid befinner meg i.

Kort og grovt oppsummert:

1) Jeg har en klar ambisjon om å reise mer i nåtiden, enn i fortiden det neste halvåret
2) Man kan diskutere forberedeslser frem og tilbake, men uansett bør man lese UD´s Landsider før man legger ut på tur slik at sikkerheten er ivaretatt. Ingen reisemål er så eksotiske at de ikke er verdt å komme tilbake til...