KINA 2, CouchSurfing i Beijing

27-28/07-2010 Beijing!

Togstasjonen i Xi'an kl 20:30 er fyllt til randen med folk. Dette er noe jeg kan bekrefte siden jeg er minst et hode hoeyere enn de fleste og derfor har oversikten. Det er varmt som i en tanoor og ventilasjon og vifter merkes ikke. Etter aa ha blitt feilinfomert nok ganger til aa faa foelelsen av at alt er normalt finner jeg min koe, koen for nattoget til Beijing. Rune og jeg har skilt lag (som venner!) og tar videre i hver vaar himmelretning, noe som har vaert planen siden vi dro fra Norge. Rune setters nesa i retning Chengdu-Kunming-Vietnam-Kambodsja, mens jeg setter nesa i retning nordover, mot Beijing, for aa toge meg selv inn i Mongolia.

Togturen fra Xi'an til Beijing paa hard-seat (billigste tilgjengelig billett) blir alt annet en komfortabel. Da jeg slippes ned paa perrongen moetes jeg av et monster av et to-etasjers tog, som er saa langt at jeg ser ingen ende paa det i noen retning. Toget er overfyllt med utlendinger i alle retninger som ligger, sitter, kryper, sover staaende, royker, spytter, og slurper nudler. Personlig faar jeg puttet beina i lomma, og i den tette, varme innestengte lufta lover jeg meg selv at det ikke blir mer hardseat-billetter paa sterkninger med over 12 timers kjoering.

Utpaa morgenkvisten kommer jeg i kontakt med Maxin som er ei kinesisk dame paa 28 aar som av en eller annen grunn faar lyst til aa hjelpe en skjeggete huleboer fra Nordpolen paa sin foerste dag i Beijing. Hun kan minimalt med engelsk, saa oversetterfunksjonen paa mobilen hennes faa kjoert seg. Vi siger inn paa Xi Zhan, den vestre togstasjonen i Beijing og Asia's stoerste, og baeres ut av stroemmen med mennesker. Maxin har tydeligvis bestemt seg for vaere min hoeyre haand i dag, saa hun viser vei ut av det graae betongmonsteret av en togstasjon (ja, den er grise-svaer!) og vi kommer til undergrunnsbanen hvor jeg faar grunnkurs i bruk av Beijing's subway. Videre gaar vi paa kompasskurs(!) fra Stasjon Dongsi Shitiao i retning Sanlitun Youth Hostel. Vi finner frem, til slutt, etter en god gaatur i et dampende hett Beijing-klima. Luftfuktigheten kombinert med forurensningen, foerte til at Beijing kun saa 60 klarvaersdager i 2007. Det er ikke mange kvartalene jeg ser naar jeg skuer nedover en av de 12-felters hovedfartsaarene som gaar igjennom byen.

Maxin spanderer momos paa meg og vi har en hyggelig lunsj i det fri foer jeg takker og bukker dypt for at hun var saa vennlig aa passet paa en usikker torping paa sin foerste dag Kina's hovestad.
Resten av dagen gaar med til aa lokalisere stedet for aa kjoepe billetter til Ulan Baatar og mongolsk visum. Ting ser lovende ut, og hostellet innfrir paa alle maater, -spesielt dusjen:-)

　
29/07-2010 "Denne teen koster deg 240RMB!" (ca 255NOK)

Staar tidlig opp faar aa skrive blogg, spise frokost, svare paa couchsurfer requests, og div andre internett-ting mens jeg fremdels har tilgang paa nett. Da det er gjort baerer det med undergrunden bort til Wangfujin Dajie gt. som er en av store, kjente og "posche" handlegatene i Beijing hvor du faar noe for enhver smak, baade i utvalg og ikke minst i pris. Maalet mitt i denne reklametunge, materialistiske orgien er "Foreign Languages Bookstore" som skal vaere den stoerste bokhandleren i Kina for fremmedspraaklig littereatur, musikk og magasiner. Jeg velger allikevel aa vaere beskjeden i mine forventinger etter aa ha vaert paa Bookstore i Xi'an, hvor det over 6 store etasjer, hardpakket med boeker, fantes hele 125 (en-to-fem) boeker paa engelsk. Men, mine antagelser gjoeres til skamme. Foreign Boostore i Beijing har et vannvittig utvalg! Fordelt pa 5 etasjer faar man tak i de fleste sjangere og med overraskende godt utvalg. Jeg skummer alle etasjer og lar meg imponere. Jeg faar en lengre stopp ved en billeddokumentar-bok om livet i Falkland Road i Mumbai i India. Falkland Road er Mumbai's Red Light District og kan by paa mang en skjebne. Da jeg var i Mumbai i 2008 kjoerte jeg gjennom Falkland Road og kunne i noen raske minutter gjennom bilvinduet skumme fasaden av et av verdens mest moekkete (paa alle maater) horestroek. I en bok i Beijing blir jeg, nok en gang i noen raske minutter, tatt med bak den fasaden jeg saa i 2008. Jeg finner ingen grunn til aa gaa naermere i detalj!

Men, det er ikke indiske horer som er maalet for besoeket, men snarere Lonely Planet for Central Asia. Jeg har lagt ideen om aa dra til Vietnam/Laos/Kambodsja paa hylla til fordel for aa kretse rundt Himalaya gjennom ...-stan landene. Virker mye mer forlokkende. Boka havner i veska, og det gjoer ogsaa en bok som heter "A short story of Tractors in Ukrainian" skrevet av Marina Lewycka. Kan vaere greit aa ha litt oesteuropisk traktorhumor paa den 30timer lange togturen til Ulanbaatar.

Paa vei tilbake skjer det noe meget oppsiktsvekkende. En ung kvinne med altfor mye blaa oeyenskygge kommer bort til meg paa gata og starter og snakke. Hun er en av mange kontaktsoekende kinesere som gjerne vil snakke med utlendinger for aa pratisere engelsk. Jeg er paa vei til aa faa noe lunsj i magan samtidig som jeg er paa vei til den Mongolske ambassaden, og jeg sier til henne som saa er. Hun paaberoper seg aa vite om et sted med billig lunsj. OK tenker jeg. Lytt til erfarne fjellfjolk. Stedet hun tar meg til er bra og maten koster 5 RMB. Damen vil at vi skal sitte ned aa kjoepe drikke mens jeg spiser og jeg tenker at det kan jo vaere greit aa kanskje faa noen tips fra lokale om diverse ting. Vi durer inn paa et utested og blir plassert i et eget lite koselige avlukk hvor soet kinesisk musikk ligger i soett luften. Jeg bestiller en cola og hun en kanne te. Jeg begynner aa faa daarlig tid og sluker baade mat og cola, mens damen ser ut til aa ha all verdens med tid. Jeg setter strek og vi ber om regningen. -Og fy f.... for en pris! 370 NOK for te og cola. Jeg spoer hva som skjer, og damen som var saa hyggelig og som tilsynelatende viste god forstaaelse for at jeg oensket billig lunsj, ser tomt paa meg. "Teen her koster 240, colaen 30 og saa betaler vi 100 for aa faa sitte her". Jeg setter den siste colaslurken i halsen naar hun sier at vi deler paa regningen. "Kommer ikke paa tale" sier jeg og slenger paa mine 30,-. Damen insisterer, det samme gjoer jeg. Det ender med at jeg maa ta paa meg morske-Hans Kristian-uttrykket, og damen blar motvillig opp 340,- for gildet. Saa fort som overhodet mulig tar vi hver vaar retning fra vaar private oase. Hva som var den mongolske kvinnens agenda vites ikke. Lesson underlined: Have some basic trust in people, but don't trust anyone!

Resten av dagens lyse timer gaar i stor grad med til aa staa i koe utenfor den Mongolske ambassaden for aa levere visumsoeknad. Det er helt forferdelig varmt svetten renner, -og renner. Ting ordner seg til slutt og jeg kan ta fatt paa dagens siste gjoeremaal; komme meg til min CouchSurfer-vert som bor et eller annet sted utenfor den femte ringveien i nordre delen av Beijing. Med noen gode hjelpere og en del sms'r kommer jeg meg av linje 13 paa Huilongguan stasjon, og der venter Nan paa meg. Nan er ei blid dame paa 35 aar som jobber som accounter i et firma, bor i en 90kvm stor leilighet som hun leier for 2000RMB (ca 1900NOK) og som er ei saa aktiv dame at hun ikke har tid til kjaerester. Allerede foer vi er inne faar jeg egen noekkel til leiligheten hennes og grunnkurs i aapning av kinesiske doerer. Jeg faar mitt eget rom i den sparsomt innredede leiligheten. For at Nan skal ha raad til aa leie denne kaaken har hun i tillegg til hovedjobben sin 4 andre bijobber som accounter for andre smaa firmaer.
Nan inviterer meg ut paa middag. Vi kommer til rimelig anstendig sted (skulle jeg tro) til aa vaere i drabanten , og vi skal spise "Hot-Pot". HP er en kjele, gjerne delt opp i to rom med hver sin saus, i som settes paa et gassbluss paa midten av bordet. Deretter faar man servert raavaerene (i vaart tilfelle lam og div nudler og groennsaker) paa siden og saa er man sin egen kokk for resten av maaltidet. Minner paa mange maater litt slik vi bruker raklettjern i Norge. Vi spiser oss i allefall ut av buksene og ruller hjem.
　

30/07-2010 Formann Mao sover fremdeles soett

Det er regn i lufta naar Nan og jeg gaar til stasjonen og tar fatt paa kjoettpressa som squizer oss inn paa perrongen. Hun skal paa sin jobb og jeg skal paa min"jobb". Etter to bane-bytter stiger jeg opp til overflaten paa Qianmen station og etter en rask scanning av bagen i sikkerhetskontrollen staar jeg inne paa Tian'anmen Square, Den Himmelske Fredsplass (DHF). DHF sies aa vaere den stoerste plassen i verden, men selv om den virker gedigen, og at man pga smoggen knapt ser over til den andre enden, saa staar det et visst mausoleum paa den soendre delen av plassen som bryter den enorme romfoelelsen som ville ha oppstaatt hvis det ikke var der. (Verdens 2./3. (de laerde strides) stoerste plass, Imam Square, ligger i Iran, i Half of the World: Esfahan. -Det er plassen sin det!) DHF i seg selv er ikke gammel siden man under de ulike dynastiene unngikk aa ende opp med store aapne plasser i byplanleggingen, med den hensikt aa unngaa store folkeansamlinger. Som et symbol paa den nye aera rev kommunistene ned murer og bygninger rundt veien som ledet frem til Den Forbudte By hvor keiseren holdt hus, og formet Tin'anmen Square.

Foerste stopp paa programmet for meg er mausoleet som saa "elegant" bryter opp den store plassen. Det er mausoleet til Formannen selv, Mao Zedong. Jeg liner opp i den laaange koen av mennesker som siger inn i gapet paa den gedigne betongklunsen. En ting er veldig deilig med aa komme til Kina, i alle fall i forhold til India, og det er at folk har et visst begrep om hva koe er, i alle fall saa lenge en person i uniform ser paa. Det gjoer at hver dag kan 10 000 mennesker titte paa statsikonet som er tilgjengelig for oeyesyn mellom 08:00 og 12:00. Naar han ikke er paa utstilling senkes han i sin glassarkofag ned i en fryser for enda dypere soevn. Jeg maa si det var en liten happening aa kunne passere selveste Formann Mao, til tross for at han ser ut som en voksdukke der han ligger, og at hans naermeste valgte aa konservere kroppen mot Mao's egen vilje. Hadde det vaert opp til Formannen selv ville jeg betraktet ham i urne-form.

Etter aa tatt farvel med Formann Mao bestiger jeg Qianmen Gate for aa faa et overblikk over plassen, men vaeret er graatt som fy saa det er bare saa vidt jeg skimter portrettet av Formann Mao smo henger paa "The Gate of Heavenly Pace" paa den nordre delen av plassen og som markerer inngangen til Den Forbudte By.
Jeg avlegger et raskt besoek i The Great Hall of People som ligger paa den westre siden av plassen og som er plassen hvor The National People's Congress spiser canapeer mens de hoere paa hverandre tale. -Hoeyt oppunder taket og stort som alt annet rundt her.

Paa vei tilbake til undergrunden titter jeg for moroskyld innom et av byens fasjonable hotellkomplekser for aa faa en smugtitt inne hos "pampen". Paa Rafflas Beijing Hotel har jeg litt vanskeligheter med aa bli tatt paa alvor da jeg som haarete busk-mann med slitte reiseklaer hoeflig spoer om hvor mye et singelrom koster for natten. Men, jeg faar svar; 2500NOK er det billigste de har. Jeg tar ogsaa en titt i hotellets krims-krams-butikk hvor jeg maa forlate en flott Buddha figur i jade-stein som hadde passet fint paa hylla hjemme, men til en pris paa snaue 600 000NOK...

Foer jeg plukker opp passet mitt paa den mongolske ambassaden er jeg innom et av Beijings mange vepsebol; The Silk Market. Et kjoepesenter som selger ALT. Jeg skal ha et pengebelte, og selvfoelgelig faar jeg tak i det, etter aa ha ristet av meg sikkert hundre butikkeiere som nesten fysisk (!) haler meg inn i butikken deres. Busslaster med turister gaar amok og pengesedler skifter eiere i rekordfart. Det er med senket hode jeg observerer min egen vestlige rase vulgaert insisterer paa hinsides lave priser og opptrer som (beklager uttrykket) drittunger overfor de kinesiske kremerne. For kineserne er kremere de og. Jeg faar gleden av aa gjoere en hyggelig handel med en liten mann som krever 200RMB for et eksemplar av Mao's Lille Roede. Han smiler tilfreds naar jeg forlater ham, for min del 40 RMB fattigere.

Hjemme hos Nan staar hoenselabber paa middagsmenyen. Selv pleier hun ikke aa spise neglene...
　

31/07-2010 Olympiaparken

Dagen starter med tradisjonell kinesisk frokost bestaaende av dumplings, risgroet, egg kokt i te og spicy reddiker. Tunge saker paa morgenkvisten etter min mening.
Etter frokost drar vi sammen opp til olympiaparken og bruker hele dagen der til aa traske rundt, spise is, og ta livet med ro. Anlegget er intet mindre enn imponerende. Stort, symmetrisk, spesielt, riktig, bra infrastruktur, men ikke spesielt vakkert. Det beroemte "Fugleredet" ser virkelig ut som et fuglerede, -estetikken er dyrisk...
Som i gaar paa Den Himmelske Fredsplass, saa overfalles jeg av kinesere som skal ha bildet av seg selv sammen med meg. I dag er jeg litt mer heldig siden Nan er med meg og kan oversette noen av kommentarene jeg faar, der jeg staar paa utstilling. I tillegg tar hun noen situasjonsbilder av det hele som skal bli morsomt aa ha for ettertiden.
I nordre del av olympiaparken er et annet parkanlegg uten moderne store bygninger. Nan og jeg gaar rundt en liten innsjoe full av oeyer, broer, blomster, asfalterte gangstier. Diskret under parkens busker og planter snakker en kinesisk dame's hoeytalerstemme om parkens fortreffeligheter. Paa lyktestolpene henger ogsaa hoytalere som hvisker soet klassisk musikk som de kinesiske bykineserne kan nyte naar de kjoerer rundt i sine stillegaaende elektriske park-biler. Nan, som har loept Beijing Marathon 7 ganger forteller gledelig hvor loeypa gaar gjennom parken.

Middagen inntas paa gresk restauant (paa kinesisk vis) sammen med Claire, som er en annen kinesisk couchsurfer. Clair er ei bizzi kinesisk berte som inviterte meg paa middag sammen med 3 av sine venninder for aa markere hennes 30. foedselsdag. Vi spiser beskjedent mens det overrekkes gaver. Signalgroenne smykkeskrin og Face Lift-up-maske til bruk om natten for aa forhindre rynker, er noen av gavene som skjenkes burdagsbarnet. Claire er ei "Live to work"-dame som tjener like mye som meg paa aa vaere PR-sjef for en Business School. Personlig er jeg en "Work to Live"-mann som gaar med roede skjorter fremfor blaae...
　

01/08-2010 798

798 er et gammelt stort fabrikkomraade som etter 1990 har vokst seg til aa bli det bankende hjertet for kunstnermiljoet i Beijing/Kina. Nan og jeg bruker hele dagen her, - for det er masse aa se. Kunst i alle former og fassonger, for enhver smak og til enhver pris. Atmosfaeren og omraadet minner veldig om Blaa og tilliggende kunsterinstitusjoner langs Akerselva i Oslo, med andre ord seardeles hyggelig.

Da vi kommer tilbake til Nan's sted drar vi paa det lokale matmarkedet for aa handle inn til middag. Markedet er inne i en gedigen hangar og er nok ikke langt unna det stoerste innendoers-matmarked jeg har sett. Fisken svoemmer rundt i bassenget sitt, uvitende om dagens tragiske utfall, kjoett parteres med tunge oeksehugg og den som kan rope hoeyest selger mest groennsaker. Vi kjoeper lam og lager oss en lekkerbisken av en lammegryte. Det er couchsurfing det!

　
02/08-2010 Det Himmelske Palass

Jeg starter dagen kl 06:45 med aa vaere publikum til kinesernes morgenritualer i den lokale aktivitetsparken. De unge spiller badminton eller loeper, men de voksne/eldre gjoer Tai Chi med sverd og vifter, har gruppetrening, trakterer enkle utplasserte treningsapparater, gjoer toey og boey eller spiller bordtennis. Det er god stemning i parken. Mennesker som smiler, ler og gjennom fysisk aktivitet gir seg selv en god start paa dagen. Jeg sier til Nan, som loeper eller spiller badminton at jeg blir litt misunnelig paa fellesskapsaanden de har paa morgenkvisten. Hun spoer overrasket om hva vi holder paa med om morgenen. Jeg svarer at vi staar opp, spiser frokost og drar paa jobb. Nan skjoenner ikke. "Only stay at home in the morning!?!?".

Etter trening tar Nan meg med paa lokal frokost ved markedet hvor vi handla i gaar. Her spiser vi nok en typisk kinesisk frokost bestaaende av en slags tofu i en slags krydret soyasaus (varm), frityrstekt hvitt broed, dumplings (varm), egg kokt i te og soyamelk (varm). Nok en god ting med couchsurfing; Jeg hadde aldri kommet til aa spise frokost paa en slik plass paa egenhaand (tror jeg da), men denne morgenen deler jeg dagens foerste maaltid sammen med en mor som mater sine to smaa skolebarn, to feite (antatte) journalister som soeler og slurper i seg tofu over dokumentmappa, en gammel skjelvende mann som soeler enda mere (om mulig), Nan og en braata til med folk som slurper, slafser, harker, spytter og begaar alle andre mulige brudd paa norsk tradisjonell bordskikk.
Nan og jeg sier et vemodig farvel paa perrongen til bane 13. Jeg setter nesa down-town for aa komme naermere togstasjonen da toget mitt til Ulan Baatar gaar kl 07:47 i morgen tidlig. Jeg sjekker inn paa dorms'n paa Tin An Men Sunrise Youth Hostel og forlater aasstedet raskt for aa tikke av The temple of Heaven (TOH). TOH bestaar av, foruten tempelet selv, et stort flott parkanlegg med tilliggende templer og bygninge som underbygger funksjonen til hovedtempelet; Hall of Prayer for Good Harvests.Tempelomraadet er utformet etter alle astrologiske regler ifht tall og form for aa muliggjoere sterkere forbindelse mellom jord og himmel, og da i saerdeleshet Keiseren selv, Soenn av Himmelen. Som soenn av himmelen kom Keiseren til dette tempelet hvert aar paa aarets korteste dag for aa faste og deretter be til de hoeyere makter om at kommende aars avlinger maatte bli gode. Hovedtempelet som er rundt og kun bygd i tre, ble bygget under Ming Dynastiet og stod ferdig i 1420. Tempelet betraktes som stereotypisk Ming design og har siden det ble oppfoert vaert et symbol paa Keiserlig styre gjennom 500 aar. Tempelet er flott, men personlig setter jeg stoerre pris paa parken rundt tempelet og historien om den upopulaere Genral Yuan Shikai som saa seint som i 1914 gjennomfoerte det keiserlige ritualet i haap om aa ervere seg tittelen som keiser:-)

Den lyse delen av dagen rundes av i solnedgang i Jingshan Park. I denne gjennomarbeidede og "riktige" parken er en liten fjelltopp som gir god utsikt utover hele Beijing. I dag er det "klarvaer" saa det er mulig aa se langt. Jeg ser opp til Olympiaparken og Beihai Parki Nord, til det 400m hoeye TV-taarnet i vest, til China World Trade Center i Oest og ikke minst utover Den Forbudte By i Soer. Fra utsiktspunktet faar man et godt inntrykk av stoerrelsen paa keiserbyen, og til tross for de mange lidelser som har sitt utspring fra midten i Midtens Rike, saa er den et vakkert skue i lav kveldssol.

Den Moerke delen av dagen tilbringes i Dong'anmen Night Market hvor det selges mat av ALLE slag som kan tilbredes paa grill eller i frityr. Hele spekteret fra slanger til momos, via edderkopper, testikler, bi-pupper og gresshopper. Personlig kjoerer jeg safe paa momos og grillet lammekjoett. Kanskje proeve en slange neste gang...