KINA 1, Xi'an, By Day and Night

Kjaere lesere. For dere som foelger med paa bloggen vil dere oppdage at det gjoeres et lite hopp i tid fra Nepal og frem til Xi’an. I mellomtiden har jeg vaert i Tibet。

22/07-2010 Xi'an

3 1/2 time foer skjemaet (kl 23:00) ruller toget vaares inn i millionbyen Xi'an. Vi ramler ut paa platformen, sier farvel til Sam og hans kompanjong (Michelle) og tar de foerste skrittene i det ordentlige Kina. Her er varmt, forferdelig fuktig og veldig "kinesisk". Men , ikke mer kinesisk enn av KFC (Kentucky Fried Chicken), Mc Donalds, StarBucks og andre amerikanske merker flasher i mot oss med neonlys gjennom moerket. Vi humper inn til Bell Tower i sentrum av Xi'an i en tukk-tukk og ikke lenge etter er vi inne paa Bell Tower International Youth Hostel som skal vaere vaart hjem de neste dagene. BTIYH er plassen for ungdom, baade fra Kina og abroad, og fra aa komme fra det noe konservative Tibet oenskes jeg velkommen til storbyen av ei soerpe full kinesiske jente som spyr ved siden av meg i hostel-baren, foer hun (ikke uten motstand) vises ut av en god venn. Natta!

23/07-2010 Lixin og kinesisk natteliv

Etter den beste nattesoevnen paa fjorten dager vaakner vi opp paa vaart reine hostelrom, med flott bad, reint sengetoey(!), aircondition og utsikt mot Bell Tower. Vi aapner vaar foerste dag i Xi'an paa kjoepesenter for aa "slaa ihjel noen kaniner". -Steen og Stroem, go home!!! 7 etg proppa fullt med butikker med dyre merkevarer. Personlig har jeg aldri vaert inne i et saa stort og "flott" senter og hvor du faar ALT! (Bortsett fra deodorant, tilsynelatende). Vi mingler litt foer vi gjoer et godt stykke detektivarbeid for aa finne et sted med internett. I kjelleren paa Parkson kjoepesenter faar vi napp. Her er den stoerste Cyber-cafe jeg har sett! -Gedigen! Kinesere sitter godt nede i sine myke stoler foran store Samsung skjaermer, damper og roeyker, mens de primaert spiller fantasy-spill. Det hamres bestemt paa tastaturene rundt oss naar vi med halen mellom beina gaar bort til resepsjonen og spoer om vi kan sjekke mail her? Vi faar stillhet til svar. Vi proever tegnspraaktrikset, og vips saa er vi paa nett.

Jeg gjoer en liten runde i det muslimske kvarteret og kjenner litt paa livet, foer jeg slaar paa traaden til Lixin og hoerer om hun har lyst til aa moete oss for aa skravle litt. Lixin er CouchSurfer, men hadde desverre ikke muligheten til aa gjeste oss. Men, hun vil gjerne moete oss for middag. Utenfor postkontoret kl 19:00 kommer ei soet kinesisk snelle trippende i hvit sommerkjole, hoeye haeler og et smil som kan ta plagene vekk fra en manisk depressiv. Lixin jobber som engelsklaerer (og turistguide) i Xi'an, er 25 aar, har bodd i USA i et aar for aa laere seg engelsk og er full av energi. Hun tar oss med til Anjia Shaocai Restaurant som er et travel 5 etg spisested for "hverdagskineseren" i det muslimske kvarteret, og med god mat. Vi "pinner" innpaa med ris-pasta, momos, gress og soya, mens skravla gaar om hvordan livet er paa hver vaares side av jordkloden. Lixin er ei haerlig jente. Full av humor, selvironi og kvikk i replikken. Etter mat faar vi en raskt omvisning rundt Drum Tower og de hardpakkede gatene med boder som selger alt fra armbaand, gresshopper, t-skjorter, til slangekjoett, fikener, toerket fisk og klokker. Vi passerer "Bar-Street" foer vi ender opp i kjelleren paa Shuyan Youth Hostel hvor hennes favorittsted er. Dette er foerste gangen siden jeg dro hjemmfra at jeg er paa bar for aa drikke oel og bare vaere sosial. Det er litt godt kjenner jeg. Litt som hjemme. Vi fortsetter aa nyte Lixin's gode selskap over noen Kingway oel, foer hun maa kaste inn haandkledet da hun skal opp og undervise i morgen.

Rune og jeg derimot er litt "i farta" og bestemmer oss for aa teste ut nattelivet i Xi'an og tar taxi til et utested som heter "One plus One" som visstnok skal vaere et sted hvor vestlige studenter i Xi'an ogsaa trekker til. Vi gaar opp neon-lysbelagte trapper i retning "dunk-dunk-dunk-dunk" foer vi finner oss selv i sikkerhetskontrollen hvor vi kroppsvisiteres og gaar gjennom en metalldetektor og deretter slippes inn i et vepsebol av et utested. Stinn brakke med folk, -men ikke en vestlig person aa se. Her er det kinesere paa hoeygir og party-party. Jeg har aldri vaert paa et rave-party foer, men jeg vil anta at det jeg naa ser har visse likhetstrekk med den slags. Oelflaskene staar opp-ned i munnen paa folk, velskapte mennesker danser paa hoeytalerne, snacket paa bordene bestaar av raa chilipepper og det huges og skrikes. I naborommet fortsetter moroa med rocke-ring-konkurranse, Donald Duck figurer som danser, utdeling av parasolldrinker og lokale helter som opptrer som sangere, samtidig som tv-skjaermene viser videoer med halvnakne, "perfekte" vestlige damer som vrir seg i sanda paa ei strand et sted langt der vekke. For aa holde hele hoenseflokken i oerene er det et betydelig antall sikkerhetsvakter, dresset opp med batonger, skuddsikre vester, hjelmen godt nede i panna og et blikk som ikke sier annet enn: "Hvis jeg aapner kjeften, snakker jeg, saa lytter du og deretter gjoer du som jeg har sagt!!!"
Rune og jeg blir umiddelbart et populaert
'bytte" for nysgjerrige kinesere som vil vise andre at de henger med "gutta fra vesten". Bordet foran oss fylles med oel og det skaales i ett kjoer, og ikke lenge etter staar gutta paa tur oppaa hoeytalerriggen sammen med en braata kinesere og pisker opp stemningen med rytmiske bevegelser. Til forskjell fra Norge saa danser gutter i stoerre grad med gutter og rumpa mi faar nesten ikke vaere i fred, da en annen distraherer meg med aa leke meg skjegget mitt. Ja-ja...

Utpaa natta blir baade vi og de kinesiske damene noe mer floertete, men vi slipper aa faa noe glede av aa danse med de lokale jentene. Straks vi eller jentene inviterer til dansing, kommer de lokale gutta bort og foerer jentene av dansegulvet mens de gir tegn til at vi kan gaa et annet sted, eller saa kommer faktisk sikkerhetsvakta og setter en stopper for opptrinnet.

Uansett, Rune og jeg hadde er hysterisk artig tur ute paa byen (for foerste gang paa naermere 8 mnd) og hva passer vel ikke bedre enn aa ha nachspielet paa Maekker'n, foer vi stuper til sengs. Exhausted!

24/07-2010 Kort dag med mye innhold

Vi klarer ikke aa renne ut av senga foer langt paa dag, men tidlig nok til aa komme oss opp i Bell Tower til musikkforestillingen som starter kl 16:00. Bell Tower (BT) og Drum Tower (DT) er to store aerkekinesiske bygninger som ligger sentralt plassert innenfor bymurene og opprinnelig stammer fra Tang-dynastiets storhetstid mot slutten av 1300-tallet, men som etter det har sett flere ansiktsloeftninger. De er i allefall meget stereotypisk kinesisk i sin arkitekttur sett med et vestlig oeye. Greia med "taarnene" var at man i sin tid vekket folket med bjelleklang naar Keiseren ville at folket skulle begynne med sitt arbeijde. Naar saa Keiseren hadde faatt at arbeijde for dagen, trommet han folket inn igjen til sine hjem slik at de kunne hvile og gjoere klar for en ny arbeidsdag. Rune og jeg besoeker baade BT og DT og koser oss med aa vaere i Kina:-)

Etter BT og DT tar jeg inn i det muslimskekvarteret igjen for aa lete meg frem til Jame Masjid i de trange handlegatene. The Great Mosque i Xi'an er den stoerste moskeen i Kina og ble oppfoert paa midten av 700-tallet (742) under Tang Dynastiet. Det er lite som minner om en moske slik vi mot vest liker aa tenke om utseende paa en moske. Den er KINESISK! Det finnes ikke minareter, takskjeggene er utsmykket paa kinesisk vis med buede hjoerner og de ulike nydelige hagene paa moske-omraadet faar meg heller til aa tenke paa "Snikende Tiger, Skjult Drage" enn min muslimske laeremester fra Raqqa i Syria, Mohammed. Tekstene rundt forbi er i stor grad skrevet paa kinesisk, med noen unntak, bl.a. i boennehallen hvor hele koranene er skjaert inn i tre, hvorav halve er paa arabisk. Jeg snoker litt rundt i gangene paa sidene av hagene og plutselig kommer jeg over en "Snikende Tiger". Det er en meget eldre herremann med langt hvitt skjegg og sin muslimske kalott som gjoer, tatt alderen i betraktning, stoedig Thai Chi/skyggeboksing foran speilet, og det med doedlig utfall for den fiktive motstanderen!

Dagen avsluttes ved Big Goose Pagoda som originalt ble oppfoert i 647 i den hensikt aa fungere som et brannsikkert hjem for buddistiske skrifter som ble hentet inn fra India av Tang-munken Xuan Zang paa hans pilgrimsreise dit. Big Goose Pagoda er uten tvil et skue, spesielt naar man faar anledning til aa se den opplyst om kvelden med maanen som titter ned paa den. Men det er ikke lenger Big Goose Pagoda som er hovedattraksjonen i Tang Paradise, som det heter her. Rundt dette vannvittig gjennomarbeidede og paakostede parkomraadet som er saa idyllisk at det halve kunne vaert nok, er hovedattraksjonen for de fleste av de 100 000 besoekende hver kveld, Asias stoerste fontenearrangement, -og den er svaer! Paa slaget 21:00 startet et lys og vannshow, akkompagnert av klassisk kinesisk og vestlig musikk i ny innpakning, som det neppe finnes maken til vil jeg tro. Estetisk veldig flott og godt laget med god synkronisering mellom musikk og fontener. Et mektig skue som enhver som besoeker Xi'an boer "tikke av". Etter en halvtime med god, gratis underholdning trasker vi ytterligere innover i Tang Paradise til vi kommer til "The New Tang Paradise" som er en orgie av neonlys klistret paa nye bygninger i Tang-stil, fontener med mektige kinesiske menn som kloer seg i skjegget, kjoepesentre, konserthaller, kinoer, museer osv osv. Gatene fylles med de jeg (med min begrensede Kina-kjennskap) antar er kinesere fra den hoeye middelklassen som har sin kveldsvandring for aa se hvor den kinesiske overklassen bruker fritiden sin. Utenfor de mange attraksjonene staar nemlig biler som koster godt over en million i NOK og i ny og ned ser man noen maalrettede personer haste inn og ut av bilene.

Det er trivelig i Kina. Folk er ute paa kvelden og er sosiale, gamle som unge. De flyr drager sammen, danser line-dance og pardans paa brosteinsbelagte plasser, paa et hjoerne etableres spontant et kor som synger i for full hals til et lite orkester som spiller, en gammel mann skriver kinesiske tegn med vannpensel paa hellene, og gutt og jente gjoer "forhandlinger" rundt omkring paa krakkene mens de forer hverandre med iskrem. Vi nordmenn har en del aa laere om det aa vaere sosial utenfor vaare fire vegger. Men, i tillegg maa jeg si at jeg ikke glemmer at over 650 millioner kinesere lever for under en (1) US$ om dagen, 14 millioner befinner seg i fangenskap i arbeidsleire (osv, osv) i et land som har en oekonomi som antas vil passere den amerikanske oekonomien innen 2040.

25/07-2010 Keiser Qin Shi Huang's sted

Maalet for dagen, og kanskje et av dee paa forhaand antatte hoeydepunktene, er aa ta den broemte terracotta-haeren til Keiser Qin i naermere oeyesyn. Xi'an flommer over av guidede turer ut til "sighten", men vi velger aa knote paa egenhaand, hvilket skal vise seg aa betale bra oekonomisk.

Stedet hvor det samlede Kina's foerste, og kanskje stoerste, og kanskje galeste, keiser ligger begravet, er en times busstur utenfor Xi'an sentrum. Qin Shi Huang var mannen som for foerste gang samlet Kina til et rike under sitt brutale lederskap som varte fra 227 BC til 207 BC (Qin dynastiet), og er mann som fortjener mye mer oppmerksomhet enn det han faar av meg her og naa, saa til dere der hjemme som leser dette; ta dere 5 min og les litt om han karen her og ikke minst om hvordan han ble gravlagt. Da han var 13 aar begynte foberedelsene med aa skape et sted for den store Keiser kunne hvile. Og siden han var en viktig mann fikk han tydeligvis ikke hvile uten aa ha med seg ca 8000 soldater + hester, kjerrer, akrobater, kokker, stallgutter og det hele (stort sett alt laget i fullskala), med seg ned i graven, og at han paa den maaten kunne sikres beskyttelse og evig liv. Det ble altsaa laget terracottafigurer paa loepende baand, alle med forskjellig ansiktsuttrykk, alle med krombelagte ordentlige vaapen (Paa den tiden hadde man oppskriften paa kromlegering, som i Europeisk historie foerste gang saa dagens lys paa midten av 1930-tallet) Alle soldatene var malt i virkelige farger, de var inndelt i kavaleri, buemenn, underoffiserer og offiserer, de hadde hester som "trakk" fullskala ekte kjerrer. Gravstedet strekker seg utover et vannvittig omraade, men selve graven til Keiseren er enna ikke aapnet. Etter hva jeg har hoert har arkeologene enna ikke klart for seg hvordan de skal konservere funnene de gjoer da de vil vaere utsatt for samtiden fra foerste sekund man gaar inn. I dag er det satt opp tre store hangar-lignende bygninger over stedet hvor en bonde i 1974 ante fred og ingen fare da han boret en broenn og fant keramikk-mennesker i bakken.
Kort oppsummert: Stedet er en real severdighet, og som guideboka sier; et besoek i Kina er neppe komplett uten aa ha besoekt dette stedet, -noe jeg saa gjerne tror.

Vi runder av dagen med mer historie i det vi legger veien om Banpo Museum paa vei tilbake til Xi'an. Stedet inneholder arkeologiske funn av et Neolistisk landsbysamfunn som man antar eksisterte mellom 4500BC - 3750 BC. Dette kunne vaert interessant aa se, men hele stedet, med mangel paa vedlikehold og mangel paa publikumsfrieri, blir en liten flopp i mine oeyne. Til museumets forsvar skal man huske paa hvor jeg var bare noen timer foer, og for 5 mnd siden traakket jeg rundt i Persepolis i Iran. (Ja, jeg hoerer meg selv! Jeg er vel vitende, takknemmelig og beaeret over aa vaere i en posisjon som tillater meg aa reise rundt i verden aa sette meg selv i et slags perspektiv. Og da kan jeg attpaa til, uten aa ha spesielt daarlig samvittighet, si at et sted, som til tross for sine imponerende 6500 aar gamle utgravninger, fremstaar som kjedelig.)

26-27/07-2010 Rolige dager

Det skjer ikke stort for oss et par dager i Xi'an. Vi slapper rett og slett av og gjoer kun smaa-ting som aa kjoepe togbillette til videre reise, tar back-up av bilder, vasker klaer, kjoeper US$, spiser is og ser paa damene. Av ting med historisk sus, saa sykler vi rundt den indre delen Xi'an paa den 14 km lange bymuren som ble oppfoert under Tang-Dynastiet. Muren ble restaurert paa begynnelsen av 80-tallet og fremstaar i dag som Kina's best bevarte bymur. Bare synd at de ofret mye av vollgravene rundt muren til fordel afor nye hoeye betongbygninger. Vi leier sykler oppe paa muren, traakker rundt og ser mixen mellom gamle vakttaarn i stereotypisk kinesisk bygge stil og de like stereotypiske kinesiske betongkolossene som skaper en "skyline" som gjoer at horisonten kommer ubehagelig tett paa.

Naar jeg ser tilbake paa dagene i Xi'an, saa er det med en god foelelse i magen. Byen som i 2000 aar (1000BC-1000AD) fungerte som hovedsete for 11 dynastier er en rein by som er lett aa like. Til tross for sine 5 millioner innbyggere er den heller ikke uoverskuelig naar man skreller vekk delene som aapenbart ikke er av interesse.

Saa skal det innroemmes at naar gutta er paa tur, saa kikkes det EN DEL paa de lokale damene, og ved siden av terracotta-haeren er nok beina paa de kinesiske damene det jeg kommer til aa huske best fra Xi'an. Etter aa ha blitt underernaert paa bar kvinnehud gjennom et halvt aar paa reise i Midtoesten/India/Nepal/Tibet, kommer dress-coden paa damene i Xi'an som en strak hoeyre rett i mellomgulvet. Shorts'ene er virkelig saa korte at de neppe kan bli noe kortere, skjoertene saa korte og flagrete at det rett og slett fremstaar som en trussel for sikkerheten naar en skal manoevrere seg gjennom byen. Og, til dere karer som leser dette der hjemme, og som ikke har vaert i Kina; de peneste beina som finnes paa Eva's doetre sitter paa de Kinesiske kvinnene. Basta!