HVORFOR REISE? Del I: Bakgrunn/Fortid

Man velger sine interesser/prosjekter. Jeg har hoppet på et reiseprosjekt. Hvorfor reising?
I nåtidens "se-og-bli-sett" samfunn svømmer vi i kortere og lengre portrettintervjuer i avisene. Det har slått meg når jeg leser de "5 kjappe" knyttet til portrettintervjuet av mennesker som kanskje ser mer tilbake på livet enn de ser fremover, og de blir spurt om det er noe de angrer på i livet, så er det et svar som har gått igjen flere ganger: "At jeg ikke lærte i spille et instrument, og at jeg ikke har reist mer". Jeg tør påstå at jeg kan si "Check" på det første, men jeg kan ikke vise til noen voldsom horisont over hva som befinner seg på jordens overflate, - sett med egne øyne. - Og det har jeg tenkt å gjøre noe med.

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg i ung alder selvstendig la ut på ekspedisjoner som vakte oppsikt hos/i meg selv eller andre, sett i forhold til alder. Jeg lå ikke alene ut i naturen som barn slik Lars Monsen gjorde, jeg har aldri hoppet i strikk eller fallskjerm eller drevet noen form for risikosport, jeg synes ikke det er fett å kjøre fort med bil, jeg jakter ikke, -selv ikke på adrenalin-kikket. Jeg tror ikke jeg kan beskrive meg som spesielt eventyrlysten. Men visstnok har jeg har vært sulten på livet, og forsynt meg godt synes jeg. Jeg føler meg rik på opplevelser.

I forhold til reising så er det ikke uvanlig at mennesker har gjort lengre reiser i tid og rom. Jeg har reist en del. Ikke mye, men en del. Stort sett i egen verdensdel/kultur, med et par untak. Grunnen til at jeg har fattet interesse for reising kan være sammensatt, men da jeg var 7 år gammel var jeg med foreldre og noen andre slektninger på tur for første gang.

På tur for første gang

Vi var 8 stk i en gammal buss som i 1987 la svart røyk bak oss i deler av daværende Øst Europa. Spør du om hva jeg husker fra turen begrenser det seg noe. Men, jeg vet at det et barnesinn så i Øst i 1987 var noe helt annet enn det jeg hadde sett før, og noe helt annet enn det jeg kom hjem til. Det var spennende.

Underbevisstheten jobber med dagens inntrykk i en ungarsk gjestgiverseng

Det var noe ingen på min alder den gangen hadde opplevd, og summen av flere forhold gjorde at det å reise ble forbundet med noe som var positivt. Vi hadde ingen (så vidt meg bekjent) traumatiske opplevelser, så det å bevege seg uten for eget land ble ikke assosiert med noe som var skummelt, tvert i mot. I 1989 la samme gjengen ut på en ny busstur i Europa som bekreftet og forsterket spenningen og gleden over å reise.

Carnaq

Mye vil ha mer...