TOOOOLMOOOOODIIIIIIGHEEEEEET

Naar men er ute paa reise blir tolmodigheten ofte satt paa prove. Ofte skyldes dette mangel paa et felles verbalt/nonverbalt spraak og felles begrep av hva avtaler, tid, hygiene ol. er. India er saavisst intet unntak, paa alle omraader, og undertegnede kjenner litt at han blir provd i tolmodighet om dagen. Jeg er av den oppfatning at en av misjonene naar man er ute paa tur, som reisende og gjest i et land, bor vaere aa etterlate et godt inntrykk hos lokalbefolkningen av seg selv, sitt folk og land. I India, og kanskje spesielt her, krever dette masse tolmod og godvilje, og jeg kjenner at jeg stadig leter litt og litt dypere etter den slags egenskaper. Ofte er det spraak-kloften som er kilden til misforstaaelser:

"We would like some breakfast, please"
"You want tea?"
"Yes, but also some breakfast"
"You want water?"
"Yes, and some breakfast, please"
"You are leaving fast?"
"Yes, and no, first we would like some food, something to eat?"
"Okey, okey. Hot water is from 07am"
"Do you have toast?"
"Yes"
"Could We have two cheese tomato toast, please"
"Yes. One butter toast"
"No, two cheese tomato toast"
"Okey, okey. I understand"
Vi ender opp med aa faa to masala omelette, -saa ble det mat denne gangen ogsaa.

Mange lokale vil saa gjerne hjelpe blekansiktene som har forvillet seg inn i Himalaya paa det som paa de lokale kaller en "Fattigmanns-Harley". (Harley finnes bare i Hollywod-filmer og japanske sykler representerer storre driftsikkerhet og troverdighet). Naar de vil hjelpe, men ikke forstaar hva vi mener eller vil, prover man aa gjette seg til hva vi prover aa si. Som regel slaar dette feil. Hvis vedkommende ikke snakker engelsk saa er saken grei, da spor vi bare noen andre. Det vaerste er de som nesten, kanskje, noen ganger, muligens kan snakke noe engelsk paa en god dag. Siden vi blir staaende aa brukes tid med denne kategorien "hjelpere", kommer alltid x antall andre personer til som ogsaa skal hjelpe, oversette, mene noe, eller bare staa aa glo, helst innenfor intimsonen din og plukke paa utstyret ditt:-) Selv de som fortstaar hva vi vil, blir ikke enige, f.eks. naar vi spor om veien. Folk peker i alle retninger, noen mener veien er bra, noen mener den er daarlig, noen mener hoyre, andre venstre, noen mener "very fast" og andre igjen "very slow, not good for you".

Indere synes aa ikke kunne peke. Hvis vaar haand peker overdrevent til hoyre for aa faa et ja eller nei, kommer haanda deres rett frem og peker midt i mellom hoyre og venstre. Vi spor om det er hoyre, og faar bare denne karakteristiske hode-nikkingen fra side til side til svar. Ofte, etter vi har bestemt oss for en vei og spor noen langs den valgte veien om vi er paa rett spor, blir vi ikke sjelden sendt tilbake til dit vi kom fra med en beklagelse paa deres medborgeres vegne over at vi har blitt feilinformert. Naar vi kommer tilbake til utgangspunktet skjer det samme paa nytt, og slik holder vi paa, aa gaa/kjore frem og tilbake for aa lete etter veier/steder/minibanker etc som ofte er rett foran oynene vaare.
Dette var to eksempler, bestille frokost og sporre etter riktig vei. Tenk dere til hvordan det er aa beskrive hva du vil ha gjort med motorsykkelen... Det er da dette med aa ha en grunnleggende tillit til mennesker kommer inn, og slappe av, mens en inder banker og slaar paa clutchen din med hammer og skrutrekker. Prov det den som vil.

Men, bare saa det er sagt, mot slutten av dette lille avsnittet: Folk flest er utrolig bra, fine, hjelpsomme, morsomme, interesserte, aerlige, osv osv.