Reiseblogg fra Travellerspoint

UTTARAKHAND Rishikesh og Kumbh Mela

RISHIKESH og KUMBH MELA
Rishikesh er et av mange reiligose sentraer i India og fungerer som et brohodet inn i Garwhal fjellene hvor tusener av hindu pilgrimer finner veien hvert aar for aa besoke hovedsaklig fire hellige steder rundt om i fjellene, her i staten Uttarakhand, "Land of the Gods". R er yogaens hjerte og smekkfullt av yoga-turister, i tillegg til alle de lokale sadhuene som holder til her og som er paa vei opp i fjellene, paa vei hjem, eller paa vei til det hinsidge.
Forste dagen i Rishikesh (R) gaar med til aa forsoke aa se seg litt rundt, men folkemassene begrenser walk-about'n en god del. I omraadet Lakshman Jhula (LJ) dirigeres massene i enveiskjorte strommer og har man krysset den nordre broa, er den eneste muligheten for aa komme seg over paa den andre siden igjen aa gaa noen kilometer sorover for aa gaa andre siden opp. Jeg havner inn i spiralen og baeres frem av strommen med mennesker. Underveis undersoker jeg mulighetene for aa komme meg inn til Haridwar. Det ser morkt ut. Veiene rundt H er stengt, togene er fulle, folk har begynt aa gaa. De lokale jeg prater med sier jeg maa begynne i kveld hvis jeg i hele tatt har onske om aa kommer frem til dagen etter, -saa jeg begynner med det. Toni har for lengst naadd metningspunktet for hva hun tolererer av menneskemasser og blir ved teltet i R. Rune er et eller annet sted mellom Chandigarh og Haridwar og forsoker aa komme seg til R. Han melder over mail at det er tungt, varmt og endelose koer til kollektivtransport som allerede er overbooket.
Emma og Dana er derimot med paa leken og vi pakker det mest nodvendige for aa klare oss over en tid i Kumbh Mela 2010's hjerte. Kl 19:30 presser vi oss ombord i en rickshaw med retning for busstasjonen i Ramjula (Rishikesh sor).

Kumbh Mela
Hva er Kumbh Mela? Det er ikke saa lett aa faa tak paa hva dette egentlig handler om. Selv ikke Torbjorn Faerovik synes aa begi seg ut paa en forklaring paa fenomenet i sin bok om India. Jeg er usikker selv, men etter aa ha lagt sammen forskjellige versjoner blir det noe saant som dette: Shiva og noen guder med han beskytter en skaal med hellig, lykkebringende nektar, hentet fra havets bunn, fra aa falle i hendene paa onde makter. Under kampen mot det onde soler Shiva ut 4 draaper nektar som lander i byene; Haridwar, Prayag, Nasik og Ujjain. Hinduene minnes denne begivenheten hvert tredje aar, og hvis man bader i Ganges paa det rette tidspunkt, dvs da stjernene staar paa himmelen slik de gjorde den gang Shiva solte draapene, vil dette bringe lykke for resten av livet og gi et godtr karma.
----
Jeg kjenner jeg har vanskeligheter med aa sette ord paa de neste 24 timene. Alt er saa ekstremt og i en saa stor skala som jeg aldri hadde kunne sett for meg paa forhaand. Jo, jeg har surfet paa nettet, lest sett bilder osv, men virkeligheten er en real "upper-cut". Jeg tror bilder som ligger paa nettet og som er paa kameraet mitt er mer beskrivende enn ord, saa for dere som leser dette vil jeg anbefale aa google Kumbh Mela for aa prove aa forstaa.
Bussturen fra R til H er den vaerste bussturen jeg noensinne har hatt. Folk er desperate etter aa naa frem til H innen den 14/04, den siste offisielle bade-datoen. Store og smaa loper etter bussene som kommer inn paa stasjonen og henger seg paa utsiden. Med en gang bussene stopper er det full kamp om aa faa en plass paa innsiden eller utsiden av bussen. Folk sloss, krabber inn gjennom vinduene. Ingen vet egentlig om bussen gaar til H, men de er ombord paa en buss... Dana, Emma og jeg skiller oss ikke fra massene. Hvis vi skal til H maa vi ha samme approach som de lokale. Til slutt klarer vi det. Vi klarer aa faa en "staaplass" inne paa en Tata. Et kjapt overslag; vi er ca 150 personer paa en buss med en kapasitet paa ca 45. Varmen og trengselen er nesten ikke til aa holde ut (!), men hvis inderne klarer det saa skal pinado jeg klare det ogsaa. Halveis til H stopper motoren bussen. Alle som sitter paa taket jages ned for aa dytte og etter gjentatte forsok klarer de aa faa liv i bussen "paa trill".

Da vi er fremme i H foles det som om vi har hatt en 12 timers arbeidsdag. Det var tungt. Svette og utslitte tyter vi ut av bussen. Hvor skal vi naa? Vi folger massene. De er 5-7 km inn til H sentrum. Veiene er stengt av saa vi tar beina og sykkel rickshawer fatt. H er stinn av folk. Hotellene er fullbooket for flere mnd siden saa vi vet at det er uaktuellt aa sove innendors. Vi ser oss om etter en plass paa gata, men ogsaa gatene er fulle av folk som gaar, venter eller sover. Der det ikke er folk at det soppelplass eller "toalett". Presis kl 00:00 gaar vi over en av de mange broene over ghatene (trappene ned mot Ganges). Menneskemassene ruller ned i Ganges paa samme maaten som kakaopulver blander seg med melk. Strommen er sterk og de aller fleste klarer aa holde seg fast til kjettingen mens de dypper legemet i den hellige elva paa det rette tidspunktet og sikrer alderdommen, karmaet, lykken, -og alt det en kan tenke seg. Men, for et ukjent antall personer saa kommer dette til aa vaere det siste de gjor og de vil aldri sette sine bein paa landjorda igjen, men bli i ett med Mor Ganga.
Vi staar maallose og ser paa kaoset, men som synes aa vaere som en saa uendelig viktig handling i livet for inderne. Det koker i Haridwar!!!

Paa ny prover vi aa finne oss en plass for aa faa noen timer paa oyet. Omsider finner vi noen ledige kvadratmeter i et parkeringshus sammen med bare noen hundre andre rundt oss. Her er det ogsaa lys saa vi kan lett styre unna menneskelige etterlatenskaper. Luksus. Dana derimot er ikke helt tilfreds med plassen og gjor ytterligere research. Det ender opp med at vi finner en plass paa en gressbakke i et relativt rolig ashram. Her rigger vi oss til, fyller munnen med en kjeft indisk rom, legger oss i skje for aa holde varmen og haaper paa litt sovn.

Vi vaakner tidlig neste morgen og er sugne paa mer festival. De neste timene har jeg ikke en gang tenkt aa forsoke en gang aa beskrive. Inntrykkene er lagret paa "harddisken" og, som sagt, bilder av hysteriet finnes paa nett. Det eneste som kan nevnes er at jeg utrolig nok moter igjen Markus fra Tyskland som vi motte i Ranthambore i Rajasthan. Vi kaster oss rundt hverandre, saa glade for aa se hverandre i denne galskapen.

Noen tall fra Kumbh Mela 2010:
Den 14 april var det et sted mellom 5,5 og 7 millioner mennesker innom Haridwar. Omraadet som er dedikert til avviklingen av arrangementet er paa 132 kvkm. 16 000 poltifolk staar for sikkerheten og sikkerhetsbudsjettet er paa 50 000 000 Irps. Paa hver Maha (stor) Kumbh Mela dor det mennesker. Fra aarets festival startet i januar 2010 og frem til 13/04 gikk alt smertefritt, men den 14/04 gaar det galt. Det offisielle tallet paa dode er 9 mennesker som er trampet ihjel da det bryter ut panikk etter at en traktor med Sadhuer kjorer over og dreper 2 kvinner. Man vet ikke med sikkerhet hvor mange som har druknet, men ca 200 er meldt savnet og man plukker stadig opp lik i ganges sor for Haridwar. Ennaa er det for tidlig aa sette et endelig dodstall for Kumbh Mela 2010 (Kilde: Haridwar Plus, avis 25 april 2010)
(...)

De neste dagene, tilbake i R blir noen fantastiske dager! Rune er kommet tilbake i trioen og er friskere. Markus og jeg har en kjempebra fottur innover i en avsidesliggende dal hvor vi hygger oss helt alene med straalende utsikt og lange, dype og gode samtaler. Markus og jeg er paa samme frekvens. Av og til moter man folk man blir skikkelig glad i, etter kort tid, og Markus er en av de. Han skal hjem aa gjore noen eksamener paa legestudiet sitt og saa faar vi se om vi ikke motes en gang til hosten i sorostasia. Hvem vet? Emma er ogsaa en person som man lett blir glad i. Hun er ei toff jente og med et mot som virkelig sjarmerer.

Sammen med disse fine menneskene dra vi paa rafting i Ganges hvor vi sloss med Mother Ganga, hopper fra klipper, eller bare lar oss flyte med den store elva utenfor raften. For en folelse! Paa raftingturen treffer vi ogsaa Curren fra Delhi og Emma fra USA. Sammen bli vi en veldig sammenspleiset gjeng og vi faar mange fine stunder og maaltider sammen paa det som blir vaar stamrestaurant, The Third Eye, nede ved bruset av den hellige elva. Men, folk skal videre. Markus og Curren drar sin vei og ikke lenge etter drar Emma. Dagen etter de har dratt vaakner jeg med en melankoli som gjor meg tankefull og litt passiv. Hvorfor maatte de dra, naa som vi hadde blitt en saa sammenspleiset gjeng? Jeg vil mer...

(...) En tysker, Stephan, ser etter myggoljen som han har glemt igjen ved bordet der vi sitter og har lunsj, og plutselig kommer vi i prat. Jammen... han var jo en hyggelig kar! Stephan reiser for tiden sammen med Gali fra Israel, som ogsaa virker som ei hyggelig jente, og vips saa har vi faatt oss nye venner. Dagen etter spiser vi frokost sammen og besoker barnehjemmet i R hvor de selger "dyr" mat til inntekt for hjemmet. Kjempekoselig sted med nydelig mat, laget i all hovedsak av nepalesiske barn som har havnet i India. India kryr av nepalesiske kokker og disse barna kommer kanskje til aa foye seg inn i rekken av kokker som jobber rundt forbi paa hotellene, desverre til en altfor begredelig lonning.
Samme dag, tilbake paa hotellet har Kevin og Eve fra Scotland sjekket inn paa rommet som Emma sjekket ut av. Hyggelig folk det ogsaa! Gali er akkurat ferdig med sitt yoga instruktorkurs fra Goa og vil gjerne prove seg paa oss. Yoga paa takterassen med utsikt over R i solnedgang er ikke det vaerste som kan hende en reisende til yogaens hjerte, selv om undertengede vet omtrent like mye om yoga som om maanens innvirkning paa skjeggveksten i Valdres (sit. AGS) Da vi sitter aa spiser paa The Third Eye denne kvelden tenker jeg over melankolien jeg hadde dagen for. Den er borte. Vi er like mange mennesker rundt bordet, men 75% av dem er nye. Reising forener mennesker.

En dag, paa vei ned til Ramjula i R for aa ta ut penger stikker jeg innom Ranjeet Motorcycle Shop, bare for aa titte selvfolgelig, og for aa sjekke ut litt priser paa hva det koster aa leie en sykkel. Jeg har siden for jeg dro hjemmefra hatt en dragning mot Leh i Kashmir. De siste ukene ved foten av Himalaya har ikke lagt noen demper paa suget, og synet av Royal Enfield'er som hyppig frekventerer rundt oss for tankene til aa lope lopsk. For aa gjore en noe lengre prosess kort saa ender det opp med at jeg kjoper en RE av Ranjeet den 19/04 med den hensikt aa kjore den Jammu Kashmir rundt. Det er en 350ccm, 2008 mod som har gaatt 15000km, militaer gronn i fargen, og med det klassiske designet kunne den glidd rett inn i en krigsfilm fra andre verdenskrig. Prisen for sykkelen er 55000rs, hvilket inkluderer full serivce, skrukurs, bytte av alle oljer og slitedeler, nytt sete, bagasjerack+++ Jeg foler jeg faar en god deal.

De neste 3 dagene tilbringer jeg i kjelleren hos Ranjeet sammen med min dedikerte mekaniker, Raam. Det jobbes saa svette pipler fra 09:00 til 21:00, og det gjores skikkelig arbeid! Alt plukkes i frahverandre, rengjores og settes sammen igjen, gjerne to og/eller tre ganger til Raam eller jeg er fornoyd. Ranjeet vet det er navnet hans som skal folge sykkelen.
Rune faar litt blod paa tann og laaner seg en sykkel og blir med naar jeg skal provekjore min sykkel i naeromraadet. Vi drar nordover til en liten by som heter Chamba og enda litt lenger. Vi har en aldeles nydelig kjoretur i det terassekledde fjellandskapet, tar inn paa et lokalt gjestehus for 30 NOK natta og spiser middagen vaar paa landsbyens restaurant, 12 NOK for to inkl drikke :-) Vi smiler fra ore til ore.
Det eneste som la en liten demper paa denne turen var at jeg fikk en merkelig lyd i motoren min paa vei opp til Chamba. Da jeg kommer tilbake til Ranjeet aapner vi hele motoren for aa finne at halve stempelet er borte! Vi finner delene igjen i bunn av blokka. Ranjeet og de andre har aldri sett noe liknende. Men, et motorhavari kan ikke sette en stopper for en tur i The Great Himalayas. Vi setter inn nytt stempel, sylinder, pakninger og naar vi starter opp igjen dagen etter er sykkelen praktisk talt totaloverhalt.

Jeg tar den paa en ny testtur, denne gangen opp til en landsby som heter Devaprayag (D). D ligger i et elvemote mellom elvene Bhagirathi og Alaknanda. Etter at det to elvene har blitt til en heter den Ganges. Jeg sjekker inn paa et gjestehus i D og tar en liten walk-about. Hoydepunktet blir en liten audiens hos distriktets politimester som myndig stopper meg med sin store mage naar jeg gjennom morket vandrer alene tilbake til gjestehuset mitt etter aa ha spist min ris og dal.

"Youl good name Sil?"
"Hans, just like the swan in Hindi ;-)"
"Oooohh, why ale you hele? Alone? Why? Mallied? (osv.osv.)"
(Jeg svarer etter beste evne og jeg gaar fra aa vaere en potensiell mistenkt paa generellt grunnalg til aa bli en potensiell venn paa generellt grunnlag)
"What selvice can I do for you Sil?"
"Oh, well, maybe you could show me around your policestation?"
"Of coulse, please follow."
(...)
Og dermed baerer det inn til lovens lange arm, hvor det forste som moter meg er en skrinn politioffiser som sitter og prover aa tyde sprakingen som kommer ut av en gronn slitt radioboks som later til aa vaere fra riktig gamle dager, og skribler ned noen kraaketegn paa journalblokka. Politimesteren kan ogsaa vise at de har PC'r som visstnok skal vaere tilkoblet internett, men da jeg begynner aa stille noen sporsmaal her blir svaret helt enkelt: "Okkey, okkey, okkey, okkey, okkey..." og jeg vises hoflig men bestemt inn i neste rom. Plastikken var ikke tatt av mye av utstyret der inne og det kan vel tenkes at sjefen sjol kanskje er noe lunkent innstilt til implimenteringen av dette nye materiellet (?).
Dagen etter tilbake hos Ranjeet tighter vi forgaffelen, bytter speil og klapper maskinen paa tanken. Kashmir neste. Men, jeg drar ikke alene. Rune bestemte seg for aa kjope sykkelen han provekjorte og i skrivende stund venter vi egentlig bare paa papirene til sykkelen hans slik at vi kan stikke avgaarde. Vi begynner aa faa nok av Rishikesh etter aa vaert her i snart 14 dager. Med syklene som glinser i sola i hotellbakgaarden er vi som "to utolmodige smaagutter som har faatt streng beskjed om aa sitte pent paa stolen under hele kaffeselskapet hos tante Dordy".
Toni fikk nok av mennesker, motorsykkeldrommer, India, mokk, hinduisme og hele pakka, saa hun har dratt i forveien til Nepal og lagt ut paa en 14 dagers vandretur til Mount Everest Basecamp. Trioen er splittet, men neppe for alltid.

27/04 kl 09:45: Da har vi ventet i 3 dager paa papirene til sykkelen til Rune. Endelig er vi klare (tror vi). Tok det siste, og kanskje avgjorende(?) nattbadet i Ganges i gaar for "Good Luck". Ferdig med Rishikesh naa...

Skrevet av Hilmann 21:20 Arkivert i India

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Logg inn