HIMACHAL PRADESH, DHARAMSALA og gleden over aa...

02/04-2010 DHARAMSALA

Med mot i brystet og vett i pannen tripper vi spente ned til Dalai Lama's residens i morgendisen, bare for aa faa bekreftet en eneste ting, - nemlig at kvaliteten paa informasjoen jeg hadde mottatt kvelden i forveien var av ypperste indisk lavkvalitet, selv her i "Lille-Tibet". I dag var det nemlig ingen som hadde hort om noen offentlig audiens. Etter noen uker paa tur i dette landet kjenner jeg paa gleden over aa ikke vaere skuffet. Den iberegnede feilmarginen paa informasjon er alltid med i oppbyggingen av forventninger.

Dagene i McLeod Ganj (McLG) er veldig bra. Saa bra at dagene flyter i hverandre uten spesielle topper eller bunner. Vi moter igjen Dana fra Amritsar og har mye fin tid sammen med henne. En dag gaar vi ale fire en tur opp til Triund, som er en liten fjell-stasjon paa ca 3000 moh som er en fin dagstur fra McLG eller et fint utgangspunkt for videre ekspedisjoner innover i fjellene. Vi noyer oss med aa nyte den flotte utsikten herfra over en skaal nudler for vi gaar ned igjen. ca 1200 hoydemeter og ca 10 km pa steinete sti (en vei) gjor at vi, med diare-magene vaares, er meget fornoyd da vi kommer ned. Hoydepunktet, bortsett fra hoydepunktet, var det fabelaktige utsikten over Dharamsala, som fra stien rammes av gedigne rododendron-traer i sin mest vulgaere blomstring. Plukker man en blomst finner man ut at det er en liten innsjo med nektar oppe i blomsten, hvilket forklarer den nesten oredovende summingen av insekter rundt oss.
Jeg har flere flotte vandreturer i skogene rundt McLeod Ganj og Dharamkot paa samvittigheten og storkoser meg med aa vaere i en barskog med de lyder og lukter man i stor grad ogsaa finner i Norge. Tenker litt paa Norge ja, maa innromme det.

Etter aa ha rundet fire uker med saa og si kontinuerlig diare velger jeg aa oppsoke en lege i Dharamsala. Nok faar vaere nok. Blandt summende munker og andre tibetanere sitter jeg og venter spent utenfor legekontoret. Naar den kvinnelige legen vinker meg inn erfarer jeg at det er tydelig at det er normalt at mellom to og fire personer har konsultasjon samtidig. Saa blandt syke slum-barn, en bestemor som har ramlet i trappa og en person til, faar jeg sporsmaal om hvordan baesjen min lukter, instruksjoener om aa drite paa glass ol. -OK... Jeg gjor dritt-jobben, og etter at mine ettelatenskaper har har vaert under lupen paa labben kan de bekrefte at jeg er frisk som en fisk. Jeg faar allikevel en pakke Flagyl, noen pekefingre om mat og forovrig lykkeonskninger for jeg vises effektivt, men hoflig, ut av kontoret mens fire til fem nye pasienter presser seg inn dora.
Flott at det ikke feiler meg noe, men ogsaa dritt at jeg ikke kan skylde paa noe.

Det skal allikevel ikke gaa mange timene for jeg mener aa ha funnet den virkelige vidundermedisinen. Det er en te-skje med Chawan Prash (urteblanding med 47 ulike ingredienser!?!) om morgenen og kvelden, tett etterfulgt at en kar-stoyt med indisk rom. Etter at jeg begynte med dette er magen umiddelbart mye bedre, selv om det fremdeles er en laaang vei aa gaa til "klippe-kabel". Men naa, som alle de andre 100 gangene jeg har provd en nye metode for aa faa bukt med dritten, er jeg utelukkende positiv. Dagen i dag kan bli min beste dag.

Et annet hoydepunkt som skal nevnes fra McLG er feiringen av jodisk "Pass-over". Det har seg slik at det er meget vanlig for israelitter som dimmiterer fra militaertjenesten legger ut paa en litt lenger reise, som enten gaar til Sor Amerika eller India. I India er det flust av israelitter. Dana er en av dem og hun tar oss med til en marokansk-jodisk feiring av "pass-over"i nabolandsbyen Bhagsu. PO er markeringen av jodenes utvandring fra Egypt og det skjer med sang, spill, dans, "pannekake"-baking og latter og moro til ut i de smaa timer. Alle (jodene) er overlykkelige over at de endelig kan spise mat som det er gjaer i. Frem til pass-over har de nemlig kun lov til aa spise et spesielt flatbrod som ikke inneholder gjaer. Party-party!

Forovrig kan jeg melde at det var en befrielse aa komme til McLG. Her er det godt tilrettelagt for turister, maten er bra, man faar kjopt dadler, dansk svinekjott, mars sjokolade, knekebrod, corn flakes osv osv. Antallet hipper her er fullt paa hoyde med Pushkar, men antallet som "ramlet av i '68" er nok hoyere i McLG. Og best av alt er alle de hyggelige tibetanerne som gjor oppholdet her til en sann nytelse. Og for de som er inne i dette med meditasjon er dette en av mange "mekkaer" hva angaar den slags etter hva jeg kan forstaa. (Til de med en bedre halvdel ville jeg definitivt booket meg inn paa Hotel Eagels Nest ovenfor Dharamkot. Fy flate for en plass!!!)

Rune har blitt gradvis sykere igjen, denne gangen med feber. Siden han ikke er dausjuk bestemmer vi oss for at Toni og jeg drar videre til Shimla, mens Rune rekondisjonerer i McLeod Ganj inntil videre. Ikke ideellt aa splittes paa grunn av sykdom, men slikt kan skje. God bedring Rune!