PUNJAB

TORSDAG 26/03-2010 JALANDHAR

Vi gaar av toget i Jalandhar 13:30 og faar ikke kontakt med vaar norske venn. Vi tar inn paa et hotell og dagen koker bort for oss i paavente av svar fra Mr Singh. Store deler av ettermiddagen gaar med til aa prove a skaffe noe middagsmat. Det er ikke lett! Det er rett og slett veldig vanskelig! Vi blir ikke forelsket i Jalandhar. Vi vil vekk. Dersom vi ikke horer noe fra Mr Singh innen i morgen tidlig stikker vi. Konklusjon: Dersom du ikke har et spesielt aerend i Jalandhar, skip it!

FREDAG 27/03-2010 AMRITSAR

Intet hort fra Mr Singh. Dagen ligger aapen foran oss og ingen av vet hva de neste timene vil bringe. Jeg blir mer og mer glad i denne maaten a angripe fremtiden paa.Vi gaar av toget i Amritsar og ringer Kanwaljit, vaar kommende Couch Surfer host. Han maa melde avbud fordi en av hans CS'ere har valgt aa bli lengre. Men, Kanwaljit vet raad og ringer en venn som ogsaa er CS. Vi faar surfe paa sofaen hans. Vi plukkes opp av en auto-rickshaw og det baerer ut av byen. Vi er alle spente og lurer paa hvor ferden ender. Vi tar av hovedveien og langt ute i aakeren blandt boffler, bonder og hester kommer vi til stedet vi skal bo. Det viser seg aa vaere en 300 aar gammel bondegaard som er restauret og omgjort til gjestehus. Han tar ikke betaling fra gjestene. Har driver egentlig en skobutikk og arvet dette stedet av sine besteforeldre. Han har en gjeng nepalesere som drifter stedet mot for at de faar overskuddet fra matlagingen, og tar seg av vedlikeholdet. Vaerten vaar betaler for materialene med penger han tjener paa hesteoppdretting av hvite hester. Han kan faa opp til 1000000 rupi for en god hest. Han sitter godt i det.

Paa dette idylliske stedet treffer vi Dana, en israelsk regissor som reise alene i India, og vi finner rask tonen. Ikke lenge etter sitter vi en heste-taxi paa vei til The Golden Temple, sikhenes helligste sted. Sikh-religionen er et barn av hinduismen som ble til paa begynnelsen av 1500 tallet som dyrket likeverd blandt mennesker, kort fortalt. Sikhene kjennetegnes som regel ved deres turban og uklippet haar og skjegg og et solvarmbaand. Den dedikerte sikh baerer ogsa en kam, en kniv og korte bukser, De 5 K'er.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om The Golden Temple for det var et fantastisk sted. Det beste jeg kan gjore er bare aa anbefale aa dra dit selv for aa oppleve det. -Kjokkenet som lager 10 000 gratismaatider hver dag og som faar norske institusjonskjokken til aa blekne hva angaar effektivitet, herberget hvor man kan sove over gratis, selve tempelet og bygningene omkring, vennligheten til sikhene osv osv. Den eneste jeg skal ofre et par linjer paa er de mange rommene i Parikrama, en bygning nord paa tempel omraadet, som fascinerte meg. Slik jeg forstaar det fra min sikh-venn som viser meg litt rundt, saa kan hvem som helst bestille personlige bonner/gjennomlesning av Adi Granth, sikhenes hellige bok. Rundt i alle disse rommene, kanskje et sted rundt 40-50 rom sitter "prester" og leser for en eller annen person der ute i verden. Det tar 48 timer aa lese gjennom den hellige boken. De folger en vaktliste og leser paa skift dognet rundt, 1,5 timer paa, 4,5 timer av. Naar Adi Granth er gjennomlest skal leses paa nytt for en annen person. Hvis jeg bestiller bonner/opplesning i dag maa jeg paaregne en ventetid paa 3 aar for det bli min tur. Mange moter opp personlig for aa motta varen de har bestilt, men i folge min sikh-venn har folk det saa travelt i dag at de sjelden rekker aa komme, eller de glemmer det. Men boken leses, selv om den det leses for ikke dukker opp. The Golden Temple er helt spesielt, og anbefales til alle som finner veien til Punjab!

LORDAG 28/03-2010 AMRITSAR

Rolig morgen. Vi tyter ut av senga og renner ned paa gulvet. Lang frokost, boklesing, blogg-skriving, badebasseng, mer bok og mer mat. Det eneste maalet for dagen er aa ta oss til grensen til pakistan for aa see paa dette daglige arrangerte opptrinnet mellom landene, som for var ett og etter 1947 saa og si daglig beskylder hverandre for det ene og det andre og har et kjolig forhold. Eksempelvis sa faar Pakistan mye spalteplass med negativ omtale i dagens avis for Punjab. Det handler om vaapeninnkjopene til Pakistan og om terrorisme. I gaar sies India aa ha drept 4, trolig pakistanske, terrorister/opprorere i Kashmir provinsen.

Vel, det ender opp med at dagens tar en helt annen venning. Autorickshawen vaar blir litt for mye forsinket og Rune har faatt kraftig diare og er laast til doskaala. Det ender med at Toni, Dana og jeg tar inn til sentrum for aa besoke skobutikken til vaerten vaar, og for aa se Jallianwalla Bagh. Det var her den britiske generalen R.E.H. Dyer den 13 April 1919 uanmeldt aapnet ild mot en ansamling indere som paa initiativ fra Mahatma Gandhi protesterte mot at Britenes vedtak om at de skulle kunne fengsle indere, uten rettsprosess, dersom de var ansett som en trussel mot det britiske styret. Etter massakeren opererte Britene med et dodstall paa ca 380, men inderne hevder at minst 2000 (det som staar paa minnesmerket i dag) ble skutt og drept, uten evne til aa forsvare seg. I ettertid gikk Britene med paa aa lage et minnesmerke for de falne under massakeren. Det indiske folk samlet inn, den gang, droye 150 000 rupis fra naer og fjern, bare for aa oppleve at det aldri ble reist noe minnesmerke. Nok en kamel aa svelge. I dag har stedet faatt en stor fin gronn lunge med aerverdige minnesmerker og et sted der inderne kan faa anledning til aa minnes.

Dagen i dag er ogsaa dagen for aa ta magen paa alvor. Ble aldri kvitt diareen og naa er det nok. Lei av aa pisse med baken i tre uker! Kjoper inn antibiotika paa "hjornet", sammen med nye doser immodium, re-hydrate pulver og er klar for mitt livs forste a-b kur. Fra naa av blir det bare ris, churd, vann. Jeg onsker meg selv lykke til!

Saa, minutter seinere, kommer det et tilbud det er vansklig aa takke nei til. Hva med aa bli med i innspilling av en Bollywood film? Jo det har vi lyat til og vi takker ja til den hoflige inderen som spor og en time seinere er vi paa en liten cafe hvor mange mennesker gaar i alle retninger og ordner og styrer.for aa faa settet klart. Et haerlig organisert indisk kaos. Filmen heter for sikkerhetens skyld "Mad, Mader, Madest". Vi ble lovet aa vaere ferdig til 22:00, men forst 02:30 kunne vi ta av oss kostymene, Toni og Dana som hippier paa tur og jeg som en svartkledd "Biker" som staar lettere henslengt i baren. Til tross for kraftig overtid var dette en kjempeartig greie aa vaere med paa. Og jammen fikk vi ikke 2000 rupis for innsatsen ogsaa. Filmen kommer i oktober 2010. Folg med!