RAJASTHAN frts. BIKANER-MANDAWA-ALWAR

MANDAG 23/03-2010, BIKANER (Mandawa)

Vi faar en vannvittig vind paa 30 kilometerne ut til Karni Mata Temple, rotte-tempelet. Sanda danser over veien og Thar orkenen er litt lunefull i dag. Det er ogsaa magen til Rune, saa han ligger paa hotellrommet i dag og prover aa faa kroppen i vater. Det blir Raj, Toni og meg som skal besoke, dette visstnok noe bizarre, tempelet utenfor Bikaner. Bakgrunnen for rottetempelet er i grove trekk som folger: Medlemmer av Charan, som er en musiker-kaste, mener og tror at en reinkarnasjon av demon-slakter-gudinnen Durga, Karni Mata, paa et tidspunkt bestemte av alle mennesker som tilhorte Charan-kasten skulle unnslippe Yamas (avgrunnens/dodens gud) vrede. For aa faa til dette maa de gjenskapes som rotter fordi rotter er den eneste jordiske skapningen som Yama ikke hersker over. De troende er altsaa av den oppfatning at alle rottende som holder hus i Karni Mata tempelet er reinkarnasjoner av sjelene til de som har unnslippet Yamas vrede. Og det er ikke faa rotter her. Tempelet skuffer allikevel litt og er mer grotesk enn det jeg hadde faatt inntrykk av gjennom guide-boka, som beskriver at rottene mates og tas haand om av pilgrimer. Jeg hadde sett for meg friske dyr som pilte rundt omkring. Det vi fikk see var, for det forste, utrolig mange (!) rotter, men som desverre var i en forferdelig forfatning. Syke, dode, skabbete, fulle av saar, tynne, dovne dyr overalt og med et tydelig preg av mistrivsel. Makabert! Men indierne elsker det. De forer rottene med sotsaker som de kjoper utenfor og de som virkelig er dedikerte spiser det som blir igjen naar rottene ikke vil ha mer. Brorparten av rottene maa lide av diabetes og/eller feilernaering. Templet er laget for rottene og det er hull i veggene overalt, og trafikken er jevn. Noen av dem er saa syke at de ikke orker aa presse seg gjennom de smaa hullene og gir opp halvveis, og blir bare hengende ut av hullet naermest bevisstlose. Rottene har ogsaa sitt eget kjokken paa tempelomraadet hvor mennesker lager mat til dem hver dag i noen gedigne gryter.

Karni Mata Temple

Kjokkenet er stengt av med et gittergjerde saa de besokende maa staa paa utsiden aa se paa de reinkarnerte sjeler sloss om plassen rundt matfatene. Det er en hindufestival naar vi er i Rajastan og det er mange som besoker Karni Mata Tempelet, saa det sies at de fleste rottene holder seg innendors. Like greit, for meg er det mer enn nok som det er og jeg liker ikke tanken paa hvordan det ser ut her naar "beboerne" er paa fri mitr etter morkets frembrudd. Inneklimaet lukter dod og fordaervelse og ser likedan ut. Det imponerer meg at oppegaaende inderne ikke tar noen form for affaere paa vegne av de reinkarnerte. Det fortjener de!

Tilbake i Bikaner sentrum avlegger jeg Junagarh Fort et besok. Fortene i Rajastan gaar litt i hverandre etter aa ha tikket av en god del av dem, men med en god audio-guide paa oret gir det allikevel en fin mulighet til aa repetere og suge til seg litt mer laerdom om Rajastan for det ble en del av store-India.

Paa ettermiddagen forlater vi Hotel Sagar, som forovrig er et flott hotel med meget god service, og finner veien til Mandawa, med en liten strekk paa beina i Fatehpur hvor jeg stikker nesa innom et av de 300 Haveliene. Et haveli er et sirlig utsmykket herskapshus for handelsfamilier, og i Shekhawati-omraadet er det flust av dem. Desverre staar nesten samtlige aa forfaller. Noen er bebodd av etterkommere fra de som bygde dem, mens noen er overlatt til staten. For begge synes vedlikehold aa vaere et fremmedord. De fleste haveliene er ikke sort eldre enn 150 aar, mens det ser ut som de har staatt der siden krigen brant. For mer enn halvparten av dem er det for seint aa gjore noe med vedlikeholdsproblemet.

I dag snakket vi ogsaa med M. Singh paa telefonen. M Singh er en mann som Toni kom i kontakt med paa flyet til Dehli. Han driver en indisk rastaurant i Oslo og var paa vei til Jalandhar for aa besoke sine besteforeldre. Naa skal vi ogsaa snart besoke dem:-)

TIRSDAG 24/03-2010, MANDAWA-ALWAR

I gaar var vi vi noe skeptiske om vi skulle faa sove, for rett utenfor doren til hotellrommet vaart hadde det slaatt seg ned en mann og en dame som serverte primitive trommerytmer og med kontinuerlige anmodninger om aa betale dem noen rupi faar aa se deres spektakulaere dokketeater-show. Vi hadde ikke lyst paa dokketeater akkurat da, men vi maatte bokstavelig talt skritte over dem hver gang vi skulle inn og ut av rommet og tolmodigheten ble virkelig satt paa prove. Gaarsdagens donasjon gikk til en annen mann og dame som underholdt oss under middagen med sang og spill.

Anyway, formiddagen brukes til aa traale rundt i Mandawas gater sammen med en guide fra Hotel Heritage Haveli. Han gir oss en grei omvisning i noen av de finere haveliene i Mandawa. Kunnskapene hans om haveliene synes aa vaere noe begrenset, men spor vi ham om religion er han nesten ikke til aa stoppe. Han er ogsaa veldig bevisst paa indias kaster, og i et av haveliene forklarer han litt om den laveste kasten, shudras. En av tjenerne i huset er av denne kasten og han forklarer hvordan denne kasten ses paa (skal sees paa) som kraaker, underforstaatt at dette ogsaa er hans mening. Han demonstrer mer enn villig hvordan man skal snakke til disse menneskene: Han paakaller en av tjenernes oppmerksomhet, en som staar med hodet ned i et vaskevannsfat like der vi sitter i 1st. courtyard, og opp titter et, ha meg unnskyldt, rotete ansikt. "Look, you see? This is a crow. Let me demonstrate how we talk to this people..." -Og ut kommer noen "kraakelyder, etterfulgt av en god latter. Den stakkars tjeneren ser unnskyldende ned og til siden for han forlater oss for aa fortsette sitt arbeid med aa rense avlopsrorerne. Kastesystemet aander fremdeles i Hindistan...
En annenting som en interessant med de mange veggmaleriene i haveliene er de som ikke handler om religion, men om det som ble sett paa som verden utenfor India den gangen de ble malt fremtiden og drommene. Her er malerier av lokomotiver, biler, store baater, og kanskje mest fascinerende av dem alle, flyene. Ofte hadde ikke kunstnerne sett disse tingene selv saa de malte etter bilder, eller paa magefolelsen ifht beskrivelser de har faatt av andre som har sett denne "staalfuglen". Resutatet kan bl.a. bli en slags blanding av en "flygemaskin" med vinger og en varmluftsballong, men uten ballong. Ildstedet er elegant plassert under vingen:-)

Vi forlater Mandawa, det vil si Raj, Toni og jeg gjor det. Det siste stedet Rune forlot var Jaisalmer. Siden da har han stort sett ligget i ro og ikke sett annet enn hotellrommets fire vegger. Daarlig form!

Veien fra Mandawa til Alwar denne dagen synes alt annet forutsigbar. Raj sliter med aa finne frem og veiene er horrible. At Raj, som allerede har jobbet som sjaafor paa disse veiene i 12 aar ikke har prolaps er for meg helt uforstaaelig. Ryggene til blekansiktene jamrer seg. Kjoreturens hoydepunkt blir en stopp i en liten landsby hvor vi skal kjope noen gaver til familien til Raj. De har aapenbart sett faa utgaver av vaart eksemplar av menneskeheten. Det tar ikke mer enn et minutt for vi er omringet av 40-50 mennesker som stirrer oss i senk. Butikkeierne maa jage dem ut av butikken for at vi skal kunne manovrere fritt. Vi kan ikke annet enn aa nyte oppmerksomheten og smile. Og et smil er ikke overraskene nokkelen til aa faa et smil tilbake. "Jo mai flend..."

Alwar er i folge Raj ikke saa forurenset og bizzi som Dehli. Jeg skjonner ikke hva han snakker om... Alwar lukter fjos, kloakk og eksos. Vi tar inn paa et kasus av et Hostel: China Town (...) og gjor oss klare for aaa spise middag sammen med Raj, kona hans Mira (31) og sonnen Paras (6) hjemme hos dem. Paa snaue 30 kavadrat bor familien paa tre. Fjerdemann er paa vei. Vi krabber opp i sofaen, lirker inn et plastikkbord og to stoler, og ser man det, det ble plass til alle sammen. Til middag faar vi ris med lok og kummin, dal, youghurt, chapati og hakket tomat og lok. Godt! Gjestene spiser forst, etterfulgt av Raj og Paras. Til slutt spiser Mira. Huset til Raj er et rom som bruker som stue, soverom, oppholdsrom etc. Utenfor det er det et gaardsrom paa kanskje 5 kvm, et lite (!) krypinn av et kjokken og et toalett bak et forheng.

Vi tre paa tur laaser oss ydmykt inn paa vaart opphetede og mokkete hotellrom som er paa storrelsen med huset til Raj. Vi har utvidet horisonten ennaa et hakk og skal love aa ikke sporre om for mye naar vi kommer hjem til vaar egen leilighet, selv ikke her paa Hostel China Town...

ONSDAG 25/03-2010 ALWAR

Vi sender litt innkjopt haandvaerk fra Rajasthan hjem til Norge og kjoper cd'n med Adnan Sami, som heter Tera Chera (Ansiktet Ditt) som har gaatt varm i kasettspilleren til Raj under turen vaar rundt i Rajasthan. Raj viser stolt frem Alwar City Palace. Vi henger mer paa som daukjott. Nok palasser og den slags naa... Men vi har en hyggelig stund, liggende paa ryggkulen ved en liten innsjo bak palasset og slumre i skyggen. Paras er paa fotosafari med kameraet til Rune. Rune folger spent med.

Vi spiser lunsj hjemm hos Raj og faar servert turens beste maaltid til naa. Potet og blomkaals masala, youghurt, ris med erter, tomat og slangeagurk, dal og chapati, vann og Limca (sitronbrus). Vi spiser oss gode og mette. Det detter ut av Rune at han er litt trott, og 30 sekunder etter staar klappsenga klar, og 4 minutter seinere sover Rune og Paras side om side paa den smale senga. Paras ligger aa sutter paa en 10-rupi seddel i sovne som han har faat av pappa. Sote er de begge to der de ligger og sover.
Jeg faar prove sikh-"kostymet" til Raj og med bestefarsgamle sverd lager vi en foto-session og tar bilder til albumet vaart, "Happy Travelling". Moro. Morrrro!

Vi planlegger aa se solnedgangen fra fortet som troner majestetisk i aasiden over Alwar. Paa vei opp de 650 meterne flakser det paafulger rundt oss paa veien. Det er mange av dem her. Jeg visste ikke at paafulger kunne fly, men det kan de, og for meg ser de ut som skapninger fra en fantasiverden naar de bretter den fargesrike stjerten, som ofte inneholder noen striper med sterk orange-farge, strekker hodet med den saeregne "hanekammen" frem og hviler i lufta. Etter aa sett Alwar "by day" bli til "by night" gjor Rune og jeg en spennende mur-vandring i morket langs den ytre delen av fortifikasjonen. Paa yttersiden gaar det stupbratt ned i noen lyskastere som sender et gult spokelsesaktig lys opp langs muren, og paa flaggermusene som lurer paa hvem vi er. Paa vei tilbake er alle paafulgene erstattet med Summerdeer, et hjortedyr. Nydelige dyr, men som desverre synes underernaerte.

Kl 22:30 sier vi et folelsesladet farvel med vaar sjaafor og venn, Raj Singh, og gaar ombord paa toget og Sleeper, 2nd class som skal ta oss til Jalandhar og vaar norske venn Mukhtiar Singh. Vi kjorer slalaam og lirker oss frem innover i en morkalgt sovekupe der lyden av indiske "tommermenn", "eksos-kols-hoste" lager muzak til torre og sprukne indiske bein som stikker ut fra sengebriskene. Vi finner vaar plass, og dunker og tuter oss ut av Rajasthan og inn i Punjab.