ALEPPO 1

TIRSDAG 02.02.2010

Staar opp sammen med Dissa 06:00 og han dropper meg av paa en caravan-transfer langs motorveien. I folge Dissa skal det gaa en buss mot Aleppo (A) herfra. Jeg spor etter bussen til A, men ingen klarer aa gi meg et fornuftig svar. Da de til slutt finner ut at jeg ikke vil kjope noe av dem, bare komme meg paa en buss, innrommer de at de vet vhor bussen gaar fra og jeg blir vist videre til en annen stasjon. Jeg faar skyss med en VIP-buss :-) til A. Grunnen til at jeg dro til A saa tidlig var for aa booke billetten med toget til Iran, men den skulle vise seg aa ikke vaere mulig. "Mot opp paa mandag og skriv deg paa liste". Paa vei ned til sentrum er det som vanlig ikke mangel paa nysgjerrige folk som vil hjelpe til. Faar nesten ikke gaa i fred. Jeg tar inn paa Hadani Hotel som kan tilby meg et renslig og pent SJOKKROSA rom med delt bad for 70,- NOK inklusive frokost. OK.

Resten av dagne bruker jeg paa aa gjore meg litt kjent i byen. Umiddelbart liker jeg A bedre enn Damascus. Mens D i stor grad ble (gjen-)reist av franskmenn paa tidlig 1900 tallet, baerer A tydelig prag av aa vaere seg selv fra gammelt av. Selv utenfor den som kalles gamlebyen baerer bebyggelsen preg av aaa vaere eldgammel, og med masse sjarm. De er ogsaa mer fremtredende i bybildet, tiggerne, folk (ikke faa) som vil pusse skoene dine og fattige folk som bare henger rundt. Paa en maate synes jeg aa merke at det er en by som ligger inntil Europa hvor mange mennesker har ankommet med et haap om aa komme videre en dag. Kanskje/kanskje ikke...

Jeg trasker rundt i gamlebyen somer herlig slubbete og ender til slutt opp i den delen av gamlebyen hvor haandverkerne jobber paa rekke og rad for harde livet. Plutselig blir jeg vinket inn i ei smie hvor svarte hender med brod i klypa finner veien til skaala med hommos. Litt etter en min hvite haand en del av sirkelen rundt matfatet og jeg bryter brod med i en liten familiebedrift som lager okser og hammere. Utenfor sitter en eller annen religios akademiker og loser verdensproblemer med en gammel pensjonert smed som folger opp tjenesten til etterkommerne.
Etterpaa er det duket for innforing i hvordan bestefar retter ut tre-skaftene, og sonnene reinskjaerer skaftene og sammen med barnebarna smir saa gnistene fyker. Det er paa nytt klart for pause i smia og denne gange er det chai (te) som skal serveres blekansiktetm, som synes hele oppholdet er en enestaaende opplevelse. Te, te og mer te... Jeg takker for oppvartningen og vandrer videre rundt The Citadel som er en enorm borgkonstruksjon paa toppen av en gedigen jordhaug i midten av gamlebyen. Den er stengt naar jeg passerer, men i dag holder det lenge aa se borgen i den orange kveldssola:-)

Paa vei tilbake til hotellet gaar ferden gjennom den velrenomerte bazaren i A. Jeg ser meg om etter noe og spise, og mens jeg staar der og ser litt sporrende ut blir jeg invitert til bords av en tyrkisk teppehandler som er paa handelsreise i Syria, og hans kolleger fra Syria. Jeg blir paaspandert et skikkelig herremaaltid fra en av bazarens beste griller, - bordet dekkes med grillet kylling, lammekebab, hommos og div andre smaaretter. Vi gasser oss skikkelig og fatene fylles paa etterhvert som de spises tomme. Jeg takker for maten, men for jeg faar lov aa gaa skal jeg ha leksjon i tepper i sjappa til araberen.
(...)
Jeg ringer Mohammad, som jeg motte paa busstasjonen i Homs, og spor om tilbudet om aa komme til han fortsatt staar ved lag. Det gjor det. I morgen gaar turen til Raqqa.